Var moralen bedre før?

HVIS du spør historikere om folks moral i dag er bedre eller dårligere enn den var før i tiden, vil noen av dem kanskje svare at det er vanskelig å sammenligne folks moral i to forskjellige tidsperioder. De mener kanskje at hver tidsalder må bedømmes ut fra sine egne omstendigheter.

Tenk for eksempel på utviklingen av voldsforbrytelser i Europa siden 1500-tallet. Mord var ikke så uvanlig for 400 år siden. Folk tok ofte loven i sin egen hånd, og det var ganske vanlig med blodige feider.

Ikke desto mindre skriver historikerne Arne Jarrick og Johan Söderberg i boken Människovärdet och makten at perioden mellom 1600 og 1850 noen steder var «kjennetegnet av virkelig sivilisering av samfunnslivet». Folk var blitt flinkere til å ta hensyn til andres behov — de viste større empati. Andre historikere sier for eksempel at tyveri og skadeverk var mye mindre vanlig på 1500-tallet enn det er i dag. Det fantes ikke mange organiserte gjenger av tyver, spesielt ikke blant befolkningen på landsbygda.

Det eksisterte riktignok slavehandel som resulterte i noen av de alvorligste forbrytelser i historien. Europeiske handelsmenn kidnappet mennesker i Afrika, og millioner av disse slavene ble utsatt for brutal behandling i de landene de ble sendt til.

Når vi ser tilbake på de siste århundrer, vil vi sannsynligvis, hvis vi betrakter det i et historisk perspektiv, oppdage at visse ting er blitt bedre, mens andre er blitt verre. Men noe som var helt annerledes og svært alvorlig — ja som savner sidestykke — har skjedd på 1900-tallet og skjer fortsatt.

Et vendepunkt på 1900-tallet

Historikerne Jarrick og Söderberg sier: «På 1930-tallet begynte kurven for drap enda en gang å stige, og den trenden har dessverre fortsatt i det godt og vel halve århundre som har gått siden da.»

Ifølge mange kommentatorer ble moralen sterkt svekket på 1900-tallet. I en avhandling om moralfilosofi sies det: «Man kan tydelig se at samfunnets syn på sex og på hva som er moralsk akseptabelt,  har forandret seg mye i løpet av de siste 30—40 årene — fra at samfunnet ved hjelp av strenge regler gjorde det klart hva som er moralsk riktig, til et mer fritt og individualistisk syn.»

Dette betyr at de fleste nå føler at de selv kan bestemme hva som er akseptabelt når det gjelder sex og moral. Avhandlingen illustrerer dette ved å anføre en amerikansk statistikk som viser at i 1960 var bare 5,3 prosent av de barna som ble født i USA det året, født utenfor ekteskap. I 1990 var tallet kommet opp i 28 prosent.

Den amerikanske senatoren Joe Lieberman omtalte i en forelesning ved Notre Dame universitet vår tids moral som et «tomrom når det gjelder verdier . . . hvor de tradisjonelle oppfatninger av hva som er rett, og hva som er galt, gradvis er blitt undergravd». Ifølge Lieberman har dette fenomenet «vært under oppseiling i det meste av to generasjoner».

Sekularisering

Hva sier historikere og andre analytikere har vært årsaken til denne bemerkelsesverdige utviklingen på 1900-tallet? «En av de mest betydningsfulle forandringene i samfunnet i de to siste århundrer er sekulariseringen,» forklarer boken Människovärdet och makten. Sekulariseringen innebar at «enkeltmennesket skulle få anledning til å innta sitt eget standpunkt på forskjellige områder. Denne tanken . . . har sitt utspring blant opplysningstidens filosofer på 1700-tallet, som var de første til . . . å forkaste Bibelen som den eneste kilde til sannhet». Det er derfor folk ikke lenger så mye som tidligere ser hen til religionen, spesielt ikke til kristenhetens religionssamfunn, for å få moralsk veiledning.

Men hvorfor gikk det over 200 år før en filosofi som ble formulert på 1700-tallet, slo igjennom? «Disse ideene bredte seg ikke så lett til offentligheten,» sier den ovennevnte boken. «Bevegelsen i retning av sekularisering gikk langsomt.»

Selv om tendensen til å oppgi tradisjonelle moralnormer og kristne verdinormer har gått sakte i løpet av de siste 200 årene, har den akselerert voldsomt på 1900-tallet. Det har særlig vært tilfellet i de siste tiårene. Hvorfor?

Selviskhet og griskhet

En sterkt medvirkende årsak er den hurtige teknologiske og økonomiske utviklingen i samfunnet på 1900-tallet. En artikkel i det tyske bladet Die Zeit sa at vi lever i en «dynamisk epoke og ikke, som i tidligere århundrer, i en verden som står stille». Artikkelen forklarte at dette har ført til et system med markedsøkonomi som er basert på konkurranse og drives av selviskhet.

 Artikkelen sa videre: «Ingenting kan stoppe denne selviskheten. I kjølvannet av den følger både den brutalitet som preger vår hverdag, og korrupsjon, som i mange land har nådd helt opp i regjeringen. Folk tenker på seg selv og på hvordan de i størst mulig grad kan få tilfredsstilt sine lyster.»

Sosiologen Robert Wuthnow ved Princeton universitet i USA har på bakgrunn av en grundig spørreundersøkelse funnet at amerikanerne i dag er mer fiksert på penger enn de var for en generasjon siden. Ifølge denne undersøkelsen er det «mange amerikanere som frykter at lengselen etter penger har overskygget andre verdier, for eksempel menneskers respekt for hverandre, ærlighet på jobben og det å delta i samfunnsaktiviteter».

Griskheten i samfunnet har tiltatt ytterligere fordi mange personer i ledende stillinger bevilger seg selv store lønnstillegg og lukrative pensjonsordninger, mens de maner de ansatte til å vise moderasjon i sine lønnskrav. «Problemet med jakten på profitt blant næringslivsledere er at en slik holdning smitter, og at den bidrar til å senke den moralske terskel blant folk i sin alminnelighet,» skriver Kjell Ove Nilsson, som er dosent i etikk og direktør for teologi ved Sveriges kristne råd. «Det har naturligvis en ødeleggende virkning på moralen — både i samfunnet og på det personlige plan.»

Mediekulturen

En annen vesentlig faktor som har bidratt til at moralen har sunket så raskt i siste halvdel av 1900-tallet, er mediekulturen. Den amerikanske senatoren Joe Lieberman sier: «De nye formidlerne av verdinormer er TV-produsentene, filmmagnatene, moteannonsørene, gangsta-rapperne og en vrimmel av andre aktører innen det elektroniske mediekulturkomplekset. Disse trendsetterne øver en ytterst sterk innflytelse på kulturen vår og spesielt på barna, og de har ofte liten eller ingen ansvarsfølelse når det gjelder de skadelige verdinormer de formidler.»

Som eksempel nevner Lieberman en plate med et heavy metal-band som kaller  seg Cannibal Corpse. Vokalistene beskriver i detalj hvordan en kvinne blir truet med kniv og voldtatt. Han og en kollega bad innstendig plateselskapet om å trekke tilbake denne platen, men til ingen nytte, ifølge Lieberman.

Ansvarsbevisste foreldre i vår tid kjemper derfor en innbitt kamp mot mediekulturen om hvem som skal få påvirke og oppdra barna deres. Men hva med familier hvor foreldrene ikke engasjerer seg så mye? «I slike tilfeller er [medie]kulturen den ubestridte normgiver, og barnets oppfatning av hva som er rett, og hva som er galt, og hva det skal prioritere i livet, formes i første rekke av det som det lærer gjennom TV, kino og CD-spilleren,» sier Lieberman. Og senere har også Internett kommet til.

«Tilbake til steinalderen moralsk sett»

Hvordan kommer virkningene av denne negative innflytelsen til uttrykk blant unge mennesker? Jo, blant annet ved at flere barn og tenåringer i de senere år har begått grusomme voldshandlinger mot andre barn og mot voksne.

I 1998 fant det sted en sjokkerende hendelse i Sverige. To gutter, fem og sju år gamle, kvalte en fire år gammel lekekamerat! Det var mange som spurte: Har ikke barn en innebygd sperre som sier stopp når de er i ferd med å gå for langt? En barne- og ungdomspsykiater sa treffende: «En sperre mot å gå for langt er noe som må læres. . . . Det kan ha noe å gjøre med . . . hvilke forbilder barna har, og hva de lærer av de voksne rundt seg.»

Et lignende fenomen gjør seg gjeldende blant voldsforbrytere. Ifølge Sten Levander, som er professor i psykiatri i Sverige, er mellom 15 og 20 prosent av alle fengslede personer i dag psykopater — mennesker som er ekstremt selvsentrert, som mangler empati, og som ikke kan eller ikke vil forstå hva som er rett, og hva som er galt. Observatører har lagt merke til at selv barn og unge som ser ut til å være normale, kan ha en avstumpet moralfølelse. «Vi er blitt kastet tilbake til steinalderen moralsk sett,» sier Christina Hoff Sommers, som er professor i filosofi. Hun har lagt merke til at når hennes unge studenter får spørsmål om hva som er rett, og hva som er galt, blir de fleste svært usikre. Deretter svarer de at det ikke finnes noe slikt som rett eller galt. De mener at hver enkelt selv må bestemme hva som er best i deres tilfelle.

Mange av studentene hennes har i den senere tid hatt innvendinger mot den oppfatning at et menneskeliv er spesielt og verdifullt. Da de for eksempel ble spurt om hvem de ville redde hvis de måtte velge mellom å redde livet til kjæledyret sitt og livet til et medmenneske som de ikke kjente, svarte mange at de ville ha valgt å redde dyret.

«Problemet er ikke at unge mennesker er uvitende, mistroiske, grusomme eller upålitelige,» sier professor Sommers. «For å si det rett ut: De har ikke noe begrep om hva som er rett, og hva som er galt.» Hun mener at mange unge i dag setter spørsmålstegn ved om det i det hele tatt finnes en norm for hva som er rett, og hva som er galt, og at denne holdningen utgjør en av de største truslene mot samfunnet.

Det er derfor en kjensgjerning at moralen i vår tid blir undergravd. Mange frykter at det kan få alvorlige konsekvenser. Artikkelen i Die Zeit, som det ble henvist til tidligere, sier at dagens frie markedsøkonomi gradvis kan «forfalle og kanskje en dag bryte sammen, slik det sosialistiske system nylig gjorde».

Hva betyr alt dette? Og hva slags framtid går vi i møte?

[Bilder på sidene 6 og 7]

«De nye formidlerne av verdinormer er TV-produsentene, filmmagnatene, moteannonsørene, gangsta-rapperne . . .»