Det forlokkende ved santeria

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I MEXICO

SANTERIA har vært en fremtredende religion på Cuba i mange år. Men gradvis er denne formen for gudsdyrkelse også blitt innført i andre land. På en av de største markedsplassene i sentrum av Mexico by finnes det for eksempel butikker som har spesialisert seg på remedier som brukes i santeria, deriblant kors, lys, amuletter og fetisjer. De fleste av disse butikkene er kjent som botanicaer, en butikktype som også finnes i andre store byer i Nord-, Sør, og Mellom-Amerika. I New York er botanicaer godt annonsert i telefonkatalogen. På de gule sidene står det oppført langt flere botanicaer enn andre religiøse butikker.

Mange mennesker føler seg tiltrukket av santerias mystisisme og eksotiske aura. Elementer av santeria har fått innpass i en del populær latinamerikansk musikk og litteratur. I den senere tid har santeria begynt å få et mer verdslig og kulturelt preg enn egentlig religiøst, og den er blitt spredt gjennom afrokaribisk musikk og kulturvirksomhet.

Afrikanske røtter

Santeria har fått sine grunnleggende trekk og tradisjoner fra en gammel afrikansk religion som ble utøvd av yorubaene i Nigeria. Yorubaer som ble ført til de karibiske øyene som slaver mellom 1770-årene og 1840-årene, tok sin religion med seg. Så snart disse afrikanske slavene kom til den nye verden, ble de tvunget til å omvende seg til katolisismen, men de nektet å gi fullstendig slipp på sine tradisjoner. De skapte derfor en ny form for gudsdyrkelse med elementer som var hentet fra begge religionene. En slik sammensmelting av religiøse skikker kalles synkretisme.

Fordi slavene ville holde fast ved sine gamle trosoppfatninger, utstyrte de katolske helgener med dobbelte identiteter, slik at hver helgen tilsvarte en afrikansk gud med bestemte egenskaper og krefter. Afrikanske guder og gudinner, kalt orishaer, overtok dermed navnene og skikkelsene til katolske helgener. Men ritualene, skikkene og trosoppfatningene forble de samme som dem som ble holdt i hevd i Afrika. En santeriaprest på  Cuba forklarer: «Synkretismen gjør det mulig for oss å tilbe den katolske guden på alteret, men det vi ser, er den afrikanske guden bakenfor den.»

Slike religioner som voodoo, obeah og macumba består også av elementer fra den katolske kirkes liturgi, sakramenter og hellige remedier blandet med spiritistiske skikker fra Afrika. Fordi den katolske kirke i Latin-Amerika til å begynne med forbød afrikanske religioner, måtte santeria i lang tid utøves i det skjulte. Men etter hvert begynte den katolske kirke å tolerere denne synkretismen blant slavene.

Hva som kjennetegner santeria

Hva kjennetegner denne formen for gudsdyrkelse? Santeroer, som utøverne av santeria nå kalles, tilber et høyeste vesen og en gruppe av guddommer, eller orishaer, som utgjør yorubaenes gudeverden. Orishaenes vilje tolkes av santeriaprester, som gjør bruk av spådomskunster. Det sies at orishaer noen ganger besetter sine tilbedere for å formidle veiledning gjennom dem. Tilhengerne prøver å oppnå et godt forhold til orishaene gjennom bønner, musikk, rett oppførsel og ofre. Altere spiller en viktig rolle i tilbedelsen. Santeroer setter dem opp i hjemmene sine og legger blomster, rom, kaker og sigarer på dem for å sikre seg at gudene skal være blide og hjelpsomme.

Lizette Alvarez skrev i avisen The New York Times om santeroenes livsanskuelse: «Dette er en religion som legger vekt på livet her og nå i stedet for livet etter døden, og som retter oppmerksomheten mot krefter i naturen. Hver gud representerer et trekk ved naturen, for eksempel torden, og et trekk ved mennesket, for eksempel makt.» Santeriaprester hjelper folk til å løse sine daglige problemer ved å rådføre seg med orishaene. De er ikke katolske prester, og de vanlige santeriaritualene deres blir utøvd i private hjem og ikke i et gudshus.

Folk som har behov for følelsesmessig og økonomisk støtte, blir gjerne tiltrukket av santeria fordi denne religionen tilbyr fellesskap med andre i en slags storfamilie. De som føler seg mest tiltrukket, er de fattige og dessuten innvandrere som flytter til land der santeria blir utøvd. Tilhengerne tilhører et bestemt lokalsamfunn der en mannlig eller kvinnelig santero tjener som gudfar eller gudmor og som rådgiver og prest for gruppen. Nye medlemmer innvies av prester i en seremoni som innbefatter musikk, dansing  og dyreofring. Det blir også ofret dyr for å markere fødsler, brylluper og dødsfall. Høner, geiter, duer og skilpadder er blant de dyrene som brukes.

Santeriamusikk

Musikk spiller en viktig rolle som et regelmessig innslag i gudsdyrkelsen i santeria. Musikk brukes under bembés, seremonier der man slår på trommer for å påkalle gudene. Spesielle rytmer blir spilt for å påkalle en bestemt gud. Lyden er så høy at trommenes pågående rytme kan høres flere kvartaler unna.

Slike slaginstrumenter som trommer og xylofoner, eller marimbaer, har vært brukt under gudsdyrkelse i Vest-Afrika i mange hundre år. Det var dette som var deres fremste funksjon da slavene brakte dem til Amerika. I Brasil lages membranene til hellige trommer av skinnene fra rituelt ofrede dyr, og det er vanlig praksis at nye instrumenter døpes, helst med «hellig» vann fra en katolsk kirke. Andre trommer representerer en bestemt gud, slik tilfellet er i den afrokaribiske kulturen på Haiti.

Det er ikke uvanlig at det blir utgitt CD-er med hellig santeriamusikk, som åpent omtales som dette. Rytmene domineres av trommer, og noen låter har titler som i virkeligheten er navn på santeriaguder eller på religionens skikker. I tidens løp har noen av disse rytmene også fått innpass i en del latinamerikansk populærmusikk. Santerias terminologi er blitt innlemmet i enkelte musikkstykker.

Hva Bibelen sier

Santeria er nøye forbundet med spiritisme, en form for gudsdyrkelse som blir fordømt i Bibelen. (3. Mosebok 19: 31) Guds Ord nevner «utøvelse av spiritisme» blant «kjødets gjerninger», som hindrer en person i å arve Guds rike. (Galaterne 5: 19—21) Bibelen sier også at de som ønsker å oppnå Guds gunst, må ’flykte fra avgudsdyrkelse’ og «tilbe Faderen med ånd og sannhet». — 1. Korinter 10: 14; Johannes 4: 23, 24.

De kristne må være oppmerksom på at skikker og musikk som er forbundet med santeria, er i ferd med å få en mer verdslig karakter. Forskjellige former for underholdning og visse trekk ved latinamerikansk kultur inneholder elementer av santeria. Disse blir mer og mer populære og betraktes i vide kretser som harmløse. De kristne må likevel unngå alt som er i direkte strid med Bibelens prinsipper, uansett hvor populært det er, eller hvor harmløst det ser ut til å være. — 2. Korinter 6: 14—18.

[Ramme på side 25]

BETEGNELSER BRUKT I SANTERIA

Babalú-aye: Legekunstens gud, tilbedt som Sankt Lazaro.

Changó: Ildens, tordenens og lynets gud og dessuten artilleriets beskytter, tilbedt som Sankta Barbara i den katolske tro.

Ifa Corpus: System av lover uttrykt i 256 symboler som representerer santeriatradisjonen.

Ikole orun: Den «himmelen» alle mennesker kommer til når de dør. Onde mennesker lever imidlertid i et helvete på jorden og blir utsatt for lidelse i ikole orun.

Obatalá: En gud som skapte menneskets liv og bevissthet av stoff fra jorden.

Ochún: Gudinne for elver, kjærlighet, ekteskap, penger, glede og overflod, som også tjener som Virgen de la Caridad, Cubas skytshelgen.

Oggún: Skytsgud for gruvearbeidere og andre arbeidere, tilbedt som Sankt Peter.

Oloddumare: Det Høyeste Vesen, som skapte universet.

Orumila: En gud som avgjør den enkeltes skjebne.

Yemayá, eller Xemayá: Havets og fruktbarhetens gudinne, som anses for å svare til jomfru Maria, eller Virgen de Regla på Cuba.

[Bilde på side 24]

Remedier som brukes i santeria, utstilt i en botanica