Ser du prikker?

Du har sikkert sett dem — de små, grå, uskarpe flekkene som svever omkring rett for øynene dine. Du legger kanskje merke til dem når du leser eller ser mot en lys vegg eller en skyfri himmel.

HVIS du har prøvd å feste blikket på en av disse flekkene, så vet du at det ikke går. Når du beveger øyet bare litt, forsvinner de. En av dem glir kanskje ned i synsfeltet igjen, men du skjønner fortsatt ikke hva dette er.

Hva er disse prikkene? Er de på utsiden av øyeeplet eller inni det? Blunk uten å bevege øynene. Hvis prikkene nå beveger seg annerledes eller blir borte, er de på utsiden, og det er ikke den slags prikker denne artikkelen handler om.

Men hvis det er liten eller ingen forandring, så er prikkene inni øyet; de befinner seg i glasslegemet, den væsken som fyller øyeeplets indre. Fordi prikkene er bak øyets linse, fortsetter de å være uklare. Og fordi glasslegemet er en geléaktig masse som ikke er stort tykkere enn vann, kan de sveve og danse rundt når du prøver å feste blikket på én av dem. Dette har gitt dem den medisinske betegnelsen mouches volantes, som betyr «flygende fluer».

Hvor kommer de fra?

Hvor kommer egentlig disse små flekkene fra? Noen er rester fra prosesser som fant sted før vi ble født. Hos et foster er det som er inni øyet, temmelig fibrøst. Ved fødselen er disse fibrene og andre celler blitt til glasslegemet. Men det kan være noen celler og fiberpartikler igjen, og disse kan sveve omkring. Det finnes også en kanal fra synsnerven til linsen, og i den har fosteret en blodåre som tilfører linsen næring. Normalt svinner blodåren inn og absorberes før fødselen, men det kan være små rester av den igjen.

Prikkene kan også ha annet opphav. Ikke engang hos voksne består glasslegemet av bare gel. Det er omgitt av en skjør, glassklar hinne. Denne presses mot netthinnen, som er en hinne med lysfølsomt vev som dekker det meste av øyets innside og fanger opp det du ser. Den glassklare hinnen fester seg til netthinnen rundt dens fremre del. Fra denne skjøten strømmer det ut bitte små fibriller til glasslegemet.

Når vi blir eldre, begynner disse fibrillene å krympe. Det får noen av dem til å brekke. Glasslegemet blir også mer flytende, så fiberpartikler kan lettere flyte rundt i det. Selve glasslegemet krymper også litt og begynner å trekke seg bort fra netthinnen, og det kan være at den etterlater seg cellerester. Med årene kommer du derfor til å se flere «flygende fluer» sveve og virvle omkring i ditt synsfelt.

De små, svevende partiklene kan også komme fra blodårene i netthinnen. Et slag mot hodet eller sterkt press mot øyeeplet kan få en liten blodåre til å frigjøre  noen røde blodceller. Røde blodceller er klebrige, så de klumper seg gjerne sammen eller danner en kjede. Enkle celler eller klumper av dem kan vandre inn i glasslegemet, og hvis de er nær netthinnen, kan de være synlige. Kroppen kan suge opp røde blodceller igjen, så med tiden blir de borte. Men ettersom dette er et resultat av en liten skade, er det strengt tatt ikke mouches volantes.

Er mouches volantes tegn på at noe er galt? Vanligvis ikke. Folk med normale øyne, også unge mennesker, ser dem, og etter hvert lærer man å ignorere dem. Men det er visse tilstander som kan tyde på at det er noe galt fatt.

Når det er fare på ferde

Hvis du plutselig legger merke til mange flere flekker enn før, kan det bety at det skjer noe unormalt. Det gjelder spesielt om du også ser små lynglimt inne i øyet. Disse fenomenene kommer fra netthinnen, hvor lys blir gjort om til nerveimpulser. Alle disse prikkene og lynglimtene skyldes som regel en netthinneavløsning. Hvordan skjer det?

Netthinnen har omtrent samme konsistens og tykkelse som en bit fuktig silkepapir, og den er også omtrent like skjør. Det lysfølsomme laget er festet til laget bak det og til glasslegemet bare i den fremre delen og i synsnerven, med et svakere feste ved den tynne sentrale delen. Glasslegemet er med på å holde resten av netthinnen på plass. Øyet er så fleksibelt at et slag vanligvis ikke ødelegger netthinnen eller får den til å løsne.

Men et slag kan forårsake en skade som svekker netthinnen i et bestemt område  eller lager en liten rift eller et lite hull. Et slikt hull kan også oppstå hvis glasslegemet og netthinnen henger fast i hverandre. En plutselig bevegelse eller skade får glasslegemet til å nappe i netthinnen, og dermed oppstår det en liten rift. Væske fra glasslegemet kan trenge inn bak netthinnen, og da løsner netthinnen fra innsiden av øyeeplet. Denne forstyrrelsen gjør at de lysfølsomme nervecellene overfører nerveimpulser som oppfattes som lynglimt.

Noen ganger oppstår det små eller store blødninger når netthinnen løsner, for på innsiden av den er det et nett av blodårer. Blodceller trenger inn i glasslegemet, og plutselig ser man fullt av svevende prikker. Kort tid etter dette løsner netthinnen, og man merker synsforstyrrelser i synsfeltet som et slør eller en gardin som gjør at man ikke kan se.

Så hvis du noen gang ser uvanlig mange flekker, særlig hvis det også lyner for øynene dine, må du oppsøke øyelege eller dra til sykehuset med én gang! Det kan være netthinneavløsning. Hvis den har rukket å bli for omfattende, kan det være umulig å rette på det som er blitt ødelagt.

Har du sett prikker i mange år, men ikke lynglimt? Da er det sannsynligvis ingen grunn til å uroe seg. Nesten alle ser slike prikker. Om du ignorerer dem, forsvinner de ikke, men hjernen lærer å fortrenge disse bildene, slik at du ikke registrerer dem til daglig. Det at disse flekkene kan være der uten at de egentlig forstyrrer synet, vitner om hvor fleksibelt øyet er formet, og hvor tilpasningsdyktig hjernen er.

Men en som ser slike svevende flekker, bør la seg undersøke av en øyelege eller optiker før han eller hun med sikkerhet kan si at det ikke er noen grunn til uro.

[Ramme på side 25]

Opprinnelsen til moderne korrigering av brytningsfeil

Hvis du bruker briller eller kontaktlinser, kan du på en måte takke mouches volantes for dem. Det var nysgjerrighet omkring disse som fikk Franz Cornelis Donders, en fremragende nederlandsk lege som levde på 1800-tallet, til å begynne med vitenskapelig forskning på øyets fysiologi og øyesykdommer. Han ikke bare påviste noen av årsakene til mouches volantes, men oppdaget også at langsynthet kommer av at øyet er for kort, og at astigmatisme (brytningsfeil i øyet), som fører til uklart syn, kommer av at hornhinnen eller linsen har en ujevn overflate. Studiene hans førte til at man kunne utvikle korrigerende briller.

[Bilde]

Donders

[Rettigheter]

Gjengitt med tillatelse av National Library of Medicine

[Illustrasjon på side 24]

(Se den trykte publikasjonen)

Rift i netthinnen

Røde blodceller

Netthinneavløsning

Synsnerven, som leder til hjernen

Den glassklare hinnen

Linsen

Pupillen

Glasslegemet

Blodårer

Regnbuehinnen

Strålelegemet