Moderne slaveri — slutten er i sikte!

«Et menneskes frihet er uløselig knyttet til universell frihet. Man kan ikke rokke ved det ene uten samtidig å sette det andre i fare.» Victor Schoelcher, Fransk Journalist Og Politiker, 1848.

«HVA er denne mørke siden ved mennesket som alltid har fått det til å forakte, undertvinge og nedverdige sine medmennesker?» spør redaktørene av bladet UNESCO Courier. «Og hva kommer det av at en slik forbrytelse mot menneskeheten har fått pågå ustraffet helt siden ideen om menneskerettigheter ble unnfanget?»

Svaret er sammensatt. Det er griskhet som gir næring til bruken av barn som billig arbeidskraft og til fenomenet gjeldsslaveri. Det er fattigdom og mangel på utdannelse som får skylden når jenter blir solgt til prostitusjon og tvangsekteskap. Det er religiøse normer og kulturelle forestillinger som ligger bak rituelt slaveri. Og i tilfellet med menn som reiser til Bangkok eller Manila på jakt etter unge aids-frie gutter eller jenter, er motivet ren og skjær seksuell perversitet og umoral. Alt dette hører hjemme i en verden der folk er «egenkjærlige, pengekjære, . . . uten naturlig hengivenhet, . . . uten selvkontroll, voldsomme,» slik det blir uttrykt av apostelen Paulus, en lovlærd i det første århundre. (2. Timoteus 3: 1—5) Det hører hjemme i en verden der ’det som er gjort krokete, ikke kan gjøres rett, og det som mangler, umulig kan telles,’ for å sitere statsmannen Salomo i gammel tid. — Forkynneren 1: 15.

En holdningsendring

Betyr dette at det ikke kan eller vil bli gjort noe for å gjøre endelig slutt på slaveriet — det være seg i dets tradisjonelle former eller i dets mer moderne former? Så visst ikke!

Kontoret for FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) omtaler slaveri som en «sinnstilstand» og tilføyer: «Selv når slaveri blir avskaffet, etterlater det spor. Det kan fortsette å eksistere som en sinnstilstand — hos ofrene og deres etterkommere og hos arvingene etter dem som utøvde det — lenge etter at det formelt sett har forsvunnet.»

Én måte å avskaffe slaveriet på kan derfor være å framkalle en ny tankegang — en holdningsendring — i verdensomfattende målestokk. Dette innebærer en ny type undervisning — å lære folk å elske hverandre og respektere hverandres  verdighet. Det innebærer å hjelpe folk til å fjerne griskheten fra sitt hjerte og å rette seg etter høye moralnormer. Hvem kan gi slik undervisning? OHCHR sier at «alle må bidra med sitt til en verdensorden som ikke lenger tolererer hensynsløs utnyttelse».

Tenk over det undervisningsprogrammet som er blitt gjennomført verden over av den kristne gruppen Jehovas vitner. Dette programmet har på en virkningsfull måte lært oppriktige mennesker at de ikke må tolerere eller se gjennom fingrene med hensynsløs utnyttelse. Gjennom det har millioner av mennesker i over 230 land lært å behandle alle sine medmennesker med verdighet. Hvorfor er dette programmet vellykket?

Fordi det er basert på Bibelen, en bok som er inspirert av menneskets Skaper. Det er en bok som forsvarer menneskers verdighet. Folk som har fått kunnskap fra Bibelen gjennom Jehovas vitners undervisningsprogram, lærer at vår Skaper, Jehova, er en Gud som selv har sin verdighet. (1. Krønikebok 16: 27) Han skjenker alle sine skapninger verdighet. Dette gjelder både menn og kvinner av alle raser, uten hensyn til sosial bakgrunn og økonomisk situasjon. — Se rammen «Menneskelig frihet og verdighet — fra hvilken kilde?»

Likhet og respekt for andres verdighet

Bibelen lærer at Gud «dannet av ett menneske enhver nasjon av mennesker til å bo på hele jordens overflate». (Apostlenes gjerninger 17: 26) Ingen kan derfor hevde at de er andre overlegne eller har rett til å  undertrykke noen av sine medmennesker. Folk som er villige til å lære, forstår etter hvert at «Gud ikke er partisk, men i enhver nasjon er den som frykter ham og øver rettferdighet, antagelig for ham». (Apostlenes gjerninger 10: 34, 35) De innser at Guds kjærlighet omfatter alle, ettersom det privilegium å stå i et nært forhold til ham er åpent for alle mennesker. Ja, «Gud elsket verden så høyt at han gav sin enbårne Sønn, for at enhver som viser tro på ham, ikke skal bli tilintetgjort, men ha evig liv». — Johannes 3: 16.

Denne undervisningen ut fra Bibelen har en dyptgående virkning på folks personlighet. Gjennom den kan deres hjerte og sinn bli «gjort fullstendig nye». (Efeserne 4: 22—24, Today’s English Version) Den ansporer dem til å behandle sine medmennesker med verdighet og respekt. De er fast bestemt på å «gjøre det som er godt, mot alle». (Galaterne 6: 10) Ingen kan være en sann kristen og samtidig delta i den hensynsløse utnyttelsen og undertrykkelsen av andre mennesker. Jehovas vitner er glade over å være et kristent samfunn som fungerer på samme måte som den kristne menighet i det første århundre, der ’det verken var jøde eller greker, og der det verken var slave eller fri. Alle var én i forening med Kristus Jesus’. — Galaterne 3: 28.

En forandring i styresett

Hvis det skal bli slutt på alle former for slaveri for bestandig, må det imidlertid finne sted en drastisk forandring i det menneskelige samfunn. Den internasjonale arbeidsorganisasjon sier at hvis det skal bli slutt på at mennesker utnytter hverandre, er det nødvendig «å forandre det miljøet som tillater og ser gjennom fingrene med» slik virksomhet. Internasjonale tiltak, internasjonalt samarbeid og engasjement fra verdenssamfunnets side er blant de videre forslagene som denne organisasjonen kommer med.

Dette forutsetter logisk nok at det finnes en makt som er i stand til å utøve et omfattende herredømme over jorden, en makt som er i stand til å sikre universell frihet. Boutros Boutros-Ghali, tidligere generalsekretær i FN, sa at de virkelige problemene som hjemsøker jorden, må løses «på et globalt nivå». Men det er ikke alle som er sikre på at noe slikt noen gang kan gjennomføres. Tidligere erfaring viser at mange mennesker med makt er for selviske og for opptatt av sine egne interesser og mål til å få i stand slikt internasjonalt samarbeid.

Likevel viser Bibelen — den samme boken som har lært millioner av mennesker å respektere sine medmenneskers verdighet — at Gud har til hensikt å opprette en slik verdensregjering. Bibelen inneholder mange løfter om en ny, rettferdig verden. (Jesaja 65: 17; 2. Peter 3: 13) Det er Guds hensikt å rense jorden for alle som ikke elsker Gud og sin neste. Gud har åpenbart sin hensikt, som går ut på at han skal opprette en verdensregjering som skal herske i rettferdighet over menneskene og jorden. Jesus sa at vi skulle be om denne regjeringens komme da han lærte oss det som vanligvis kalles Fadervår. — Matteus 6: 9, 10.

Utnyttelse av mennesker og enhver form for slaveri vil forsvinne under denne regjeringens styre, for Kongen Kristus skal herske «ved rett og ved rettferdighet». (Jesaja 9: 7) Under hans rettferdige styre vil de undertrykte bli frigjort. Bibelen sier om dette: «Han skal utfri den fattige som roper om hjelp, likeså den nødstilte og den som ingen hjelper har. Han skal synes synd på den ringe og den fattige, og de fattiges sjeler skal han frelse. Fra undertrykkelse og fra vold skal han gjenløse deres sjel.» — Salme 72: 12—14.

Hvis du lengter etter å få oppleve at det blir slutt på alle former for slaveri, vil vi oppfordre deg til å lære mer om Guds løfte om å opprette en slik frigjørende verdensregjering. Jehovas vitner der du bor, vil med glede hjelpe deg til å gjøre dette.

[Ramme på side 11]

MENNESKELIG FRIHET OG VERDIGHET — FRA HVILKEN KILDE?

Vi er alle født med et iboende ønske om å ha verdighet og frihet. Kofi Annan, FNs generalsekretær, gav uttrykk for følelser som er universelle, da han spurte: «Hvem kan benekte at vi alle ønsker oss et liv som er fritt for frykt, tortur og diskriminering? . . . Når har du hørt et fritt menneske kreve at det må bli slutt på friheten? Hvor har du hørt en slave argumentere for slaveriet?»

Slike oppfatninger kan neppe sies å være nye. Den romerske filosofen Seneca, som levde i det første århundre, avviste den tanke at noen er født til å være slaver. I Epistulae ad Lucilium (Brev til Lucilius) skrev han: «Tenk over at den mann du kaller din slave, er født av den samme sæd, har den samme gode himmel over seg, puster som du gjør, lever som du gjør, dør som du gjør!»

Imam Ali, som blir æret som den fjerde kalif etter Muhammed, sa at alle mennesker er «skapt jevnbyrdige». Sadi, en persisk dikter på 1200-tallet, erklærte: «Adams barn er hverandres lemmer og kommer i sin skapelse fra samme substans. Når verden påfører ett lem smerte, finner de andre lemmene ingen ro.»

Den historiske beretningen i Bibelen, som er inspirert av Gud, framhever at alle mennesker har sin verdighet. I beskrivelsen av menneskets skapelse sier 1. Mosebok 1: 27: «Gud gikk i gang med å skape mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det; til mann og kvinne skapte han dem.» Vår Skaper er en frihetens Gud. «Hvor Jehovas ånd er, er det frihet,» sa apostelen Paulus. (2. Korinter 3: 17) Ved å skape mennesket i sitt bilde og sin likhet skjenket Jehova alle mennesker et visst mål av selvrespekt og verdighet. Når han frigjør sin skapning fra «trelldommen under forgjengeligheten», vil han også sørge for at menneskene får oppleve slik frihet og verdighet for bestandig. — Romerne 8: 21.

[Bilde på side 9]

Alle har rett til frihet og et verdig liv

 [Bilder på side 10]

BIBELSK UNDERVISNING LÆRER FOLK Å RESPEKTERE ANDRES VERDIGHET OG GIR DEM HÅP OM EN FRAMTIDIG, NY VERDEN

En familie i Benin studerer Bibelen sammen

Skjønnheten til disse fossefallene i Blånilen i Etiopia utgjør et forhåndsglimt av det gjenopprettede paradis