Antarktis — den siste villmark

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I AUSTRALIA

IFØLGE en skribent kan det i deler av Antarktis bli så kaldt at ’hvis man slipper et stålrør i bakken, kommer det sannsynligvis til å bli knust som glass, og hvis man haler opp en fisk fra et hull i isen, vil den være frossen i løpet av fem sekunder’. På grunn av de ekstreme forholdene og den enestående, nakne skjønnhet som gjør seg gjeldende — noen ganger akkompagnert av sørlysets betagende oppvisning — kunne Antarktis like godt ha tilhørt en annen klode.

Men Antarktis er i høyeste grad en del av vår jord. Stedet er i virkeligheten blitt sammenlignet med et stort naturlaboratorium hvor man kan foreta studier av jorden, dens atmosfære og også globale miljøforandringer, innbefattet de som har tilknytning til menneskelig aktivitet. Det er ut fra disse studiene at forskerne blir stadig mer bekymret. De har observert illevarslende, nye fenomener i sydpolområdet, og disse tyder på at ikke alt er vel. Men først skal vi ta for oss hva det er som gjør Antarktis til et unikt kontinent.

Antarktis — verdens mest isolerte kontinent — er for det første et kontinent med motsetninger. Det er i høyeste grad vakkert og uberørt, men også svært ugjestmildt. Det er det mest forblåste og kaldeste sted på jorden, men også i høy grad ømtålig og sårbart. Det har mindre nedbør enn noe annet kontinent, men isen på Antarktis utgjør 70 prosent av jordens ferskvann. Isen, som har en gjennomsnittlig tykkelse på 2200 meter, gjør Antarktis til jordens høyeste kontinent, med en gjennomsnittshøyde på 2300 meter over havet. Antarktis er også det femte største kontinent, men har ingen permanente innbyggere som er større enn en centimeters vingeløs knott, eller en slags flue.

Som å besøke Mars!

Dersom du våger deg inn i den indre delen av Antarktis, vil du se mindre og mindre tegn til liv, spesielt når du kommer til de områdene som kalles Dry Valleys, de tørre dalene. Disse polarørkenene dekker cirka 3000 kvadratkilometer og ligger for det meste i Transantarctic Mountains — en rekke av fjellkjeder som strekker seg over kontinentet, og som enkelte steder rager over 4300 meter opp i luften. Iskalde stormer uler gjennom de tørre dalene og pisker vekk eventuell snø som faller. Forskerne mener at disse dalene utgjør det området her på jorden som minner mest om overflaten på Mars. Området ble derfor ansett for å egne seg godt til å teste ut romutstyr før Viking-sondene ble skutt opp til Mars.

Men selv i Dry Valleys finnes det liv! Inni porøs stein, i små luftlommer, holder ualminnelig hardføre former for bakterier, alger og sopp til. De overlever på den minste antydning til fuktighet. Utenfor deres underlige verden befinner det seg en gold bergartsformasjon som kalles ventifakt. Dens merkelige form og sterke glans skyldes utallige århundrer med uopphørlige antarktiske vinder.

Navngitt før det ble oppdaget

Spekulasjoner om store landmasser i sør strekker seg helt tilbake til de gamle greske filosofers tid. Aristoteles hevdet for eksempel at det måtte finnes et sørlig kontinent som dannet en motvekt til de landområdene man visste fantes på den nordlige halvkule. Boken Antarctica—Great Stories From the Frozen Continent sier at «siden den nordlige halvkule befant seg under stjernebildet Arktos, Bjørnen, resonnerte  følgelig Aristoteles (384—322 f.Kr.) at det ukjente landområdet i sør måtte være Antarktikos, med andre ord, det diametralt motsatte», eller motpolen. Antarktis ble derfor spesielt nok navngitt omkring 2000 år før landområdet ble oppdaget!

I 1772 seilte den britiske oppdagelsesreisende kaptein James Cook sørover for å lete etter dette påståtte kontinentet i sør. Han kom til en verden av forblåste øyer og gedigne isfjell, eller «isøyer» som han kalte dem. «Noen av dem,» skrev han, var «omkring tre kilometer i omkrets og 20 meter høye, og likevel gikk sjøen helt over dem på grunn av bølgenes kraft og trykk». Cook fortsatte besluttsomt sørover, og den 17. januar 1773 ble hans eget skip, «Resolution», og ledsagerskipet, «Adventure», de første fartøyene i verden som man vet har krysset den sørlige polarsirkel. Cook navigerte sikkert gjennom pakkisen til han til sist ikke kom lenger. «Mot sør kunne jeg ikke se annet enn is,» skrev han i skipsdagboken sin. Da han snudde, befant han seg faktisk bare 65 nautiske mil fra antarktisk land.

Hvem var det så som først oppdaget Antarktis? Ja, hvem var den første som satte sin fot på kontinentet? Det er det fremdeles ingen som vet sikkert. Det kan til og med ha vært hvalfangere eller selfangere, for da Cook vendte hjem igjen og fortalte om rikelig med seler, pingviner og hvaler, utløste det et skred av fangstfolk som drog til dette området.

 Blod på isen

Cook «snublet over noe som sannsynligvis var den største ansamling av dyreliv på jorden, og han var den første som lot den øvrige verden få vite om dette,» skriver Alan Moorehead i boken The Fatal Impact. «For dyrene i Antarktis,» sier Moorehead, «var [resultatet] et holocaust.» Boken Antarctica—Great Stories From the Frozen Continent sier: «Mot slutten av 1700-tallet minnet selfangsten på den sørlige halvkule nærmest om et gullrush. Kinas og Europas umettelige etterspørsel etter selskinn tømte alle [tidligere] kjente selfangstfelt og gjorde at selfangere jaktet desperat etter nye områder med selkolonier som ikke var blitt plyndret.»

Etter at selfangerne nærmest hadde gjort ende på sitt eget levebrød, begynte hvalfangerne å plyndre havene. «Ingen kommer noen gang til å få vite hvor mange hvaler og seler som ble drept i Sørishavet,» skriver Moorehead. «Var det 10 millioner eller 50 millioner? Tall blir meningsløse; nedslaktingen fortsatte til det bokstavelig talt ikke var noe igjen å drepe.»

Men i vår tid finnes det internasjonale lover som beskytter plante- og dyrelivet i Antarktis. Det at det ikke finnes landrovdyr, kombinert med rikelig tilgang på næring i havet, gjør dessuten at den arktiske kyst har et rikt dyreliv om sommeren. Men det er tegn som tyder på at Antarktis står overfor en mer snikende trussel, som kanskje ikke kan forhindres av internasjonale avtaler.

 [Ramme på side 15]

MOTPOLER

Selv om Nordpolen og Sydpolen har visse felles trekk, er de «motpoler» i flere henseender enn bare med hensyn til beliggenhet. Tenk over dette:

Området nær selve Nordpolen, er bare is og hav, mens Sydpolen befinner seg nær sentret av jordens femte største kontinent.

Nordpolen er omkranset av befolkede landområder tilhørende Amerika, Asia og Europa, mens Antarktis er omgitt av et enormt havområde, faktisk det mest stormfulle på vår planet.

Titusener av familier bor i arktiske strøk, hvor også tusenvis av planter og dyr holder til, men ikke noe menneske kan si at de opprinnelig kommer fra Antarktis. De eneste naturlig hjemmehørende livsformene her er alger, bakterier, mose, lav, to arter av blomstrende planter og noen insektarter.

«Antarktis er blitt kalt det pulserende kontinent,» sier Encyclopædia Britannica, «på grunn av den årlige utvidelse og tilbaketrekning av dets sekundære kystlinje som består av en isfront.» Når ismassen er størst, strekker den seg opptil 1600 kilometer ut i havet. Denne utvidelsen og sammentrekningen er seks ganger større enn det som er tilfellet med de arktiske ismassene, og den gjør at Antarktis har en større innvirkning på den globale værsituasjonen enn Arktis.

[Kart på side 15]

(Se den trykte publikasjonen)

ATLANTERHAVET

INDIAHAVET

STILLEHAVET

Drakestredet

James Ross Island

Larsen Ice Shelf

DEN ANTARKTISKE HALVØY

Ronne Ice Shelf

Vinson Massif (det høyeste fjellet, 5140 meter)

Ross Ice Shelf

Mount Erebus (en aktiv vulkan)

TRANSANTARCTIC MOUNTAINS

Sydpolen

Den laveste temperaturen som noen gang er målt på jorden — minus 89,2 grader celsius — var i Antarktis

0 500 miles 500 kilometer

[Rettigheter]

U.S. Geological Survey

[Bilde på sidene 16 og 17]

Ringpingviner samles på et sjeldent, blått isfjell

[Rettigheter]

© 2000 Mark J. Thomas/Dembinsky Photo Assoc., Inc.

[Bilde på side 17]

En knølhval

[Bilde på side 17]

Sørlige elefantseler

[Bilde på side 17]

På Sydpolen

[Rettigheter]

Foto: Commander John Bortniak, NOAA Corps

[Bilde på side 17]

Ross Ice Shelf

[Rettigheter]

Michael Van Woert, NOAA NESDIS, ORA