Teatret i Epidauros — bevart gjennom århundrene

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I HELLAS

LIKER du å gå i teatret? Setter du pris på en komedie som kan gi deg en god latter? Blir du grepet, ja, føler du deg til og med beriket, når du har sett et fengslende teaterstykke som appellerer til følelsene eller lærer deg noe om menneskenaturen? Da vil det sikkert interessere deg å lese om teatret i Epidauros. Det har nær tilknytning til teaterkulturens opprinnelse i oldtidens Hellas.

Den greske geografen Pausanias, som levde på 100-tallet e.v.t., skrev om Epidauros at ’der ligger det mest bemerkelsesverdige teatret fra gammel tid. De romerske teatrene har en mer storslått prakt, men ingen arkitekt kan konstruere et bygg som i skjønnhet og harmoni overgår teatret i Epidauros’.

Det best bevarte

Byen Epidauros ligger omkring 60 kilometer sør for Korint i Hellas. For 2500 år siden var den et viktig sentrum for handel og religion.

I ettertid var det ingenting ved de bølgende åsene og ved åkrene og olivenlundene som antydet at det lå et stort teater der. Men Panagís Kavadías, en fremtredende gresk arkeolog på 1800-tallet, var sikker på at disse åsene skjulte en godt bevart hemmelighet. Hans nysgjerrighet var blitt vakt da han leste Pausanias’ beskrivelse, som ble sitert tidligere, og han var sikker på at dette landskapet, som så helt alminnelig ut, skjulte et praktfullt teater, som det var mulig å finne. Og han fant det virkelig, våren 1881.

Etter seks års hardt arbeid hadde Kavadías fått gravd ut et imponerende teater, som var nesten intakt. Ifølge arkeologer ble dette teatret bygd omkring 330 f.v.t. av Polykleitos den yngre, en fremragende billedhogger  og arkitekt fra den nærliggende byen Argos. En av vår tids arkitekter, Mános Perrákis, gir uttrykk for det som er den alminnelige mening blant fagfolk, når han kaller teatret i Epidauros «det mest berømte og best bevarte greske teatret».

Både arkeologer og arkitekter anser funnet av teatret i Epidauros som viktig. Mens mange av de gjenværende teatrene fra oldtiden er blitt delvis ødelagt eller er blitt ombygd, er teatret i Epidauros blitt bevart opp gjennom århundrene fordi det har ligget trygt forvart under et mer enn seks meter tykt jordlag.

I dag kan den besøkende tydelig se teatrets fundamentale deler. Orkhestra, et flatt, sirkelrundt område med hardtrampet jord omgitt av en smal kant av marmor, ble benyttet som danseplass og var også korsangernes plass. I midten står det et alter. Bak orkhestra lå scenebygningen, hvorav bare grunnmuren står igjen. Opprinnelig opptrådte skuespillerne på orkhestra, og kulissene bestod av malte trestykker montert på trekantete roterende plater som var festet utenpå scenebygningen. Senere ble scenebygningen det stedet hvor skuespillerne opptrådte; dermed ble orkhestra overlatt til koret, og kulissene ble erstattet av scenebygningens vegger.

Opprinnelig hadde teatret i Epidauros 6000 sitteplasser. På 100-tallet f.v.t. ble den øvre delen utvidet med 21 rader, slik at det totale antall sitteplasser kom opp i over 13 000. Den første raden, som var reservert for prominente gjester, skilte seg ut fra de øvrige radene, idet den var i rødlig stein og hadde ryggstø.

Glimrende akustikk

Teatret i Epidauros er kjent for sin glimrende akustikk. «Den minste lyd — sukking eller papirknitring — kan tydelig høres helt oppe på den bakerste raden,» forteller S.E.E. Iakovídis, som er professor i arkeologi.

Mange turister som besøker teatret, synes det er morsomt å stå i midten av orkhestra og deklamere dikt, synge eller bare hviske til vennene sine som sitter øverst oppe på de bakerste radene. De er imponert over hvor effektivt lyden når ut overalt i dette store teatret.

Det at teatret i Epidauros har så god akustikk, skyldes blant annet at det er et halvsirkelformet amfiteater. Det får oss til å tenke på at Jesus talte til store folkeskarer i naturlige amfiteatre — ofte fjellsider — slik at alle tydelig kunne høre ham. — Matteus 5: 1, 2; 13: 1, 2.

I Epidauros er radene med sitteplasser bygd i en bratt skråning, noe som gjør at avstanden fra scenen til de øverste radene virker mindre enn den er. Lyden er så godt som uforminsket i styrke når den når de bakerste radene.

En annen faktor som bidrar til den gode akustikken, er avstanden mellom radene, som er nøye beregnet, slik at lyden overføres like høyt og tydelig overalt. Dessuten har både orkhestra og radene med sitteplasser en hard, massiv overflate, som gjør at lyden kastes tilbake når den treffer den. Andre faktorer er den gode marmorkvaliteten som er benyttet, de rolige omgivelsene og den konstante brisen som blåser fra orkhestra til tilhørerne.

Teatret — stedet for drama

Fordi oldtidens grekere konstruerte teaterbygg, deriblant teatret i Epidauros, med stor dyktighet og nøyaktighet, var det lett for  publikum å se og høre dramaer, eller skuespill. Dramaet har sin opprinnelse i fruktbarhetsfester, som ble holdt for å feire vinhøsten og innhøstingen av andre avlinger, og som var forbundet med grekernes ideer om døden og livets fornyelse. Disse løsslupne festene ble holdt til ære for Dionysos, som i mytologien var vinguden og fruktbarhetsguden. Man hadde opptog hvor mytiske guder ble lovprist, ofte i form av en fortelling som ble dramatisert. Det utviklet seg tre hovedformer av slike skildringer: tragedien, komedien og satyrspillet. Byens herskere, som var klar over hvor populære disse festlighetene var, støttet dem som midler til å oppnå større politisk makt.

Med tiden fikk påvirkningen fra dionysosfestene mindre betydning for dramaet, og det ble ikke lenger primært forbundet med løsslupne opptog. På 400-tallet f.v.t. vendte populære dramatikere som Aiskhylos, Sofokles og Evripides seg til gresk historie og mytologi for å finne nye emner å skrive dramaer om. Det var dramaets økende popularitet i vide kretser som skapte behov for store teatre som det i Epidauros. Og det var publikums behov for å høre hvert ord av dramaet — som ofte innbefattet underfundige ordspill og vittige replikker — som stilte store krav til utformingen av teatrene.

Til hvert teaterstykke trengte man et kor (som vanligvis bestod av 10 til 15 personer) og skuespillere (aldri mer enn tre talende personer om gangen). Skuespillere ble kalt hypokritại, som betyr «de som svarer koret». Etter hvert kom ordet til å bli brukt i overført betydning om noen som forstiller seg. I Matteusevangeliet blir dette ordet brukt for å beskrive de hyklerske skriftlærde og fariseerne på Jesu tid. — Matteus 23: 13.

Epidauros og den antikke dramatikken i dag

I Epidauros og andre steder i Hellas har det funnet sted nyoppførelser av oldtidens dramaer. Fram til begynnelsen av 1900-tallet hadde den antikke greske dramatikken, særlig tragediene, bare hatt akademisk interesse. Men fra 1932 av, da Det greske nasjonalteater ble grunnlagt, er de gamle dramatikernes verker blitt oversatt til moderne gresk.

Siden 1954 har dramafestivalen i Epidauros vært en årlig begivenhet. Hver sommer blir teatret i Epidauros stilt til rådighet for mange greske og utenlandske teatergrupper, som framfører dramaer fra oldtiden. Tusener av turister og teaterelskere besøker dette stedet for å se moderne oppførelser av stykker som ble skrevet for nesten 2500 år siden.

Neste gang du drar til Hellas, må du ta deg en tur til Epidauros. Når du har sett det imponerende teatret der, vil du kanskje si som Pausanias: ’Ingen arkitekt kan konstruere et bygg som i skjønnhet og harmoni overgår teatret i Epidauros.’

[Ramme på side 13]

Teatret og de første kristne

«Vi er blitt et skuespill for verden og for engler og for mennesker,» skrev apostelen Paulus til de kristne korinterne, som bodde i nærheten av Epidauros. (1. Korinter 4: 9; Hebreerne 10: 33) Han mente at fordi de ble hånt og forfulgt, var det som om de ble vist fram i et teater foran en universell tilskuerskare. På Paulus’ tid var det å gå i teatret en populær form for avkobling. De første kristne ble imidlertid advart mot umoral og rå vold, elementer som ofte inngikk i datidens teaterunderholdning. (Efeserne 5: 3—5) I Romerriket ble de kristne i noen tilfeller selv ført med tvang til teatrene, hvor de til publikums forlystelse til og med ble stilt overfor ville dyr på arenaene.

[Bilder på side 12]

Sofokles

Aiskhylos

Evripides

[Rettigheter]

Greske dramatikere: Musei Capitolini, Roma

[Bilderettigheter på side 11]

Gjengitt med tillatelse av GNTO