Fra våre lesere

Cystisk fibrose Takk for artikkelen «Å leve med cystisk fibrose». [22. oktober 1999] Selv om jeg bare er 17 år gammel og ikke har alvorlige problemer med helsen, gjorde Jimmy Garatziotis’ historie dypt inntrykk på meg. Den hjalp meg til å tenke over mange ting, blant annet hvor viktig det er å være glad for det man har. Til tross for sin smertefulle sykdom fortsetter Jimmy å glede seg og å ha en sterk tro på Jehovas løfter. Jeg ber om at Jimmy og Deanne må fortsette å få styrke til å mestre sine prøvelser.

E.Z., Russland

Overtro Jeg er ikke et av Jehovas vitner, men jeg har lest publikasjonene deres i to år. Jeg vil gjerne få takke dere for artikkelserien «Blir ditt liv styrt av skjebnen?» [8. august 1999] og «Overtro — hvorfor så farlig?» [22. oktober 1999] Jeg var en gang fatalist og veldig overtroisk på grunn av den oppdragelsen jeg fikk. Men nå tror jeg det er dere som forteller om den sanne kristendom.

N.D., Frankrike

Jeg følte meg støtt over artiklene om overtro. Jeg er ivrig katolikk, og en av artiklene omtaler det at reisende gjør «korsets tegn», som overtro. Det er vanlig at katolikker gjør dette når de ber om at Gud må gi dem en trygg reise. Dette er en viktig del av vår tro og kan neppe betraktes som overtro.

S.W., USA

Det kan ikke benektes at mange gjør korsets tegn uten å tillegge det noen særlig religiøs betydning. Da en australsk fotballspiller ble spurt om hvorfor han gjorde korsets tegn på banen, innrømmet han: «Det er vel en slags overtro, tenker jeg.» Ikke overraskende har dette ritualet hatt tilknytning til overtro fra begynnelsen av. «The Catholic Encyclopedia» sier: «Fra de tidligste tider er det blitt benyttet i forbindelse med djevleutdrivelse og besvergelser som et våpen mot mørkets makter.» — Utgiverne.

Narkotika Jeg vil takke dere for artikkelserien «Narkotika — i ferd med å overta kontrollen?» [8. november 1999] Fordi faren min har latt seg påvirke av venner, er han blitt avhengig av narkotika og alkohol. Hjemmet mitt er ikke noe trygt sted, men et sted hvor jeg ofte blir truet. Likevel kommer jeg aldri til å slutte med å oppfordre foreldrene mine til å begynne å tilbe Gud og erfare de gleder det gir.

M.L., Italia

Én gang i uken kommer det en politimann til skolen, og han snakker om slike ting som narkotika og alkohol. Jeg bestemte meg for at neste gang han kom til klassen vår, skulle jeg gi ham artiklene om narkotika. Han ble veldig imponert over dem og leste litt fra dem for klassen. Hele klassen min fikk nytte av disse artiklene!

C.D., USA

Funksjonshemmet barn Rosie Majors historie, «Under motgang har vi lært å sette vår lit til Gud» [22. november 1999], gjorde dypt inntrykk på meg. Vi bodde i byen, men jeg likte ikke den innvirkning det hadde på min eldste datter. Vi flyttet derfor ut på landet. Alt gikk fint helt til jeg mistet min godt betalte jobb. Nå sitter vi her på landet med tre barn og et pantelån å betale. Snakk om styr! Men etter at jeg hadde lest Rosie Majors historie, virket mine økonomiske problemer så ubetydelige at jeg skammet meg. Det er så mange mennesker rundt omkring som virkelig trenger Guds hjelp! Kan jeg få abonnement på Vakttårnet og Våkn opp!?

M.F., USA

Vi er glad for å kunne oppfylle denne leserens ønske. — Utgiverne.