Hva er El Niño?

Da det vanligvis uttørkede elvefaret Apurímac i nærheten av Lima i Peru skylte bort praktisk talt alle Carmens eiendeler, sa hun trist: «Vi er mange som har opplevd noe slikt, veldig mange. Jeg er ikke den eneste.» Lenger nord falt det så mye nedbør at en del av Sechura-ørkenen, som ligger ved kysten, midlertidig ble forvandlet til Perus nest største innsjø, med en utstrekning på nærmere 5000 kvadratkilometer. Andre steder på jorden førte rekordstore flommer, kraftige sykloner og alvorlig tørke til hungersnød og pest og til storbranner, ødelagte avlinger og eiendommer og andre miljøødeleggelser. Hva var årsaken til alt dette? Mange peker på El Niño, som oppstod i det ekvatoriale stillebelte mot slutten av 1997 og varte i rundt åtte måneder.

Hva er egentlig El Niño? Hvordan oppstår dette fenomenet? Hvorfor får det så store ringvirkninger? Er det mulig å forutsi nøyaktig når det inntreffer neste gang, slik at man kanskje kan redusere skadene på liv og eiendom?

Det begynner med at vann blir varmet opp

«El Niño er strengt tatt bare den varme havstrømmen som opptrer utenfor kysten av Peru en gang mellom hvert andre og hvert sjuende år,» sier bladet Newsweek. I mer enn hundre år har sjøfolk langs kysten av Peru lagt merke til at vannet der blir varmet opp. Ettersom den varme havstrømmen vanligvis inntreffer ved juletider, har den fått navnet El Niño, det spanske uttrykket for «Jesusbarnet».

Når vannet langs kysten av Peru blir varmet opp, fører dette til økt nedbør i det området. Nedbørmengden bevirker at ørkenen blomstrer og buskapen trives. Ved store nedbørmengder blir det imidlertid flom i området. Og i havet hindrer det varme overflatevannet oppstrømningen av næringsrikt, kjøligere vann. Resultatet blir at mange sjødyr og også noen fugler forlater området for å søke etter føde andre steder. Virkningene av El Niño kan derfor merkes på steder som ligger langt unna Perus kyst. *

Forårsaket av vind og vann

Hva er det som forårsaker den unormale temperaturstigningen  i havet utenfor kysten av Peru? For å forstå dette må vi først ta i betraktning det kolossale kretsløpet som foregår i atmosfæren mellom den østlige og den vestlige delen av det tropiske Stillehavet. Når solen varmer opp overflatevannet vestpå, i nærheten av Indonesia og Australia, stiger den varme, fuktige luften opp i atmosfæren, slik at det dannes et lavtrykksområde ved vannoverflaten. Luften som stiger til værs, blir kjøligere og mister sin fuktighet, noe som gir regn i området. Den tørre luften blir drevet østover av vinder høyt oppe i atmosfæren. Samtidig avkjøles denne luften, og den begynner å synke når den kommer til Peru og Ecuador. Dette fører til at det dannes et høytrykksområde ved havoverflaten. I lav høyde driver de luftstrømmene som er kjent som passatvinder, så vestover tilbake mot Indonesia, og dermed er kretsløpet fullført.

Hvilken innvirkning har passatvindene på overflatetemperaturen i det tropiske Stillehavet? «Disse vindene oppfører seg normalt på samme måte som briser på en liten innsjø,» forteller bladet Newsweek. «De skyver varmt vann inn i det vestlige Stillehavet, med den følge at vannstanden er så mye som 60 centimeter høyere og overflatetemperaturen så mye som åtte grader celsius høyere der enn for eksempel ved Ecuador.» I det østlige Stillehavet strømmer næringsrikt, kjøligere vann opp, noe som får livsformene i havet til å trives. I normale år, det vil si i år som ikke er El Niño-år, er overflatetemperaturen altså lavere i det østlige enn i det vestlige Stillehavet.

Hvilke forandringer i atmosfæren fører til at det oppstår en El Niño? «Av årsaker som vitenskapsmennene ennå ikke forstår,» sier National Geographic, «skjer det med noen års mellomrom at passatvindene synker eller til og med forsvinner.» Når disse vindene stilner av, skyller de opphopede, varme vannmassene ved Indonesia tilbake mot øst, og dermed stiger overflatetemperaturen utenfor Peru og i andre østlige områder. Dette har igjen innvirkning på det atmosfæriske systemet. «Når vannet i det østlige tropiske Stillehavet blir varmet opp, fører  dette til at den normale sirkulasjonen svekkes, og at konveksjonssonen med kraftig nedbør beveger seg østover, fra den vestlige til den sentrale og den østlige delen av det tropiske Stillehavet,» sier et oppslagsverk. Dette får innvirkning på værmønstrene langs hele det ekvatoriale stillebelte.

Som en kampestein i en elv

El Niño kan også skape forandringer i værmønstrene langt unna havstrømmene i det tropiske Stillehavet. Hvordan? Ved hjelp av atmosfærens sirkulasjon. De vidtrekkende virkningene av en lokal forstyrrelse i atmosfærens sirkulasjon kan sammenlignes med at én kampestein midt i en elv kan bevirke at det dannes små bølger tvers over elven. De tykke regnskyene som stiger opp over det varme, tropiske havet, danner en kampesteinlignende hindring i atmosfæren som får innvirkning på værmønstrene tusenvis av kilometer borte.

På høyere breddegrader forsterker El Niño de kraftige, østgående vindene som kalles jetstrømmer, og får dem til å bevege seg vekk fra sitt normale leie. Det er jetstrømmene som driver de fleste uværssystemene på disse breddegradene. Og når jetstrømmene blir kraftigere eller slår om, kan de forsterke eller svekke værforhold som er normale for årstiden. For eksempel er El Niño-vintrer i deler av det nordlige USA som regel mildere enn normale vintrer, mens de i noen av USAs sørstater er fuktigere og kjøligere.

Er det mulig å forutsi en El Niño?

Normalt er det bare mulig å forutsi virkningene av et uvær noen dager i forveien. Er det samme tilfellet når det gjelder en El Niño? Nei. El Niño-varsler dreier seg ikke om kortvarige værforandringer, men om unormale værforhold over større områder i flere måneder om gangen. Og klimaforskernes innsats når det gjelder El Niño-varsler, har til dels vært vellykket.

Varslet om El Niños komme i 1997/98 ble for eksempel gitt i mai 1997, over seks måneder i forveien. Fordelt over hele det tropiske Stillehavet finnes det nå 70 instrumentbøyer som er forankret til havbunnen, og som registrerer vindforholdene ved havoverflaten samt vanntemperaturen ned til 500 meters dybde. Opplysningene fra instrumentbøyene blir brukt i databaserte varslingsmodeller.

Tidlige El Niño-varsler kan i høy grad hjelpe folk til å forberede seg på de ventede forandringene. Siden 1983 har El Niño-varsler i Peru for eksempel fått mange bønder til å satse på husdyr og nyttevekster som trives i fuktigere klima, mens yrkesfiskere midlertidig har sluttet med sitt vanlige fiske og gått over til å fiske reker, som den varme havstrømmen fører med seg. Ja, nøyaktig varsling og forberedende tiltak kan redusere både tapet av menneskeliv og de økonomiske omkostningene ved en El Niño.

Klimaforskningen bekrefter nøyaktigheten av disse inspirerte ordene som kong Salomo i det gamle Israel skrev ned for omkring 3000 år siden: «Vinden går mot sør, og den kretser rundt mot nord. Rundt og rundt kretser den stadig, ja, rett til sine kretsløp vender vinden tilbake.» (Forkynneren 1: 6) I vår tid har man lært mye om værmønstre ved å studere luftstrømmer og havstrømmer. La oss dra nytte av denne kunnskapen ved å gi akt på varsler om slike fenomener som El Niño.

[Fotnote]

[Ramme på side 27]

EL NIÑOS HERJINGER

■ 1525: Tidligste historiske vitnesbyrd om en El Niño i Peru.

■ 1789—93: El Niño krevde over 600 000 menneskeliv i India og var årsak til alvorlig hungersnød i det sørlige Afrika.

■ 1982/83: Denne El Niño, som gjorde seg sterkest gjeldende i tropiske områder, krevde over 2000 menneskeliv, og de materielle skadene beløp seg til over 100 milliarder kroner.

■ 1990—95: Tre uvær etter hverandre utgjorde til sammen en av de lengste El Niño-episodene man har opptegnelser om.

■ 1997/98: For første gang ble det gitt stort sett treffsikre, regionale varsler om flom og tørke i forbindelse med en El Niño. Ikke desto mindre gikk omkring 2100 menneskeliv tapt, og skadeoppgjørene for verden som helhet beløp seg til over 260 milliarder kroner.

[Oversikt/kart på sidene 24 og 25]

(Se den trykte publikasjonen)

 NORMALT

Normal sirkulasjon i Stillehavet

Sterke passatvinder

Varmt havvann

Kaldt havvann

EL NIÑO

Jetstrømmene skifter retning

Svake passatvinder

Varmt vann strømmer østover

Varmere eller tørrere enn vanlig

Kjøligere eller fuktigere enn vanlig

[Oversikt/bilder på side 26]

(Se den trykte publikasjonen)

EL NIÑO

De røde feltene på jordkloden ovenfor står for vanntemperaturer som er mye høyere enn normalt

NORMALT

Varmt vann hoper seg opp i den vestlige delen av Stillehavet, noe som muliggjør oppstrømning av næringsrikt, kjøligere vann i den østlige delen

EL NIÑO

Svake passatvinder gjør det mulig for den varme havstrømmen å bevege seg østover igjen, og dermed hindres oppstrømningen av kjøligere vann

[Bilder på sidene 24 og 25]

PERU

Sechura-ørkenen er oversvømt

MEXICO

Orkanen Linda

CALIFORNIA

Leirskred

[Rettigheter]

Sidene 24, 25, fra venstre mot høyre: Fotografía por Beatrice Velarde; bilde laget av Laboratory for Atmospheres, NASA Goddard Space Flight Center; FEMA-foto av Dave Gatley