De unge spør . . .

Kan en far bare løpe fra ansvaret sitt?

«Da hun sa: ’Jeg skal ha barn med deg’, fikk jeg sjokk. Hvem skulle ta seg av barnet? Jeg kunne umulig ta meg av en familie. Jeg hadde mest lyst til å stikke av.» — Jan. *

«HVERT år er det nesten en million tenåringsjenter [i USA] . . . som blir gravide,» sier en rapport fra Alan Guttmacher-instituttet. Hele «78 prosent av alle fødsler blant tenåringer finner sted utenfor ekteskapet».

Før i tiden følte menn at de burde påta seg ansvaret for de barna de ble far til. Men en bok om tenåringsfedre sier: «Å bli gravid uten å være gift er ikke lenger forbundet med den skammen og ydmykelsen som det var [tidligere].» (Teenage Fathers) Blant de unge i noen land kan det til og med bli oppfattet som et statussymbol å bli far. Det er likevel få unge menn som påtar seg langvarige forpliktelser overfor barna sine. Mange trekker seg etter hvert unna — eller stikker av. *

Men kan en ung mann fullstendig unngå følgene av sin umoralske oppførsel? Bibelen svarer nei. Den advarer: «Bli ikke villedet: Gud kan ikke holdes for narr. For hva et menneske enn sår, det skal han også høste.» (Galaterne 6: 7) Som vi skal se, får seksuell umoral ofte livslange følger for både jenter og gutter. De unge kan unngå slike følger ved å ta hensyn til Bibelens klare formaning om å unngå seksuell umoral.

Å løpe fra ansvaret — ikke så lett

Når man skal ta seg av et barn, må man ofre svært mye i form av tid, penger og personlig frihet. En bok om unge ugifte fedre sier: «Noen unge menn er ikke interessert i å ’ta seg av en annen’ når dette betyr at de får mindre å rutte med.» (Young Unwed Fathers) Men mange betaler en høy pris for sin selviskhet. Så snart farskapet er fastslått, kan unge fedre få pålegg om å punge ut i årevis framover — og det med rette. Og hvis man unnlater å betale barnebidrag, kan man etter hvert pådra seg stor gjeld.

Det er selvfølgelig ikke alle unge menn som snur ryggen til barnet sitt. Mange har  til å begynne med gode intensjoner. Ifølge en undersøkelse besøkte 75 prosent av tenåringsfedrene barnet sitt på sykehuset. Likevel tar det ikke lang tid før de fleste unge fedre blir overmannet av de forpliktelsene det medfører å ta seg av et barn.

Mange oppdager at de rett og slett ikke har den kunnskapen eller erfaringen som skal til for å finne seg en passende jobb. Fordi de skammer seg over at de ikke er i stand til å påta seg rollen som forsørger, trekker de seg med tiden ut av bildet. Ikke desto mindre kan de ha samvittighetsnag i mange år framover. En ung far innrømmer: «Av og til lurer jeg på hvordan det har gått med sønnen min. . . . Jeg er ikke glad for at jeg forlot [ham], men nå har jeg mistet ham. Kanskje han finner meg en dag.»

Negative følger for barna

Fedre som løper fra ansvaret sitt, må kanskje også slite med sterk skamfølelse — fordi de har skadet sitt eget barn. Som Bibelen viser, trenger et barn både en mor og en far. (2. Mosebok 20: 12; Ordspråkene 1: 8, 9) Når barnet blir latt i stikken av sin far, kan det bli utsatt for en hel rekke problemer. En rapport fra det amerikanske sosial- og helsedepartementet sier: «Barn i alenemorfamilier gjør det vanligvis dårligere på muntlige standpunktprøver og standpunktprøver i matematikk. I alderen sju til ti år får barn som bor sammen med bare den ene av foreldrene, vanligvis dårligere karakterer, og de har gjerne større atferdsproblemer og blir oftere rammet av kroniske sykdommer av både fysisk og psykisk art. Når det gjelder ungdommer og unge voksne, er det større risiko for at de som har vokst opp i alenemorfamilier, skal få barn som tenåringer, slutte på videregående skole, havne i fengsel eller komme i den situasjonen at de verken har arbeid eller går på skole.»

Bladet Atlantic Monthly trekker denne slutningen: «Stadig flere samfunnsvitenskapelige studier viser at barn som har skilte foreldre eller er født utenfor ekteskap, gjør det dårligere enn barn i intakte familier på flere områder som har med trivsel å gjøre. Det er seks ganger mer sannsynlig at barn i aleneforelderfamilier er fattige. Det er også sannsynlig at de kommer til å forbli fattige.»

Nå skal det sies at disse negative følgene er basert på statistiske undersøkelser av grupper og ikke nødvendigvis gjelder enkeltpersoner. Mange barn utvikler seg til fine, avbalanserte voksne trass i at de har en ugunstig familiebakgrunn. Likevel kan en ung mann som har latt barnet sitt i stikken, ha sterk skyldfølelse. «Jeg er redd for at jeg virkelig har [rotet til] livet hans for godt,» sier en ugift far. — Teenage Fathers.

Utfordringen ved å være til støtte

Det er ikke alle unge fedre som løper fra ansvaret sitt. Noen unge menn føler med rette at de har moralske forpliktelser overfor barnet sitt, og de har derfor et oppriktig ønske om å hjelpe til med oppdragelsen. Men ofte er dette lettere sagt enn gjort. «Det er en evig tautrekking om å få ha et ord med i laget når det gjelder barnet,» sier Jan, som vi siterte innledningsvis. Det kan derfor bli truffet avgjørelser som en ung far er sterkt imot, for eksempel adopsjon — eller til og med abort. * «Det føles tungt for meg å bare la dem gi ham bort til en eller annen fremmed,» sukker en ung far, «men jeg har vel ikke noe annet valg.»

Noen unge menn tilbyr seg å gifte seg med barnemoren. * Et ekteskap vil riktignok spare jenta for en del av skammen og sørge for at barnet blir oppdratt av to foreldre. Det kan også være at de to unge virkelig er glad  i hverandre, trass i sin upassende oppførsel. Men det at en gutt har nådd kjønnslig modenhet, betyr neppe at han har den mentale og følelsesmessige modenhet som skal til for å være ektemann og far. Og det betyr heller ikke at han er i stand til å forsørge kone og barn. Undersøkelser viser at ekteskap som blir framskyndet på grunn av graviditet, ofte er kortvarige. Så det å gifte seg i hui og hast er ikke alltid noen god løsning.

Mange unge menn tilbyr seg å forsørge barnet sitt. Som tidligere nevnt krever det stor besluttsomhet fra en ung fars side å fortsette å gjøre dette i det lange løp — kanskje i 18 år eller mer. Men vedvarende økonomisk støtte kan bidra til at moren og barnet slipper å leve i fattigdom.

Hvordan forholder det seg med det å delta i den faktiske oppdragelsen av barnet? Det kan også være litt av en utfordring. Noen ganger kan foreldrene til de to unge være redd for at disse skal ha seksuell omgang på nytt og prøve å fraråde dem å se hverandre. Hvis faren har rett til å ha regelmessig kontakt med barnet, er det klokt av familiene å passe på at det er anstand til stede når han kommer på besøk, slik at man unngår nye tilfeller av upassende oppførsel.

Ut fra et ønske om å få et nært forhold til barnet sitt har noen ugifte fedre lært seg en del grunnleggende ferdigheter i forbindelse med barnestell og barneoppdragelse, for eksempel å bade barnet, å gi det mat eller å lese høyt for det. En ung mann som har fått verdsettelse av Bibelens normer, prøver kanskje også å lære barnet noen av prinsippene i Guds Ord. (Efeserne 6: 4) Men selv om en viss kjærlig oppmerksomhet fra farens side utvilsomt er bedre for barnet enn ingen oppmerksomhet i det hele tatt, er det på ingen måte det samme som å ha en far som er til stede hver dag. Og hvis barnemoren noen gang gifter seg, kan det være at den unge faren bare må stå hjelpeløst og se på at en annen mann overtar oppgaven med å oppdra barnet.

Det er derfor klart at det skaper mange problemer å få barn utenfor ekteskap — både for foreldrene og for barnet. Ved siden av de praktiske bekymringene står man overfor den faren at man kan miste Jehova Guds gunst, for han fordømmer utukt. (1. Tessaloniker 4: 3) Selv om man nok kan gjøre det beste ut av en slik uheldig situasjon som en tenåringsgraviditet er, skulle det være klart at det er enda bedre å unngå umoralsk oppførsel helt og holdent. En ung far innrømmer: «Når du først er blitt far til et barn uten å være gift, blir livet ditt aldri mer det samme.» Nei, en ung far må kanskje leve med følgene av sin gale handling resten av livet. (Galaterne 6: 8 ) Nok en gang viser det seg at Bibelen gir fornuftig veiledning når den sier: «Flykt fra utukt.» — 1. Korinter 6: 18.

[Fotnoter]

[Bilde på side 15]

Det er best å unngå umoralsk oppførsel helt og holdent