Når kyr drar på ferie!

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I SVEITS

VISSTE du at flere tusen kyr i Sveits drar på ferie hvert år? Du skulle ha sett hvor godt de liker det!

I løpet av de kalde og snørike vintermånedene i Sveits holder melkekyrne til i fjøs. Vi kan forestille oss hvilken kjærkommen befrielse det må være for dem når våren kommer og de kan komme seg ut og beite i grønne enger ispedd knallgule løvetannblomster. Kyrnes byks opp i luften dann og vann later til å uttrykke ren og skjær glede over forandringen av omgivelser og årstid.

I mai eller tidlig i juni blir flere beitemarker tilgjengelige fordi snøen smelter og enger lenger opp i høyden kommer til syne. Tiden er inne til å sende krøttera til fjells på sommerbeite.

Et land med frodige beitemarker

I høyereliggende strøk i Sveits finnes det omkring 10 000 beitemarker, og disse dekker cirka 10 000 kvadratkilometer. Dette utgjør en fjerdedel av det samlede landområdet i Sveits. Man går derfor sterkt inn for å beskytte denne verdifulle ressursen.

Mennesker og dyr samarbeider om å holde engene oppe i høyden fri for kratt og buskas. Av den grunn overlater bøndene omkring 500 000 krøtter til profesjonelle røkteres tilsyn. Melkekyr og kviger blir fraktet med lastebil eller tog til fjells på sommerferie for å beite.

Fordi veiene og jernbanene ikke når høyt nok opp, må dyrene gå den siste strekningen. Flokkene av krøtter fortsetter å flytte seg oppover etter hvert som sommeren skrider fram. Der oppe, kanskje i 2000—2200 meters høyde, finner krøttera alpegress, som smaker godt, og vakre, fargerike blomster. Det er nok av vannkilder i fjellet, så det skulle ikke være noe mangel på drikkevann.

Den edle melken som kyrne produserer, blir noen ganger fraktet ned fra fjellet for å konsumeres eller videreforedles. Men for det meste blir den kjernet eller ystet på stedet, i seterhus som ligger i fjellskråningen. Etter hvert som sommerdagene blir kortere, ledes flokkene ned til lavereliggende beiteområder. Til slutt kommer dagen — det avhenger av været, men vanligvis skjer det i slutten av september — da flokkene skal tilbake til sine vinterlosjier. Ja, sommerferien deres går mot slutten! Men først blir det arrangert en spesiell oppvisning.

Den store dagen!

Det er blitt ført opptegnelser over melkeavdråtten, og de beste kyrne blir pyntet etter hvor mye melk de har produsert. Den kua som har hatt den høyeste melkeytelsen, får lede an i prosesjonen på hjemveien. På hodet blir kyrne pyntet med fargerike papirblomster, bånd og grener av mindre grantrær. Mange av kyrne har en bjelle av metall rundt halsen, slik at man på lang avstand kan høre at de nærmer seg.

Røkterne markerer denne spesielle anledningen ved å kle seg i hvite skjorter og svarte fløyelsjakker med broderier på. Nede i dalen stiller bygdefolket seg i mellomtiden opp langs veien for å hylle prosesjonen.

Når dyrene kommer ned i lavlandet, blir de ledet til sine respektive eiere for å være hos dem nok en vinter. Men det vil ikke gå lang tid før enda en ferie i fjellet venter! For et slaraffenliv!

 [Helsides bilde på side 18]