En seilskipsfestival
En seilskipsfestival
AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I FRANKRIKE
I JULI 1999 VAR MANGE AV VERDENS FLOTTESTE SEILSKIP SAMLET TIL DEN STORSLÅTTE FESTIVALEN L’ARMADA DU SIÈCLE (ÅRHUNDRETS ARMADA) VED BYEN ROUEN I NORD-FRANKRIKE. LANGS DET SJU KILOMETER LANGE KAIANLEGGET SOM VAR KLARGJORT FOR ANLEDNINGEN, LÅ DET 30 STORE SEILSKIP FORTØYD.
Dette arrangementet ble annonsert som «årtusenets maritime festival». Konserter, fyrverkerier, maritime arrangementer og utstillinger av maritime malerier og fotografier stod på programmet under festivalen.
Fredag den 9. juli var det seilskipenes imponerende ankomst som stod i fokus. De neste ti dagene strømmet det millioner av besøkende fra Frankrike og andre europeiske land til kaiområdene.
Noen av skipene — for eksempel «Dar Młodziezy» (Polen), «Khersones» (Ukraina), «Statsraad Lehmkuhl» (Norge) og «Libertad» (Argentina) — er sjøfarende giganter som er 100 meter lange, og hvor de høyeste mastene rager 50 meter over vannflaten.
Seilskip fra 16 land var til stede, deriblant fra Belgia, Irland, Portugal, Russland, Tyskland, Uruguay og Venezuela. Nederland var det landet som var representert med flest skip, i alt seks. Blant disse var den flotte tremastede barken «Europa» og den gamle «Oosterschelde», en tremastet toppseilskonnert som ble sjøsatt i 1918, og som pleide å frakte trematerialer, saltet sild, leire, kornprodukter, høy og frukt mellom Afrika, middelhavsområdet og Nord-Europa.
På Armada-festivalen fikk de besøkende en ypperlig anledning til å tilfredsstille sin nysgjerrighet. Landgangene var lagt ned, og alle kunne lett komme seg om bord og se seg om uten at det kostet noe.
Noen av skipene har vært med i filmer. Det norske skipet «Christian Radich» hadde for eksempel en stor rolle i filmen «Windjammer» fra 1958. Det gamle treskipet «Kaskelot» («spermasetthval» på dansk) har vært med i flere filmer, innbefattet den franske filmen «Beaumarchais l’insolent» og en nyinnspilling av «Skatten på sjørøverøya».
Den polske tremasteren «Iskra» er enestående på den måten at de tre mastene har forskjellige rigger. Fokkemasten er skværrigget, stormasten har en gaffelrigg (trapesformet rigg) og mesanmasten har et bermudaseil (trekantseil).
Noen av de gamle skipene som var i Rouen, var blitt reddet fra en våt grav. Målbevisste entusiaster hadde for eksempel restaurert det uruguayanske skipet «Capitán Miranda», og dette praktfulle fartøyet var dermed blitt berget. Skipet «Étoile Molène», som sank tidlig i 1980-årene utenfor havnebyen Douarnenez i Bretagne, ble hevet og fikk nytt liv, takket være mye kjærlig omsorg.
En lokal forening for radioamatører bestemte seg for at den under festivalen ville prøve å opprette radioforbindelse mellom skipet «Mir» og den russiske romstasjonen «Mir», som går i bane rundt jorden. Den 17. juli kl. 22.27 ble det endelig oppnådd kontakt mellom det tremastede skipet og dets «søsterskip» i verdensrommet. Kaptein Zorokhov kunne snakke med stasjonssjef Afanasjev, som befant seg på romstasjonen 350 kilometer over Zorokhov.
Armada-festivalen nådde sitt høydepunkt søndag den 18. juli da skipene seilte etter hverandre nedover Seinen, fra Rouen til det åpne hav. Flere hundre tusen mennesker som hadde stilt seg opp langs den 120 kilometer lange ruten, vinket til mannskapene etter hvert som skipene passerte gamle normanniske landsbyer, klostre og chateauer.
De praktfulle seilskipene drog så for å være med i en regatta, en film eller i en annen festival i en fjern havneby. Havneområdet i Rouen vendte tilbake til sitt normale liv. Men byen kommer ikke til å glemme at den i hvert fall for ti dager var møteplass for den seilførende verden.
[Kart/bilder på side 10]
(Se den trykte publikasjonen)
Honfleur
Seinen
Rouen
[Rettigheter]
Kart på sidene 10, 17 og 31: Mountain High Maps® Copyright © 1997 Digital Wisdom, Inc.
[Bilde på side 10]
Den meksikanske tremastede barken «Cuauhtemoc»
[Bilde på side 10]
Ærverdige «Étoile Molène» ble reddet fra en våt grav
[Rettigheter]
© GAUTHIER MARINES/Photo Jo Gauthier
[Bilde på side 10]
Et maleri av havnen i Rouen fra 1855, da seilskip trafikkerte Seinen
[Rettigheter]
Charles-Louis Mozin, Port de Rouen, vue générale © Rouen, Musée des Beaux-Arts
[Bilde på side 11]
Rouen, «de hundre spirs by», ble til en skog av master
[Rettigheter]
© GAUTHIER MARINES/ Photo Jo Gauthier