Et unikt ur i Praha

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I TSJEKKIA

Gateselgerne kappes om å påkalle de forbipasserende turistenes oppmerksomhet. Lyden av latter, småprating på forskjellige språk og skingrende musikk fyller torget. Men vent litt! Hvorfor blir folkemengden stille? Det er like før klokken passerer et helt timetall, og alle retter blikket mot to blå vinduer i rådhustårnet. Plutselig åpner vinduene seg, og ut kommer noen figurer som forestiller Kristi apostler. Peter, som bærer en stor nøkkel, leder opptoget. Idet de tolv figurene i tur og orden paraderer foran vinduene, to og to, ser det ut som de skuer ut over folkemengden nedenfor.

VI ER vitne til den forestillingen som er forbundet med det astronomiske uret i det gamle rådhuset i Praha. Hver hele time fra åtte om morgenen til åtte om kvelden våkner dette imponerende maskineriet til live. I tillegg til at apostlene gjennomfører sin parade, er det andre figurer på utsiden av uret som også beveger seg. De framstiller  det befolkningen i Praha i eldre tider fryktet mest. På den ene siden av uret står Gnieren og veier en pung i hånden. Han representerer griskhet. Like ved finner man Den forfengelige — en mann som står og beundrer seg selv i et speil. Både Gnieren og Den forfengelige nikker som et tegn på selvtilfredshet. På den andre siden av uret står Døden — et skjelett — som ringer med en bjelle med den ene knoklete hånden og vender et timeglass med den andre. Samtidig åpner og lukker han kjevene og nikker mot Tyrkeren — et bilde på invasjon — som står ved siden av. Tyrkeren rister på hodet og nekter å samarbeide med ham.

Det fortelles at det en gang var en spurv som fløy inn i skjelettets munn like før den lukket seg for siste gang under forestillingen. Den stakkars fuglen satt innesperret der i en time før skjelettet åpnet munnen på nytt. Når folk i den moderne dataalderen blir fascinert av dette tvers igjennom mekaniske vidunderet, hvor stort inntrykk må det ikke da ha gjort på dem som levde for flere hundre år siden!

Et nærmere blikk på uret

Turistene er naturlig nok mest opptatt av de figurene som beveger seg, et innslag som er blitt tilføyd i løpet av århundrene etter at uret ble konstruert. Men urets eldste og mest sinnrike komponent er den astronomiske urskiven. Hva viser den? For det første tiden. Den svarte ytre ringen er merket med gylne gotiske talltegn i samsvar med det gamle tsjekkiske systemet med å dele døgnet inn i 24 timer fra én solnedgang til den neste. Denne ringen roterer på en slik måte at den 24. timen alltid faller sammen med solnedgangen, uavhengig av årstiden. Romerske talltegn like innenfor den ytre ringen deler døgnet inn i to tolvtimers perioder, med middagstid øverst og midnatt nederst. Fingrene på en gyllen hånd viser hvor mange klokken er.

På den astronomiske urskiven finnes det også en stor gyllen skive som ved sin bevegelse angir solens bane, mens en liten kule viser månefasene. Stjernehimmelens tilsynelatende omløp rundt jorden blir angitt av en mindre, eksentrisk ring som er merket med stjernebildene i Dyrekretsen. Midt på urskiven er det en framstilling av jorden og dens lengdegrader, breddegrader og poler, med Praha i sentrum. Videre finner man tre sirkler som står for ekvator og den nordlige og den sørlige vendekrets. Urskiven viser på denne måten de posisjonene som jorden, månen, solen og stjernene har i forhold til hverandre gjennom  hele året. Under den astronomiske urskiven finner man kalenderskiven. På den er det malt landlige scener som beskriver hver av årets tolv måneder. Kalenderskiven angir datoen ved å rykke fram ett av i alt 365 trinn hver natt ved midnatt, unntatt én natt i de årene det er skuddår.

Urets innvendige maskineri består av et uhyre komplisert system av store og små tannhjul. Systemet blir vedlikeholdt av en mekaniker som foretar en grundig sjekk hver uke.

Det astronomiske urets historie

Det finnes mange legender knyttet til det astronomiske uret i Praha. Ifølge én legende ble uret konstruert av en viss mester Hanuš. Hans mesterverk var så enestående at byens myndigheter var redd for at han skulle bygge lignende ur andre steder og på den måten svekke Prahas berømmelse. For å hindre ham i å gjøre dette leide de noen menn til å overfalle og blinde ham. Legenden ender med at den døende mester Hanuš går løs på urets tannhjul og ødelegger mekanismen.

Heldigvis er dette bare en fortelling. Men Hanuš var en virkelig person; han var urmaker i Praha fra 1475 til 1497. I mange år trodde ekspertene at det var han som hadde laget det astronomiske uret. Men nyere forskning viser at Mikuláš av Kadaň konstruerte uret så tidlig som i 1410. Hanuš ombygde det i 1490. Siden 1500-tallet er tidtakingsmekanismen blitt reparert og ombygd flere ganger. Men siden ombyggingen i 1865 er de fleste delene bevart intakte.

På slutten av den annen verdenskrig satte nazistiske tropper fyr på det gamle rådhuset da de trakk seg ut av Praha. Det astronomiske uret fikk store skader. Etter krigen vurderte man to hovedforslag til restaurering av uret — å gi det tilbake sitt opprinnelige utseende eller å utstyre det med nye urskiver og figurer som hadde en helt annen symbolikk. Praha ble stadig mer dominert av ateistisk tankegang, og de kommunistiske myndighetene var ikke særlig begeistret for figurer av apostlene. Men før urets utseende ble forandret, demonstrerte tre dyktige urmakere at uret lot seg reparere, og følgelig ble det restaurert i samsvar med det utseendet det hadde hatt før krigen. I dag kan man derfor fremdeles se en gnier, et skjelett, en tyrker og apostlene, i stedet for slike figurer som en snekker, en murer, en skredder eller en vaskeriarbeider.

Til slutt galer hanen

Tolv apostler deltar i det astronomiske urets forestilling, men noen av detaljene stemmer ikke med Bibelen. Judas Iskariot og Jakob, Alfeus’ sønn, er byttet ut med Paulus og Barnabas, som ikke blir regnet blant de tolv i Bibelen. (Apostlenes gjerninger 1: 12—26) Hver apostel har en glorie rundt hodet — et hedensk symbol som ikke ble brukt av de første kristne.

Etter at den siste av apostelfigurene har vist seg, begynner en forgylt hane over vinduene å gale. Timen slår, vinduene lukker seg, og folkemengden begynner å spre seg. Har du lyst til å se det hele en gang til? Da må vi vente en time. I mellomtiden kan vi studere urskiven i det astronomiske uret, som har trukket besøkende til det gamle rådhuset i Praha i nesten 600 år.

[Illustrasjon/bilde på side 17]

(Se den trykte publikasjonen)

DEN ASTRONOMISKE URSKIVEN

Klokkeslettet 12.57

Solnedgang kl. 17.21

[Illustrasjon/bilde på side 18]

(Se den trykte publikasjonen)

KALENDERSKIVEN

Datoen 1. januar

[Bilde på side 16]

Den forfengelige og Gnieren

[Bilde på side 17]

Døden og Tyrkeren