Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Vi betrakter verden

Vi betrakter verden

Vi betrakter verden

Ødeleggende skjønnhet

Vannhyasinten er en vannplante som frambringer en vakker fiolett blomst. Etter at den ble innført til Victoriasjøen i Afrika for noen tiår siden, har den formert seg så raskt at den nå dekker 2000 kvadratkilometer av sjøens overflate. Dette hemmer den viktige fiskerinæringen som skaffer mat til millioner av mennesker i de landene som ligger rundt sjøen, nemlig Kenya, Tanzania og Uganda. Vannhyasinten har også forårsaket alvorlige problemer for Ugandas vannforsyningsanlegg og vannkraftverk fordi den tetter igjen vannledningsrørene. I tillegg skaper den et ideelt miljø for mygg, snegler og slanger, noe som fører til flere slangebitt og flere tilfeller av malaria og schistosomiasis (bilharziose). Det er blitt satt ut snutebiller som utelukkende lever av hyasinter, men disse har foreløpig ikke klart å holde tritt med plantens eksplosive vekst. Innbyggerne i enkelte fiskerlandsbyer har begynt å fjerne plantene for hånd, og de har høstet inn tusener av tonn. Men dette har vist seg bare å være en midlertidig løsning. Verdensbanken har engasjert seg i et prosjekt til mange millioner dollar der siktemålet er å renske opp i sjøen.

Global ungdomsundersøkelse

En statistisk undersøkelse som omfatter over 4300 ungdommer mellom 12 og 24 år fra 11 land, viser at dagens ungdom har stor sans for slike tradisjonelle verdier som pålitelighet, høflighet og arbeidsomhet, melder avisen The Globe and Mail. Ifølge Angus Reid-gruppen, som foretok intervjuene, sa 95 prosent at det aller viktigste er ’å holde ord’. «Å være høflig mot andre» ble utpekt som det nest viktigste av 92 prosent, og «å arbeide hardt» ble høyt ansett av 83 prosent av intervjuobjektene. Mens «nesten åtte av ti mente at det er viktig å ha én partner gjennom hele livet», var det bare 56 prosent som anså det som viktig å gifte seg. Overraskende nok var det bare 31 prosent som mente at det var viktig «å bli virkelig rik». Materialet viser også at bare 45 prosent «har positive forventninger til det 21. århundre».

Undersjøisk pistolduell

Det ser ut som en westernfilm: Duellantene møtes ansikt til ansikt, med ladde våpen klare til bruk. Etter at den første har avfyrt sitt våpen og trukket seg bakover, tar den andre sikte og fyrer av. Men når pistolreker kjemper, er det ingen som blir såret, ettersom de alltid holder seg på trygg avstand av hverandre. Bladet Der Spiegel melder imidlertid at de vannstrålene som spruter fram fra rekenes høyre klo, ikke alltid er ufarlige. Vannpistolen brukes også til å svimeslå og drepe slike byttedyr som ormer, krabber og småfisk. Vannstrålene, som frambringes ved at kloen plutselig lukkes med stor kraft, er til og med sterke nok til å sprenge glasset i et akvarium. Skulle en pistolreke miste våpenet sitt, blir den venstrehendt. Den venstre kloen utvikler seg da til en ny pistol, mens den tidligere pistolkloen blir en vanlig klo når den vokser ut igjen.

Levende Buddha innsatt

«I kinesiske myndigheters regi ble en to år gammel gutt innsatt som en viktig ’levende Buddha’ i den tibetanske religion,» melder avisen The New York Times. Gutten, Soinam Puncog, ble valgt ut blant 670 gutter for å tjene som den sjuende Reting Lama. De munkene som valgte lamaen, brukte visstnok spådomskunst for å plukke ham ut. «Men det er tvilsomt om flertallet av Tibets innbyggere og munker vil godta gutten som den han blir utgitt for å være,» sier avisen. Hvorfor? Fordi Dalai Lama, Tibets høyeste religiøse leder, for en tid siden gjorde kjent sitt eget syn på hvem som skal være Reting Lama. Reting Lama har tidligere tjent som regent i Dalai Lamas fravær.

Gudebilder som forurenser

Blant hinduer er det vanlig skikk å senke gudebilder ned i nærmeste vannansamling etter en seremoniell høytid. Dette utgjorde ikke noe miljøproblem den gangen gudebildene ble malt med plantefarger. Men etter at fabrikantene gikk over til maling som inneholder tungmetaller og kreftframkallende stoffer, er noen områder i India blitt utsatt for alvorlig vannforurensning etter at tusenvis av gudebilder er blitt senket ned i elver og innsjøer. For å begrense vannforurensningen samlet innbyggerne i én by inn hundrevis av gudebilder og tok dem med til en stor åpen plass, der de slo dem i stykker. Bladet Down to Earth mener at det samme bør gjøres overalt i India, og at de som lager gudebilder, bør gå tilbake til å bruke tradisjonelle fargestoffer i stedet for syntetisk maling. «Ellers kan de elvene som hinduene tilber, bli forgiftet av de gudebildene de tilber,» sier bladet.

Svindel med fjærkledd fossil

Et fossil som ble funnet i Liaoning-provinsen i Kina, ble av bladet National Geographic omtalt som «et virkelig manglende mellomledd i den komplekse kjeden som forbinder dinosaurer med fugler». Fossilet, som fikk navnet Archaeoraptor liaoningensis, hadde etter sigende hale som en dinosaur og bryst og skuldrer som en fugl. Men nå begynner forskerne å bli overbevist om at «de er blitt ført bak lyset av et stykke fossilt falskneri,» melder bladet Science News. Paleontologer som undersøkte fossilet, ble mistenksomme da de la merke til at fossilet manglet de benene som forbinder halen med kroppen, og da de oppdaget at berglaget viste tegn på å være bearbeidet. Philip Currie ved Royal Tyrrell Museum of Paleontology i byen Drumheller i Alberta i Canada har en mistanke om at noen «har prøvd å øke betydningen av Archaeoraptor ved å feste en del av en dinosaurs hale til et fuglefossil,» sier artikkelen.

Fakta om nettsteder

World Wide Web (Verdensveven) er et enormt datanettverk som knytter sammen millioner av datamaskiner verden over. For å finne ut hvor omfattende det er, brukte firmaet Inktomi, som utvikler programvare for Internett, fire måneder på å undersøke og katalogisere nettet. Hva kom for dagen? Tallet på individuelle sider overstiger en milliard! Engelsk er det langt vanligste språket på nettet. Det brukes over 86 prosent av tiden. Fransk forekommer i litt over 2 prosent av alle web-dokumenter, og nederlandsk står for omkring 0,5 prosent.

Giftige legemidler?

Feilaktig bruk av legemidler tar livet av mellom 44 000 og 98 000 amerikanske sykehuspasienter hvert år, melder Institute of Medicine. Problemet sies å være et resultat av svakheter i de rutinene som brukes av sykehus, klinikker og apoteker. Farmasøyter som ekspederer en resept, hemmes for eksempel ofte av legers uleselige håndskrift. Har legen foreskrevet ti milligram eller ti mikrogram? Noe som forverrer problemet, er at mange legemidler har navn som høres like ut. Dette forvirrer både leger, sykepleiere, farmasøyter og pasienter. Institute of Medicine krever at tallet på medisinske tabber reduseres med 50 prosent i løpet av fem år.

Internett og de eldre

Elektronisk post viser seg å være til velsignelse for eldre som bor på institusjon. «Fagfolk sier at beboere på sykehjem, også de skrøpelige, raskt får sansen for datamaskiner og kan få nytt innhold i livet gjennom e-post og Internett,» melder The New York Times. «De som mestrer teknologien, får en selvtillit som sprer seg til andre sider av livet, og mange er stolte av at de kan lære ferdighetene videre til andre beboere på hjemmet.» E-post hjelper ikke bare de eldre til å holde kontakten med familiemedlemmer som bor langt unna, og med helsearbeidere og gamle venner, men det bidrar også mye til å motvirke den hjelpeløsheten, kjedsomheten og ensomheten som rammer dem som må bo på sykehjem og sitte i rullestol på grunn av sykdom og høy alder. Moralen styrkes, og det blir færre tilfeller av depresjon. Noen eldre deltar til og med i undervisningsprogrammer på nettet, der de kan bringe sin tilegnede kunnskap og visdom videre til framtidige generasjoner. Men det er nødvendig å gjøre enkelte forandringer. Dette innbefatter tastaturer som er enklere å bruke, og en lettvint måte å øke skriftstørrelsen på.

Menneskeskapt matmangel

«Slike menneskeskapte katastrofer som borgerkriger og økonomiske kriser har større innvirkning på matmangelen enn naturskapte kriser,» melder FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO). Dr. Hartwig de Haen, FAOs visegeneraldirektør, sa: «I 1984 var menneskeskapte katastrofer ansvarlig for bare 10 prosent av alle nødssituasjoner. Nå er andelen oppe i over 50 prosent.» Man regner med at 52 millioner mennesker i 35 land risikerer å oppleve matmangel. FAO-rapporten tilføyer: «Dette er det høyeste antall mennesker som er blitt stilt overfor alvorlig matmangel, siden Afrika sør for Sahara ble rammet av tørke i 1984.»