Språk — broer og barrierer mellom mennesker

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I MEXICO

«Ingen historie kan gi oss en like grundig forståelse av et folks omskiftelige tilværelse, sosiale organisasjon og trosoppfatninger og følelser som en analyse av dets språk.» — MARTÍN ALONSO.

OPP gjennom historien har språket — dets opprinnelse, mangfold og dynamiske natur — fascinert mange forskere. Og deres fascinasjon er faktisk blitt bevart — slik også de fleste historiske opptegnelser er blitt — takket være språket selv. Språket er uten tvil menneskenes fremste kommunikasjonsmiddel.

Noen språkforskere anslår at det for tiden tales omkring 6000 eller flere språk verden over, og da regner de ikke med lokale dialekter. Det språket som tales av flest mennesker — over 800 millioner — er mandarin-kinesisk. De neste fire mest utbredte språkene er engelsk, spansk, hindi og bengali, men ikke nødvendigvis i den rekkefølgen.

Hva skjer når forskjellige kulturer og deres språk plutselig kommer i kontakt med hverandre? Og på den annen side: Hvordan går det med et språk når den folkegruppen som snakker det, lever isolert? La oss se hvordan broer — men også barrierer — mellom mennesker blir bygd.

Pidginspråk, kreolspråk og språk som fungerer som lingua franca

Kolonisering, internasjonalt handelssamkvem og også innesperring i konsentrasjonsleirer har gitt folk et ønske om å bygge bro over den kommunikasjonskløften som oppstår fordi de ikke har noe felles språk. I slike situasjoner hender det at de tar i bruk en forenklet form for språk. De fjerner komplisert  grammatikk, bruker færre ord og begrenser disse til områder av felles interesse. På denne måten blir det skapt pidginspråk. Uansett hvor forenklet et pidginspråk måtte være, har det sitt eget språksystem. Men hvis det behovet som førte til at det oppstod, ikke lenger er til stede, kan det være at det dør ut.

Når et pidginspråk blir en befolknings hovedspråk, får det flere ord og annerledes grammatikk. Det blir derved et kreolspråk. I motsetning til pidginspråk gjenspeiler kreolspråk et folks kultur. I dag tales det rundt om i verden flere titall pidginspråk og kreolspråk — basert på engelsk, fransk, portugisisk, swahili og andre språk. Noen er til og med blitt dominerende språk innenfor et land, for eksempel tok pisin i Papua Ny-Guinea og bislama i Vanuatu.

Andre broer som fremmer kommunikasjon, er språk som fungerer som lingua franca. Et lingua franca er et felles språk som blir brukt av folkegrupper som har forskjellig morsmål. I Den sentralafrikanske republikk kan de som snakker diverse lokale språk, kommunisere ved hjelp av sango. Blant diplomater er engelsk og fransk språk som blir brukt som lingua franca. Pidginspråk fungerer som lingua franca, og det kan kreolspråk også gjøre.

Innenfor et land kan det utvikle seg regionale varianter av det nasjonale språket, og disse kalles dialekter. Jo mer isolert regionen er, desto mer markert kan forskjellene bli. Med tiden avviker noen dialekter så sterkt fra det opprinnelige språket i området at de blir til nye språk. I visse tilfeller er det vanskelig  for språkforskere å skille mellom et språk og en dialekt. Ettersom språkene stadig forandrer seg, hender det også at dialekter dør ut, og med dem et stykke historie.

Språket er en gave fra Gud. (2. Mosebok 4: 11) De fascinerende språklige forandringene viser hvor fleksibel denne gaven er. De forskjellige språkene kan dessuten lære oss at ingen folkegruppe er en annen overlegen, for det finnes ikke noe slikt som et underlegent språk. I likhet med andre gaver fra Gud er språket like tilgjengelig for alle mennesker, uansett hvilken kultur de har, og hvor de bor. Helt fra begynnelsen av har alle folkegruppers språk vært fullstendige nok til å kunne tjene sitt formål. Hvert av dem fortjener respekt, uten hensyn til hvor mange det er som bruker det.

Historiske og sosiale faktorer

Menneskenes sosiale natur gjenspeiler seg i språket. Når kulturer kommer i kontakt med hverandre — noe som ikke er uvanlig — bærer disse kulturenes språk derfor vitnesbyrd om slik kontakt i generasjoner framover.

Spansk, som regnes for å være en modifisert versjon av latin, har for eksempel mange ord av arabisk opprinnelse, noe som vitner om den muslimske erobringen av spansk territorium på 700-tallet. Man kan også finne spor av den innflytelse gresk, fransk, engelsk og andre språk har øvd på spansk. Det spanske talespråket i Sør-Amerika har dessuten elementer som skriver seg fra kontinentets opprinnelige innbyggere. Det inneholder blant annet mange ord fra språket nahuatl i det aztekiske Mellom-Amerika.

Akkurat som et morsmål knytter en person til en bestemt nasjon og kanskje også en region, kan språkbruk knytte en person til en bestemt gruppe, for eksempel en gruppe innenfor yrkeslivet, kulturlivet eller idrettslivet eller til og med innenfor forbryterverdenen. Listen er praktisk talt endeløs. Språkforskere kaller disse spesielle variasjonene for sjargong eller slang og noen ganger også for dialekt.

Når det er fiendskap mellom nasjoner og folkegrupper eller samfunnsgrupper, opphører imidlertid språket å være en bro. Det kan bli en barriere som bidrar til splittelse.

Språkenes framtid

Kommunikasjon er et sammensatt fenomen. På den ene side går våre dagers trend ut på at språkbarrierer blir brutt ned, først og fremst på grunn av massemediene. Ifølge oppslagsverket Encyclopædia Britannica tales engelsk nå som morsmål eller sekundærspråk av hver sjuende person. Det er dermed det mest utbredte lingua franca i verden. Bruken av engelsk har muliggjort utvidet kommunikasjon og utveksling av nyttig informasjon.

På den annen side har språkbarrierer bidratt til splittelse, hat og krig. Oppslagsverket The World Book Encyclopedia sier: «Hvis alle folkeslag talte det samme språk, ville . . . velviljen . . . ha økt landene imellom.» Slik velvilje forutsetter likevel en mer dyptgående forandring enn at man innfører et lingua franca. Det er bare språkets vise Skaper som kan få alle mennesker til å snakke ett språk.

Bibelen, Guds fremste redskap for kommunikasjon med menneskene, viser tydelig at Gud snart skal fjerne den nåværende onde ordning og erstatte den med en regjering som hersker fra himmelen — hans rike. (Daniel 2: 44) Denne regjeringen skal forene hele menneskeheten i en fredelig og rettferdig, ny ordning her på jorden. — Matteus 6: 9, 10; 2. Peter 3: 10—13.

Allerede nå tales det et rent åndelig språk — sannheten om Jehova Gud og hans hensikter — som forener millioner av mennesker fra alle språksamfunn, nasjonaliteter og tidligere religioner. (Sefanja 3: 9) Det virker derfor logisk at Gud skal forene menneskene ytterligere i sin nye verden ved å gi dem ett felles språk og på den måten oppheve det han gjorde i Babel.

[Ramme på side 12]

Språkenes opprinnelse

Den allvise Skaperen, Jehova Gud, har gjort bruk av språk i den himmelske åndeverdenen. (Job 1: 6—12; 1. Korinter 13: 1) Da han skapte menneskene, gav han dem et ordforråd og evnen til å utvide det. Det finnes ingen vitnesbyrd om at menneskene noen gang har hatt et primitivt språk som bestod av grynting og knurring. Tvert imot. Legg merke til hva Encyclopædia Britannica sier om sumerisk, det eldste kjente skrevne språk: «Det sumeriske verbet, med dets . . . forskjellige prefikser, infikser og suffikser, framviser en svært komplisert struktur.»

Omkring 1900-tallet f.v.t. var det en del mennesker som motsatte seg Guds befaling om at de skulle spre seg utover og ’fylle jorden’. De prøvde i stedet å få herredømmet over hele Sinear-sletten i Mesopotamia og begynte å bygge det religiøse tårnet i Babel. Da Gud forvirret deres felles språk og på den måten forpurret deres farlige og skadelige planer, oppstod det språklige mangfoldet vi har i dag. — 1. Mosebok 1: 28; 11: 1—9.

Bibelen sier ikke at alle språk nedstammer fra det opprinnelige språket. I Sinear innførte Gud mange nye ordforråd og tankemønstre, noe som resulterte i en hel rekke forskjellige språk. Ethvert forsøk på å finne et moderspråk som alle andre språk har utviklet seg fra, har derfor vært forgjeves.

[Bilde på side 12]

I Babel forvirret Gud opprørske menneskers språk