Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Vi betrakter verden

Vi betrakter verden

Vi betrakter verden

Verdens første «reservat» for betraktning av nattehimmelen

«Gjemt bak storbyens lys, skjult i et slør av luftforurensning, finnes et syn som mange i vår tid ikke får se — nattehimmelens fløyelsmyke skjønnhet,» sier den kanadiske avisen The Globe and Mail. Astronomiskribenten Terence Dickinson gir uttrykk for denne beklagelsen: «Folk kan faktisk vokse opp og nå voksen alder uten noen gang å ha sett nattehimmelens skjønnhet.» Han sier for eksempel at da et jordskjelv forårsaket strømstans i deler av California for noen år siden, ringte noen av innbyggerne til politiet for å fortelle «om noen underlige stjerner og et tåkete bånd» på himmelen. For at kanadiske stjernekikkere skal få mulighet til å se en nattehimmel som er omtrent fri for lysforurensning, er et 1990 hektar stort offentlig landområde i Muskoka Lakes-distriktet nord for Toronto valgt ut som «reservat» for betraktning av nattehimmelen. Det kalles Torrance Barrens Conservation Reserve og er sannsynligvis det første i sitt slag i verden.

Fedre og døtre

En undersøkelse som nylig ble foretatt av tidsskriftet Health Canada av 2500 tenåringer, avslører en kommunikasjonssvikt mellom fedre og deres barn, spesielt deres døtre, skriver den kanadiske avisen The Globe and Mail. Bare 33 prosent av jentene mellom 15 og 16 synes det er «lett eller veldig lett å snakke med fedrene sine om ting som virkelig bekymrer dem», sammenlignet med 51 prosent av guttene. Men «jenter ser ut til å verdsette fedrene sine høyt og har behov for deres støtte,» sier artikkelen. Professor Alan King ved Queens universitet i Ontario erkjenner at «det er vanskelig for fedre å snakke med barna sine, spesielt når barna er tidlig i pubertetsalderen med dens uro og forvirring». På det tidspunkt unngår mange fedre temaer som har med sex og dumdristig oppførsel å gjøre. Men han oppfordrer fedre til å ta imot utfordringen, spesielt siden mange mødre i dag ikke kan tilbringe så mye tid sammen med barna sine som før.

Krydder bekjemper bakterier

Det verste tilfellet av matforgiftning i verden fant sted i Storbritannia i 1996, der 18 mennesker døde. Synderen var E.coli O157-bakterien i infisert kjøtt. Forskere har nylig funnet ut at hvis man tilsetter kanel i upasteurisert eplejuice, dreper det 99,5 prosent av bakteriene innen tre dager, sier London-avisen The Independent. Forskerne forsøkte også å tilsette krydder i rått kjøtt og pølser og fant ut at kanel, kryddernellik og hvitløk var de mest effektive når det gjaldt å drepe E.coli O157. Forskere tror at disse krydderne kan være effektive i bekjempelsen av andre bakterier, deriblant salmonella og campylobakterien.

Britenes personlige gjeldsbyrde

Britene har pådratt seg en personlig gjeldsbyrde som tilsvarer cirka 1400 milliarder kroner ved avbetalingskjøp, opptak av lån og bruk av kredittkort, og de betaler 45 milliarder kroner i renter hvert år, ifølge en undersøkelse som er foretatt av People’s Bank og offentliggjort i London-avisen The Times. Over en tredjedel av befolkningen har en eller annen form for lån uten sikkerhet, gjennomsnittlig litt over 86 000 kroner pr. person. Bruken av kredittkort i Storbritannia ble fordoblet i løpet av tre år og kom opp i over 950 milliarder kroner i 1998. Undersøkelsen viste også at bare 13 prosent av britene er redde for at gjelden deres skal komme ut av kontroll. Hver femte brite innrømmet at han lånte «for å opprettholde sin livsstil,» sier People’s Bank.

Barn i fare

Angola, Sierra Leone og Afghanistan er de landene i verden hvor det er farligst for barn å bo, og ’sannsynligheten for at et barn skal leve til det blir 18 år, er liten,’ heter det i en rapport fra FNs barnefond (UNICEF). Kriger, vedvarende fattigdom og spredningen av hiv og aids gjør at barna er mer utsatt nå enn for ti år siden. Hvis man bruker en risikoskala fra 1 til 100, mener UNICEF at risikofaktoren er 96 for barn i Angola, 95 i Sierra Leone og 94 i Afghanistan. Den gjennomsnittlige risikofaktoren for barn i Europa, derimot, er 6, melder London-avisen The Times.

Barn og gudstjenester

«Går barn til gudstjeneste?» ble det nylig spurt i bladet Canadian Social Trends. Det ble svart at ifølge en undersøkelse som ble foretatt av statistisk sentralbyrå i Canada, «gikk over en tredjedel, 36 prosent, av barn under tolv år til gudstjeneste minst én gang i måneden, og de fleste gikk hver uke. Ytterligere 22 prosent gikk ikke så ofte, men minst én gang i året». Artikkelen pekte imidlertid på at «religiøs tilknytning hadde innvirkning på hvorvidt barn gikk regelmessig til gudstjeneste. . . . Barn som tilhører det mange anser for å være de ledende trossamfunnene, for eksempel den anglikanske kirke og Den forente kirke, meldte om det laveste ukentlige antall til stede (18 prosent)». De katolske barna gjorde det litt bedre, med 22 prosent til stede ukentlig. Av de muslimske barna gikk 44 prosent til islamsk gudstjeneste hver uke.

Advarsel mot bruk av gåstol for barn

Bruk av gåstol kan virke inn på småbarns fysiske og intellektuelle utvikling, melder London-avisen Independent. Forskere ved statsuniversitetet i New York oppdaget at barnegåstoler med et stort brett foran, hindrer barn i å se bena sine og begrenser deres mulighet til å ta på ting rundt seg. Man merket seg at barn som bruker gåstol, sitter oppreist, krabber og går over fem uker senere enn dem som aldri har brukt gåstol. Dessuten har årlige undersøkelser vist at halvparten av de barna som bruker gåstol, blir skadet i ulykker hvor de faller ned trapper, brenner seg eller velter. Dr. Denise Kendrick ved det medisinske fakultet ved Nottingham universitet sier: «Barnegåstoler er utrygge. Det ser ut til at de dekker foreldrenes behov ved at de holder barna opptatt, framfor at de er til gagn for barna.»

’Ikke uten TV!’

Hva ville du ha tatt med deg hvis du måtte oppholde deg på en øde øy for en tid? Dette spørsmålet ble stilt 2000 ungdommer i Tyskland. For de fleste var det viktigste TV-apparater og radioer, CD-er og kassetter, skriver avisen Westfälische Rundschau. Mat og drikke kom på andreplass, mens familiemedlemmer og venner kom på tredjeplass. En 13-åring forklarte hvorfor han prioriterte slik: «Jeg ville ikke holdt ut uten TV.» Bare en tredjedel av de spurte sa at de ville ta med seg nyttige redskaper som kniver, hakker og sager. Kun 0,3 prosent nevnte at de ville ta med seg en bibel. Den yngste deltakeren, en sju år gammel jente, sa: «Jeg ville bare ta med meg moren min. Når hun er der, kan ingenting gå galt.»

Supersumobrytere

Sumobrytere, som er kjent verden over for å være nokså omfangsrike, begynner å bli for tunge for sine egne ben, sier idrettsfysiologer i Japan. Bladet New Scientist skriver at antall skader i de to toppkategoriene innen sumobryting er blitt fordoblet de siste fem årene, og det har tilskyndt en gruppe fysiologer til å sammenligne kroppsfettet og benstyrken hos 50 brytere. «En fjerdedel av dem hadde ikke sterk nok benmuskulatur til å bære kroppstyngden skikkelig,» sier rapporten. Gjennomsnittsvekten på de beste sumobryterne steg fra 126 kilo i 1974 til 156 kilo i 1999. «Dette kommer delvis av at gjennomsnittsjapaneren er blitt høyere,» sier sumokommentatoren Doreen Simmonds. Men høyere vekt forbedrer ikke nødvendigvis prestasjonen. «Den ideelle kroppsformen for en sumobryter er pæreformet,» sier Simmonds. «Lave hofter, store lår og legger som eiketrær.»

Mot hennes vilje

Av de 304 unge kvinnene som var med i en undersøkelse som det tyske bladet Psychologie Heute offentliggjorde, var det nesten en fjerdedel som sa at de var blitt presset til å ta del i en eller annen form for seksuell aktivitet mot sin vilje. Det framgår dessuten av undersøkelsen at over en fjerdedel av kvinnene sa at menn hadde forsøkt å bruke narkotika og alkohol for å få dem til å ha samleie mot sin vilje. Det sies videre: «Når man tar med i beregningen de forsøk unge menn gjør på å bryte ned kvinnenes motstandskraft ved hjelp av psykisk press, narkotika og alkohol, stiger sannsynligheten for at en ung kvinne mellom 17 og 20 år blir tvunget til å ha sex mot sin vilje, til godt over 50 prosent.»