Hva Bibelen sier

Hvordan man kan mestre fortvilelse

ALLE mennesker kan bli rammet av fortvilelse, i det minste til en viss grad. Men for noen blir fortvilelsen så stor at det virker som døden er å foretrekke framfor livet.

Bibelen viser at selv ikke trofaste tjenere for Gud blir spart for problemer og påkjenninger som kan gjøre dem fortvilt. Tenk for eksempel på Elia og Job, som begge stod i et godt forhold til Gud. Etter at Elia hadde flyktet for livet for å unnslippe den onde dronning Jesabel, «begynte [han] å be [Jehova] om at hans sjel måtte dø». (1. Kongebok 19: 1—4) Den rettskafne mannen Job opplevde en rekke tragedier. Han fikk blant annet en motbydelig sykdom, og han mistet ti barn. (Job 1: 13—19; 2: 7, 8) Hans fortvilelse fikk ham til å si: «Heller døden enn disse smerter!» (Job 7: 15, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85) Det er tydelig at disse trofaste Guds menn var dypt bekymret.

For noen i dag kan det være alderdomssvakheter, tap av en ektefelle eller alvorlige økonomiske problemer som fører til fortvilelse. For andre kan vedvarende stress, familieproblemer eller langvarige virkninger etter en traumatisk opplevelse få dem til å føle det som om de bakser midt ute på havet, og at hver bølge gjør det vanskeligere å komme i land. En mann sa: «Man føler at man ikke er noe verd — som om ingen kommer til å merke det når man en dag er borte. Til tider er ensomhetsfølelsen ikke til å holde ut.»

Noen ganger forandrer omstendighetene seg til det bedre og reduserer det voldsomme presset. Men hva om omstendighetene ikke forandrer seg? Hvordan kan Bibelen hjelpe oss til å mestre fortvilelse?

Bibelen kan være til hjelp

Jehova hadde evne og makt til å holde Elia og Job oppe under deres vanskeligheter.  (1. Kongebok 19: 10—12; Job 42: 1—6) Det er virkelig oppmuntrende for oss å være klar over dette. Bibelen sier: «Gud er for oss en tilflukt og styrke, en hjelp som i trengsler er lett å finne.» (Salme 46: 1; 55: 22) Vi kan føle oss så fortvilt at det helt tar motet fra oss, men Jehova lover at han ’vil ha et fast grep om oss med sin rettferdighets høyre hånd’. (Jesaja 41: 10) Hvordan kan vi benytte oss av denne hjelpen?

Bibelen sier at ved bønn skal ’Guds fred, som overgår all tanke, vokte våre hjerter og våre forstandsevner ved Kristus Jesus’. (Filipperne 4: 6, 7) Når vi er helt ute av oss, ser vi kanskje ingen løsning på problemet. Men hvis vi er «vedholdende i bønnen», kan Jehova vokte vårt hjerte og sinn og gi oss den styrke vi trenger for å holde ut. — Romerne 12: 12; Jesaja 40: 28—31; 2. Korinter 1: 3, 4; Filipperne 4: 13.

Det vil være nyttig for oss å være konkrete når vi ber. Det kan riktignok være vanskelig å få uttrykt våre tanker i ord, men vi bør føle oss fri til å fortelle Jehova hva vi føler, og hva vi tror er årsaken til problemet. Vi trenger å be til ham om å få den styrke som skal til for å holde oss oppe hver dag. Vi har fått denne forsikringen: «Han skal oppfylle ønsket til dem som frykter ham [Jehova], og deres rop om hjelp skal han høre, og han skal frelse dem.» — Salme 145: 19.

I tillegg til at vi må be, må vi la være å isolere oss. (Ordspråkene 18: 1) Noen har funnet styrke i å bruke tid og krefter på å hjelpe andre. (Ordspråkene 19: 17; Lukas 6: 38) Tenk på en kvinne som heter Maria, * som ikke bare kjempet mot kreft, men som også opplevde å miste åtte familiemedlemmer i løpet av bare ett år. Maria måtte tvinge seg til å stå opp av sengen og gjenoppta sine rutiner. Nesten hver dag gikk hun ut for å lære andre om Bibelen, og hun overvar kristne møter regelmessig. Når hun kom hjem, kom følelsen av fortvilelse tilbake for fullt. Men fordi Maria fokuserer på hvordan hun kan hjelpe andre, holder hun ut.

Men hva hvis vi synes at det er vanskelig å be, eller hvis vi ikke klarer å komme oss ut av isolasjonen? Da må vi prøve å få hjelp. Bibelen oppfordrer oss til å gå til «menighetens eldste». (Jakob 5: 13—16) En mann som sliter med alvorlig, vedvarende depresjon, sa: «Noen ganger kan det å snakke med en man stoler på, virke beroligende og gi en sinnsro, slik at man klarer å tenke fornuftig.» (Ordspråkene 17: 17) Når en langvarig og intens fortvilelse tyder på at det foreligger et medisinsk problem, kan det naturligvis også være behov for passende profesjonell hjelp. * — Matteus 9: 12.

Det finnes nok ingen enkel løsning, men vi skal ikke undervurdere Guds evne til å hjelpe oss med å mestre våre problemer. (2. Korinter 4: 8) Når vi er vedholdende i bønn, unngår å isolere oss og får kvalifisert hjelp, vil det hjelpe oss til å gjenvinne likevekten. Bibelen lover at Gud skal gjøre fullstendig slutt på de grunnleggende årsakene til intens fortvilelse. De kristne er bestemt på å stole på ham mens de venter på at den dagen skal komme da disse ’tidligere ting ikke skal minnes’. — Jesaja 65: 17; Åpenbaringen 21: 4.

[Fotnoter]