Bli ikke offer for propaganda!

«Den uerfarne tror hvert ord.» — ORDSPRÅKENE 14: 15.

DET er forskjell — stor forskjell — på undervisning og propaganda. Undervisning lærer deg hvordan du skal tenke. Propaganda forteller deg hva du skal tenke. Gode lærere legger fram alle sider ved en sak og oppmuntrer til drøftelse. Propagandistene tvinger deg ubarmhjertig til å høre på deres synspunkter og fraråder drøftelse. De egentlige motivene deres er som oftest ikke åpenbare. De siler kjensgjerningene og utnytter dem som de har bruk for, og dysser ned resten. De forvrenger de faktiske forhold og er spesialister på løgner og halvsannheter. De appellerer til dine følelser, ikke til din logiske tenkeevne.

Propagandistene sørger for at deres budskap høres moralsk riktig ut, og at det gir deg en følelse av samhørighet og av å bety noe hvis du godtar det. Hvis du gjør det, er du oppvakt, du er ikke alene, og du har det trygt og godt, sier de.

Hvordan kan man beskytte seg mot den slags mennesker som Bibelen omtaler som slike «som farer med unyttig snakk og bedrar sinnet»? (Titus 1: 10) Når man først kjenner til noen av knepene deres, er man bedre i stand til å vurdere de budskapene og den informasjonen som man får. Her er noen måter å gjøre det på.

Vær selektiv: Et sinn som er åpent for absolutt alt, kan sammenlignes med et rør som lar alt passere, til og med kloakkvann. Det er ingen som ønsker å ha et forgiftet sinn. Salomo, en konge og lærer i gammel tid, sa: «Den uerfarne tror hvert ord, men den kloke gir akt på sine skritt.» (Ordspråkene 14: 15) Så vi må være selektive. Uansett hva det er som blir lagt fram for oss, må vi undersøke det nøye og avgjøre hva vi skal godta, og hva vi skal forkaste.

Men vi ønsker ikke å være så sneversynte at vi ikke vil vurdere opplysninger som kan forbedre vår tenkning. Hvordan kan vi finne den rette likevekt? Ved å bruke en norm til å måle nye opplysninger med. Her har en kristen en kilde til stor visdom. Han bruker Bibelen som rettesnor for sin tenkning. På den ene side er hans sinn åpent, altså mottagelig for nye opplysninger. Han vurderer de nye opplysningene han får, ved hjelp av bibelske normer, og han tilpasser det som er sant, til sin måte å tenke på. På den annen side ser han faren ved opplysninger som strider mot hans verdinormer, som er basert på Bibelen.

 Bruk skjelneevne: Skjelneevne er «evne til å skjelne, se klart». (Norsk Riksmålsordbok) Det er evne til å skille noe fra noe annet, se forskjell på; god dømmekraft. En som har skjelneevne, oppfatter det som ligger bak ideer og ting, og har god dømmekraft.

Når vi bruker skjelneevne, vil vi kunne dra kjensel på dem som bare bruker «glatt tale og smiger» for å ’forlede de uskyldiges hjerter’. (Romerne 16: 18) Skjelneevne setter oss i stand til å forkaste uviktige og villedende opplysninger og til å se hva som er det vesentlige i en sak. Men hvordan kan man oppdage at noe er villedende?

Prøv opplysningene: Johannes, en kristen lærer i det første århundre, sa: «Dere elskede, tro ikke enhver inspirert uttalelse, men prøv de inspirerte uttalelser.» (1. Johannes 4: 1) Noen i dag er som svamper; de suger til seg alt de kommer borti. Det er så lett bare å ta til seg alt det som er rundt oss.

Men det er mye bedre at hver enkelt personlig velger hva han eller hun vil tilføre sinnet. Det heter seg at det vi spiser, gjør oss til det vi er. Dette er tilfellet med mat både for kroppen og for sinnet. Uansett hva man leser, eller hva man ser eller hører på, bør man undersøke om det har propagandistiske overtoner, eller om det er sant.

Skal vi være objektive, må vi dessuten være villige til stadig å prøve våre egne meninger etter hvert som vi får nye opplysninger. Vi må innse at de tross alt er meninger. Riktigheten av disse meningene avhenger av at det er holdbare fakta vi får, av at vi resonnerer på en god måte, og av hvilke normer og verdier vi velger å prioritere.

Still spørsmål: Som vi har sett, er det mange i dag som ønsker å ’villede oss med overtalende argumenter’. (Kolosserne 2: 4) Når vi blir konfrontert med overtalende argumenter, bør vi derfor stille noen spørsmål.

For det første bør man merke seg om det er fordommer inne i bildet. Hvilket motiv er det som ligger bak budskapet? Inneholder det mange klengenavn og følelsesladede ord, og i så fall hvorfor? Hva er det budskapet egentlig dreier seg om? Og hvis det er mulig, så sjekk om det skribenten eller taleren har sagt tidligere,  har vært til å stole på. Er vedkommende kjent for å snakke sant? Hvis det henvises til «autoriteter», så finn ut hvem disse er. Hvorfor skulle du tro at denne personen — eller organisasjonen eller publikasjonen — er ekspert på området og sitter inne med pålitelige opplysninger om det aktuelle spørsmålet? Hvis du fornemmer en følelsesmessig appell, så spør deg selv: «Når jeg ser helt objektivt på det, hva er det da budskapet egentlig dreier seg om?»

Ikke bare følg mengden: Hvis man oppdager at det alle mener, ikke nødvendigvis er riktig, kan man finne styrke til å tenke annerledes. Det kan se ut som alle andre har samme oppfatning, men betyr det at du bør mene det samme? Den gjengse oppfatning er ikke et pålitelig barometer for hva som er sant. I århundrenes løp er alle slags oppfatninger blitt alminnelig godtatt, for så senere å bli bevist å være feilaktige. Det er likevel fortsatt mange som helst følger mengden. Påbudet i 2. Mosebok 23: 2 er et godt prinsipp: «Du skal ikke følge etter mengden mot onde mål.»

Sann kunnskap kontra propaganda

Som tidligere nevnt er Bibelen en pålitelig rettesnor for klar tenkning. Jehovas vitner tror på og er helt enige i det Jesus sa til Gud: «Ditt ord er sannhet.» (Johannes 17: 17) Det er slik fordi Jehova Gud, Bibelens Forfatter, er «sannhetens Gud». — Salme 31: 5.

Ja, i denne tiden med så mye utspekulert propaganda kan vi tillitsfullt vende oss til Jehovas Ord som kilden til sannhet. Til sjuende og sist kommer det til å beskytte oss mot dem som ønsker å ’utnytte oss med falske ord’. — 2. Peter 2: 3.

[Bilde på side 9]

Skjelneevne setter en i stand til å forkaste uviktige og villedende opplysninger

[Bilder på side 10]

Uansett hva det er man leser eller ser på, bør man undersøke om det er sant

[Bilde på side 11]

Den gjengse oppfatning er ikke alltid den riktige

[Bilde på side 11]

Vi kan tillitsfullt vende oss til Guds Ord som kilden til sannhet