«Noah — han vandret med Gud» — Hvordan videoen ble laget

«HAN snakker om den når han står opp om morgenen. Han ser den tre—fire ganger i løpet av dagen og enda en gang før han legger seg.» Hva beskriver denne moren i California? Sin to år gamle sønn og hans begeistring for videoen «Noah — han vandret med Gud» *. Hun tilføyer: «Når han er ute og leker, står han med hammeren sin i hånden og snakker om å bygge en livreddende ark.»

En annen mor skrev: «Jeg må gi dere en stor takk for all den innsatsen, tiden og omtanken som er lagt ned i videoen om Noah. Jeg har en sønn på tre år som husker praktisk talt hele videoen utenat, til og med lydeffektene! Det er favorittvideoen hans, og han spør om å få se den hver dag, to—tre ganger om dagen.»

En liten jente, Danielle, skrev: «Jeg liker den, og jeg har lyst til å leve sånn som Noah gjorde. Jeg håper dere lager flere videoer for barn.»

Det er selvsagt ikke gjort i en fei å lage videoer som gjengir bibelske beretninger. Hvorfor er det så tidkrevende?

Hvordan ble videoen om Noah laget?

Lenge før det ble filmet en eneste sekvens eller malt et eneste bilde, laget en manusforfatter et utkast til videoens handling, basert på den bibelske beretningen. Dette ble etter hvert til et bildemanus og deretter en dreiebok. Et bildemanus er en serie skisser som hjelper kunstnerne til å fastlegge rekkefølgen og utformingen av de forskjellige delene av en historie. Flere personer, deriblant kunstnerne, drøftet hvordan historien om Noah kunne fortelles — hvilke deler som egnet seg for skuespillere, og hvilke deler som det var best å gjengi ved hjelp av bilder. Når bestemte sekvenser blir framstilt av skuespillere, blir beretningen mer virkelig for et barn. På den måten er det lettere for barnet å forstå at Bibelen snakker om virkelige mennesker som tjente Jehova for flere tusen år siden. Hva var neste skritt i produksjonen?

Man valgte ut dem som skulle spille rollene som Noah og medlemmene av hans familie. Det ble laget kostymer til dem, og det ble bestemt hvordan fargesammensetningen skulle være i hver scene. Alt dette var det nødvendig å gjøre fordi tegnerne ikke kunne tegne og male Noah og hans kone og sønner og svigerdøtre før de visste hvordan skuespillerne så ut i kostymene sine. Bildene måtte stemme overens med scenene med skuespillere. Men hvor skulle man filme disse scenene?

Valget falt på Danmark, ettersom Selskapet Vakttårnets avdelingskontor i Danmark har dyktige rekvisittmakere og tilstrekkelig store lokaler til de nødvendige innendørsscenene. Det kom et filmteam fra audio/video-avdelingen ved Vakttårnets undervisningssenter i Patterson i staten New York for å gjøre opptakene, i samarbeid med danske filmfolk. Historien blir beskrevet av en forteller. Det har gjort det mye lettere å lage utgaver på andre språk, fordi man slipper å dubbe filmen, det vil si utstyre den med synkronisert oversatt tale, noe som er en komplisert prosess. Men hvordan utførte man det vanskelige arbeidet med å male bilder til filmen?

Bilder og et spesialkamera

Kunstnerne malte hundrevis av akvareller basert på det bildemanuset som var blitt laget av dem som hadde utformet historien. Dette var ikke nødvendigvis firkantete eller rektangulære bilder. I noen tilfeller var de buede eller ovale, avhengig av den kameravinkelen som skulle brukes. Ingen av bildene var større enn 56 × 76 centimeter, og de fleste var så små som 28 × 38 centimeter.

Det var nødvendig å bruke et spesielt, bevegelig kamera når man skulle filme bildene. For å få fram en tredimensjonal effekt ble bildene plassert i tre forskjellige avstander fra kameraet — forgrunn, mellomgrunn og  bakgrunn. På den måten kunne man filme oversiktsbilder mellom trær, mellom bena på en elefant eller mellom hva som helst annet som trengtes for å gi dybdevirkning. Kameraet ble styrt av en datamaskin og kunne panorere over et motiv eller zoome inn for å frambringe en spesiell effekt. Dette kan gi inntrykk av at motivet beveger seg, mens det i virkeligheten er kameraet som gjør det.

Selskapet Vakttårnet har verken ekspertise eller ressurser til å lage ekte animasjonsfilm, men kombinasjonen av scener med skuespillere og bruk av bilder utgjør et brukbart alternativ. Barn i alderen tre til tolv år, som er videoens målgruppe, har likt denne metoden. Og videoen viser tydelig hva man kan lære av Noahs eksempel. Spørsmålene på omslaget hjelper dessuten foreldre til å gjennomgå hovedpunktene i historien med barna sine.

Andre spesialeffekter, for eksempel det tiltagende regnskyllet under vannflommen, ble laget ved hjelp av datateknologi. Det er lett å se at det er investert mye tid og gjort en kreativ innsats i produksjonen av videoen om Noah.

Ettersom bibelske beretninger ikke forandrer seg, vil videoen «Noah — han vandret med Gud» alltid være aktuell og til hjelp i undervisningen av hver ny generasjon av barn. Både barn og foreldre har skrevet hundrevis av takkebrev der de ber om at det må bli laget flere videoer. En kvinne skrev: «Jeg er 50 år og oppdrog barna mine for lenge siden. Men jeg tror at det ville være til stor nytte for dagens småbarnsforeldre å ha et videobibliotek med bibelske beretninger.»

[Fotnote]

 [Illustrasjon/Bilde på side 25]

(Se den trykte publikasjonen)

Det spesielle kameraet beveger seg mens det gjør opptak, slik at bildene får liv

[Bilder på sidene 22 og 23]

Produksjonen begynte med bildemanuset

[Bilde på side 23]

De fleste scenene med skuespillere ble filmet i Danmark

 [Bilde på side 24]

Kunstnere tegnet og malte omkring 230 separate scener

[Bilde på side 25]

Redigering på datamaskin, spesialeffekter, en forteller, musikk og lyd gjorde videoen komplett