Vi betrakter verden

’Vi ville ha måttet oppfinne dem’

Professor Anatoly P. Zilber, som er leder for instituttet for intensivbehandling og anestesi ved universitets- og regionsykehuset i Petrozavodsk i den russiske republikken Karelia, gir Jehovas vitner denne rosende omtalen: «De misbruker ikke alkohol, de røyker ikke, de er ikke pengegriske, de bryter ikke sine løfter og vitner ikke falskt . . . De er ikke en mystisk sekt, men lovlydige borgere.» Han tilføyer: «[De] er respektable og livsglade mennesker, som interesserer seg for historie, litteratur, kunst og alt som gjør livet verdt å leve.» Etter å ha nevnt en rekke gagnlige tiltak som vitnene har medvirket til å innføre når det gjelder kirurgi uten bruk av blod, sier professoren så: «Hvis vi omskriver Voltaires ord om Guds eksistens, kan vi si at hvis Jehovas vitner ikke eksisterte, ville vi ha måttet oppfinne dem.»

Høyeste mote?

Platåsko — «uunnværlig tilbehør for motebevisste ungdommer» — og sko med høye hæler er årsak til omkring 10 000 skader pr. år i Storbritannia, melder London-avisen The Times. Steve Tyler, en talsmann for British Standards Institution, sier: «De vanligste skadene består i at folk vrikker eller forstuer ankelen eller brekker benet, men disse skoene kan også føre til ryggproblemer, særlig hos unge jenter som fortsatt vokser og utvikler seg.» I Japan har bruk av platåsko til og med ført til at to unge kvinner nylig har mistet livet. Den ene, en 25 år gammel barnehageassistent som hadde på seg platåsandaler med 15 centimeter høye såler, snublet, pådrog seg kraniebrudd og døde. Den andre unge kvinnen ble drept da bilen hun var passasjer i, kjørte inn i en betongpilar fordi sjåføren, som hadde på seg platåstøvler med 15 centimeter høye såler, ikke var i stand til å bremse skikkelig. I et forsøk på å unngå å bli saksøkt har noen fabrikanter begynt å sette en merkelapp med en advarsel på platåskoene.

Passende oppgaver for barn i hjemmet

«Vår tids stressede foreldre er trege når det gjelder å få barna til å hjelpe til hjemme,» melder den kanadiske avisen The Toronto Star. Jane Nelsen, som har skrevet boken Positive Discipline, sier at husarbeid sikkert «aldri kommer til å være det barn prioriterer høyest», men at det å ha ansvar for visse oppgaver hjemme kan «bygge opp selvtilliten og selvaktelsen» hos barna. Ifølge en undersøkelse som er offentliggjort i bladet Child, kan passende oppgaver for to- og treåringer for eksempel bestå i å plukke opp leker og legge skitne klær i skittentøykurven. Barn mellom tre og fem år kan dekke på bordet, bære bort skittent servise og holde orden der hvor de leker. Barn mellom fem og ni år kan re sin egen seng, rake løv og luke, og de som er mellom ni og tolv år, kan ta hånd om oppvasken, bære ut søplet, klippe plenen og støvsuge. Nelsen tilføyer at «det hjelper å fastsette et tidspunkt for når oppgavene må være utført».

Ungdom og kriminalitet

I en statistisk undersøkelse i Skottland oppgir 85 prosent av guttene og 67 prosent av jentene på 14 og 15 år at de har begått en kriminell handling i løpet av det siste året. Avisen The Glasgow Herald melder at bare tolv prosent av de 1000 elevene som deltok i undersøkelsen, som ble foretatt ved seks skoler, sa at de aldri hadde gjort noe ulovlig. Hærverk var den kriminelle handlingen som flest ungdommer — 69 prosent av guttene og 56 prosent av jentene — innrømmet å ha begått. Dessuten hadde 66 prosent av guttene og 53 prosent av jentene gjort seg skyldig i butikktyveri, og nesten halvparten av ungdommene hadde stjålet fra skolen. Andre kriminelle handlinger innbefattet ildspåsettelse og det å bruke våpen for å skade. Ungdommene i denne aldersgruppen oppgav gruppepress som hovedårsak til at de hadde begått de kriminelle handlingene, men for ungdommer over 15 år var en mer sannsynlig årsak at de ville skaffe seg penger til narkotika.

Urolige skoleelever

Tradisjonelt har tenåringsopprør ikke vært særlig utbredt i Japan. Men over hele landet melder lærere nå at rastløse og urolige elever gjør det stadig vanskeligere å opprettholde ro og orden i klassen. Bymyndighetene i Tokyo har foretatt en spørreundersøkelse blant skoleelever på 9, 11 og 14 år angående disse elevenes holdning til andre mennesker.  Ifølge avisen The Daily Yomiuri sier 65 prosent at de er irritert på vennene sine og er lei av å være sammen med dem; 60 prosent har en slik holdning til foreldrene sine; 50 prosent har en slik holdning til lærerne. Førti prosent av elevene sier at de sjelden eller aldri klarer å holde seg i ro når de er sinte. Tjue prosent forteller at de knuser ting når de er sinte.

«Mystisk virus»

«Et mystisk virus smitter blodlagre over hele verden,» melder bladet New Scientist. «Ingen vet om dette ’TT’-viruset er farlig, men man frykter at det kan føre til leversykdom.» Viruset, som har fått navnet TT etter initialene til den japanske pasienten i hvis blod det først ble oppdaget, er blitt funnet «både hos blodgivere og hos pasienter med leversykdom som fikk transfusjoner». En undersøkelse avslørte faktisk at viruset fantes hos åtte av 102 kaliforniske blodgivere hvis blod gav negativt utslag i tester med tanke på virussykdommer, deriblant hiv og hepatitt B og C. Det anslås at infeksjonsraten er to prosent i Storbritannia, fire til seks prosent i Frankrike, åtte til ti prosent i USA og tretten prosent i Japan. Avisen skriver at de forskerne «som nå studerer TT-viruset rundt omkring i verden, er opptatt av ikke å skape panikk», men at de forsøker «å finne ut om viruset utgjør en helserisiko».

Livreddende krage

I noen områder av Sør-Afrika risikerte sauebøndene tidligere at opptil 40 prosent av de nyfødte lammene i hvert kull ble drept av sjakaler. Dette var ikke alene ødeleggende for økonomien, men førte også til at bestanden av sjakaler økte dramatisk. Tiltak for å fjerne sjakalene slo feil og fikk dessuten negative virkninger for andre ville dyr. De senere årene har man imidlertid kommet fram til og har tatt i bruk en smart løsning: en halvstiv krage for lam og sauer. Kragen, som kan reguleres og kan brukes om igjen, hindrer ikke lammet eller sauen i å bevege seg, og den skader ikke sjakalen. Den hindrer ganske enkelt sjakalen i å påføre lammet eller sauen et dødelig bitt. Avisen The Natal Witness skriver at bønder som har brukt denne kragen på dyrene sine, «har rapportert at den straks har satt en endelig stopper for dødelige angrep fra sjakaler». Og fordi sjakalene nå er henvist til å klare seg på sin naturlige føde, som består av insekter og andre leddyr samt gnagere og åtsler, minker de i antall.

Veps som borer i tre

Snyltevepsarter i familien Ichneumonidae har et eggleggingsrør som er «forsterket med ionisert mangan eller sink,» skriver bladet National Geographic. Vepsen bruker sitt metallaktige redskap til å bore seg dypt inn i trestammer for å legge egg i larver som kan tjene som vertsdyr. «Noen kan bore seg nærmere åtte centimeter inn i massivt tre,» forteller Donald Quicke ved Imperial College i Storbritannia. Når vepselarvene er klekt ut, fortærer de andre larver av insekter som har boret seg inn i treet, og så tygger de seg ut av treet ved å bruke munndeler som er herdet av mineraler fra de larvene de har fortært.

Indias ’usynlige katastrofe’

«Trass i de framskritt som er gjort på området helse og velferd i løpet av de senere årene, utgjør mangelfull ernæring fortsatt en ’usynlig katastrofe’ i India,» melder avisen The Times of India. Mangelfull ernæring koster India nærmere to milliarder kroner i helseutgifter og tapt arbeidsfortjeneste. Ifølge avisoppslaget har over 50 prosent av indiske barn under fire år et utilstrekkelig kosthold, 30 prosent av de nyfødte er «markant undervektige», og 60 prosent av kvinnene har anemi. Meera Chatterjee, en spesialist på samfunnsutvikling som arbeider for Verdensbanken, sier at «mangelfull ernæring ikke bare ødelegger livet for enkeltpersoner og familier, men også reduserer det utbyttet man får av investeringer i utdanningssystemet, og utgjør et vesentlig hinder for sosiale og økonomiske framskritt».

Ulykkelige prester?

I Frankrike er det for tredje gang i løpet av de siste seks årene blitt foretatt en statistisk undersøkelse av folks inntrykk av prester. Resultatet av den siste undersøkelsen, som ble offentliggjort i den katolske avisen La Croix, viser at 45 prosent av franskmennene ikke oppfatter prester som glade og lykkelige mennesker. Folk flest betrakter fortsatt presten som en som bryr seg om andre, og som en som er flink til å lytte. Men avisen skriver at «færre og færre franskmenn betrakter ham som en mann som samfunnet har behov for», og at bare 56 prosent ser på ham som «et Guds vitne på jorden». Færre enn én av tre blant folk i sin alminnelighet og bare 51 prosent av de faste kirkegjengerne ville oppmuntre sønnen sin eller et annet familiemedlem til å bli prest.