Når kjærligheten er blind

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I SPANIA

TENK deg at du var svært nærsynt og på frierføtter, og at mulige kandidater bare våget seg ut etter mørkets frambrudd. Keiserpåfugløyehannen befinner seg i denne vanskelige situasjonen. Men dette elegante insektet har visse særtrekk som gjør denne durable utfordringen mindre avskrekkende.

I sommermånedene er den vordende frieren en fet larve som propper i seg all den maten han finner. Våren etter bryter han seg ut av sin puppe, og da har denne strålende nattsommerfuglen så mye mat lagret i seg at det holder hele hans korte liv.

Med matproblemet ute av verden kan keiserpåfugløyet konsentrere seg om å finne en make. Men hadde det ikke vært for en nyttig innretning som han har, ville det være like vanskelig å finne en hunn i måneskinnet som å finne en nål i en høystakk.

På nattsommerfuglens bitte lille hode stikker det ut to antenner som ligner fine bregner. Disse små, fjærformede antennene er kanskje de mest avanserte luktdetektorer som finnes på jorden. De er dessuten så fininnstilt at de kan oppfatte det minste spor av et feromon, eller en «parfyme», som hunnen mer enn villig skiller ut.

Det kan nok være langt mellom hunnene, men det sterke feromonet fungerer nærmest som et luktefyrtårn. Hannens antenner er så følsomme at de kan fornemme en hunn på omkring elleve kilometers avstand. Alle hindringer er nå overvunnet, og hannen møter endelig hunnen, sitt motstykke. Det gjør ikke noe at kjærligheten er blind i insektenes verden — i hvert fall ikke i dette tilfellet.

I Guds skaperverk finnes det en overflod av slike fascinerende detaljer og enestående konstruksjoner! Salmisten skrev: «Hvor mange dine gjerninger er, Jehova! Alle har du gjort i visdom.» — Salme 104: 24.

[Bilderettigheter på side 10]

© A.R. Pittaway