Vi betrakter verden

Eksotisk kjøtt til salgs

Trass i internasjonale lover som forbyr handel med kjøtt av flaggermus og bruk av slikt kjøtt til mat i Europa, blir dette solgt illegalt i britiske butikker og restauranter. «Det er virkelig bekymringsfullt at fredede flaggermusarter blir drept og importert i det skjulte, for ikke å snakke om at det kan være helsefarlig å spise kjøtt som ikke er kontrollert,» sier Richard Barnwell i Verdens Naturfond. I deler av Afrika har flaggermus av typen flygende hunder lenge vært en viktig matkilde, og i Malaysia og Indonesia har bestandene av noen av de sjeldneste artene av flygende hunder gått sterkt tilbake som følge av handelen med kjøtt av disse flaggermusene. På Seychellene betrakter man for øvrig flaggermus i karri som en delikatesse. London-avisen The Sunday Times melder imidlertid at flaggermus «ikke er de eneste truede dyreartene som er etterspurt i Europa». Restauranter i Brussel serverer kjøtt av sjimpanser.

Har du vanskelig for å sitte stille?

Man finner nervøse bevegelser hos omkring 15 prosent av befolkningen, sier den kanadiske avisen Globe and Mail. Ifølge forskere kan dette bestå i at man «tvinner håret rundt fingeren, støter foten lett mot gulvet, dingler med bena, plukker på fingerneglene og gjør lignende ting». Hva kommer dette av? Peggy Richter, som arbeider som psykiater i Toronto, mener at slike vanemessige bevegelser gir en viss trøst. Paul Kelly, som arbeider med klinisk psykologi, sier på den annen side at nervøse bevegelser skyldes spenninger og er en automatisk, ubevisst reaksjon som oppstår spontant for å hjelpe en ut av en stressende situasjon. Ifølge fagfolk kan man «lære å avbryte og med tiden bli kvitt uvanen ved hjelp av erstatningsterapi, som går ut på at man konsentrerer seg om noe annet når man blir oppmerksom på de nervøse bevegelsene,» sier avisen.

Hektet på cola?

Meksikanerne drikker gjennomsnittlig 160 liter cola i året, melder en meksikansk forening som arbeider med forbrukerspørsmål (Asociación Mexicana de Estudios para la Defensa del Consumidor). Hvert år blir det kjøpt cola for et beløp som er høyere enn det beløpet som blir brukt på de ti viktigste matvarene til sammen. Enkelte mener at det høye konsumet av slik leskedrikk er en av hovedårsakene til mangelfull ernæring i Mexico. Noen av colaens ingredienser kan hemme opptaket av kalsium og jern. Andre problemer som man antar har sammenheng med konsumet av cola, er nyrestein, tannråte, fedme og høyt blodtrykk og dessuten søvnløshet, magesår og angst. ’Før i tiden var vi et «maisfolk»,’ sier bladet Consumer’s Guide Magazine, ’men nå kan man si at vi er et «colafolk».’

En «rettferdig krig»?

«Krigen i Jugoslavia har vært årsak til sterk splittelse blant kirkesamfunnene, basert på tolkningen av den tradisjonelle forestillingen om en ’rettferdig krig’,» melder den franske avisen Le Monde. Tanken om en rettferdig krig (jus ad bellum) går tilbake til Augustin, som levde på 400-tallet. Ifølge Le Monde ble de «moralske» begrunnelsene for denne typen krig formulert slik av den senere katolske filosofen Thomas Aquinas: Det må finnes en «rettferdig sak», krigen må være «siste utvei», den krigførende må ha «legitim myndighet», og «bruken av våpen [må] ikke føre til mer skade og uorden enn det ondet som skal ryddes vekk». En ytterligere betingelse som ble føyd til på 1600-tallet, er «mulighet til å lykkes». De fleste kirkesamfunn avviser nå tanken om en «hellig krig», men de fortsetter å drøfte hva som skal regnes som en «rettferdig krig».

Seksuelt aktive ungdommer i Brasil

I Brasil får «33 prosent av jentene og 64 prosent av de unge guttene sin første seksuelle erfaring når de er mellom 14 og 19 år,» melder avisen O Estado de S. Paulo. I tillegg har tallet på brasilianske jenter mellom 15 og 19 år som debuterer seksuelt før ekteskapet, økt til det dobbelte på bare ti år. Ifølge demografen Elizabeth Ferraz har det funnet sted «en betydelig endring i synet på seksualitet». En annen undersøkelse viser for eksempel at 18 prosent av alle brasilianske ungdommer allerede har fått minst ett barn eller for tiden venter barn.

 Tidlig varsel

«Verden kan stå på terskelen til et tiår med ’superkatastrofer’,» melder bladet World Press Review og henviser til en artikkel i London-avisen Financial Times. Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåne-foreninger retter oppmerksomheten mot slike naturkatastrofer som sykloner og jordskjelv og påpeker at store befolkningsgrupper bor utsatt til. «Av verdens 50 raskest voksende byer ligger 40 i jordskjelvsoner, og halvparten av verdens befolkning bor i kystområder, som er sårbare for økninger i havnivået,» sier bladet. Et annet illevarslende tegn er at myndighetenes bevilgninger til nødhjelp har sunket i mange land, trass i at det inntreffer stadig flere katastrofer.

Oppjustert overslag over tallet på gener

Forskere har nylig oppjustert overslaget over tallet på gener i den menneskelige celle til 140 000, melder avisen The New York Times. Tidligere overslag varierte fra 50 000 til 100 000 menneskelige gener. Dette betyr at den menneskelige organisme er betydelig mer kompleks enn tidligere antatt. Genene gir kroppens celler instrukser om å koble aminosyrer sammen i rett rekkefølge for å bygge proteiner. Den solide oppjusteringen «viser klart hvor mye vi fremdeles har å lære om menneskenes genetiske programmer,» sier avisen.

Et nytt syn på helvete

I hundrevis av år har den katolske kirke lært at helvete er et sted der sjelene til onde mennesker lider evig pine. Men dette er det tydeligvis blitt en forandring på. Helvete «er ikke en straff man blir pålagt utenfra av Gud, men en videreføring av de premissene man selv har satt for dette liv,» sier pave Johannes Paul II ifølge avisen L’Osservatore Romano. Han sier også: «I stedet for å betegne et bokstavelig sted sikter helvete til den tilstand man kommer i når man frivillig og ugjenkallelig trekker seg vekk fra Gud, kilden til alt liv og all glede.» Han tilføyer at «evig fordømmelse» derfor ikke er Guds verk; det er snarere slik at man «stenger seg selv ute fra [Guds] kjærlighet».

Sunt å spasere

Å spasere hjelper deg ikke bare til å gå ned i vekt og føle mindre stress, men det bidrar også til å redusere «blodtrykket og risikoen for hjerteinfarkt,» sier Toronto-avisen The Globe and Mail. For å ta vare på helsen må man sette av en viss mengde tid til fysisk aktivitet. Hvor mye? «Hvis du spaserer i moderat tempo, bør du ifølge Canada’s Physical Activity Guide to Healthy Active Living bruke totalt 60 minutter om dagen — i perioder på minst 10 minutter.» Rask gange eller sykling i 30 til 60 minutter om dagen eller jogging i 20 til 30 minutter om dagen kan også hjelpe deg til å bevare helsen. Avisen anbefaler at man bruker lette sko som puster, som har bøyelige såler, som gir god støtte til fotbuen, som har bløte innleggssåler, og som har god plass til tærne.

Hvor trygt er det å være på sykehus?

«Pasienter på irske sykehus løper over ti prosents risiko for å pådra seg infeksjoner,» melder avisen The Irish Times. Sykehusinfeksjoner krever ekstra behandling og medfører lengre sykehusopphold. I gjennomsnitt kan en slik infeksjon koste 17 500 kroner å behandle og forlenge sykehusoppholdet med elleve dager hvis det er snakk om bakterier i blodet. Særlig bekymringsfulle er infeksjoner som skyldes «superbakterier». Disse blir «stadig mer motstandsdyktige mot et vidt spekter av antibiotika,» sier avisen. De som er mest sårbare for sykehusinfeksjoner, er «de eldre, de svært unge, de som tilbringer lange perioder på sykehus, [og] de som har slike underliggende kroniske plager som hjerteproblemer eller kronisk bronkitt».

En lang natt

«Majestetisk mørke.» Slik beskrev polarforskeren Fridtjof Nansen den nordnorske mørketiden, den tiden av året da solen ikke kommer opp over horisonten. I to måneder ser man bare et grårødt skjær noen få timer midt på dagen. Men det er ikke alle som hilser mørketiden velkommen. Ifølge den tyske avisen Ibbenbürener Volkszeitung lider 21,2 prosent av alle nordmenn som bor nord for polarsirkelen, av vinterdepresjon. Årsaken kan være mangel på melatonin, et hormon som produseres i hjernen. Det eneste botemidlet er lys. Det er likevel stadig flere turister som reiser til landet nord for polarsirkelen fordi de lokkes av det flimrende nordlyset, den funklende snøen i måneskinnet og det koselige lyset fra spredte tettsteder.