Vi betrakter verden

Munnhulens økosystem

«Forskere ved Stanford universitet har oppdaget 37 nye og unike organismer i et av de mest komplekse økosystemene på jorden: den menneskelige munnhule,» melder avisen The Toronto Star. Det betyr at antall kjente typer bakterier i munnhulen øker til over 500, «et mangfold så stort at det kan konkurrere med mangfoldet i tropiske regnskoger, som ofte regnes som det ypperste av biologisk rikdom». Er bakteriene farlige? Etter å ha oppdaget de nye organismene i belegg på tennene sa mikrobiologen David Relman: «Det er ganske betryggende å ha et slikt mangfold, for det sørger for biologisk likevekt og beskyttelse.» Avisen tilføyer at de fleste typer bakterier «antas å sørge for velvære, beskyttelse og næring». Det er bare noen få som forårsaker problemer, for eksempel tannråte, tannkjøttsykdommer og dårlig ånde.

Navigering ved hjelp av datamaskin

Takket være elektronisk teknologi er ikke skipsførere lenger avhengige av en mengde sjøkart av papir for å navigere, sier London-avisen The Daily Telegraph. I november 1999 godkjente Den internasjonale skipsfartsorganisasjon, gjennom det tyske sjøkartverket, for første gang et helt og holdent databasert skipsnavigasjonssystem. Som erstatning for sjøkart av papir tilbyr datasystemet to elektroniske versjoner — en skannet faksimile av papirkartet og en digitalisert versjon som er kjent som et vektorkart. En viktig fordel med det elektroniske kartet er at det til enhver tid viser skipets sanne posisjon. Og ved å legge inn et radarplott på dataskjermen har navigatørene tilgang til en ekstra sjekk av farene langs ruten. En skipsfører som er begeistret for denne utviklingen, sa: «Det letter byrden for oss . . . , slik at vi kan konsentrere oss bedre om losing, trafikkbevegelser, andre skip og, når vi nærmer oss en havn, hva losen vår gjør.»

Utenomjordisk liv usannsynlig

«De siste tiårene har stadig flere astronomer fremmet det syn at det sannsynligvis finnes fremmede sivilisasjoner spredt omkring blant stjernene,» sier avisen The New York Times. «Denne troen på utenomjordisk liv har gitt støtet til ikke bare utallige bøker, filmer og TV-programmer . . . , men også en langvarig vitenskapelig søken der man bruker enorme parabolantenner for å prøve å fange opp svake radiosignaler fra intelligente fremmede.» En slik søken vil høyst sannsynlig mislykkes, sier to framstående vitenskapsmenn, Peter D. Ward og Donald C. Brownlee, forfatterne av boken Rare Earth. Ifølge dem viser nye oppdagelser innen astronomi, paleontologi og geologi at «jordens sammensetning og stabilitet representerer noe uhyre sjeldent», og at forholdene andre steder er uegnet for kompliserte livsformer. «Vi har omsider sagt høyt det så mange har tenkt så lenge — at komplisert liv i hvert fall er sjeldent,» sier Ward. Og Brownlee tilføyer: «Folk sier at solen er en typisk stjerne. Det stemmer ikke. Nesten alle miljøer i universet er svært dårlig egnet for liv. Det er bare på slike paradisiske steder som jorden at det kan eksistere.»

Bibelen oversatt til enda flere språk

«Bibelen er fortsatt den mest oversatte boken i verden,» melder den meksikanske avisen Excelsior. Ifølge det tyske bibelselskapet ble Bibelen oversatt til ytterligere 21 språk i 1999, slik at i hvert fall deler av den nå er tilgjengelig på 2233 språk. «Det gamle testamente og Det nye testamente er blitt oversatt i sin helhet til 371 språk, 5 flere enn i 1998.» Hvor tales alle disse språkene? «Det største antallet oversettelser finner vi i Afrika, med 627, fulgt av Asia, med 553, Australia/stillehavsområdet, med 396, Latin-Amerika/Karibia, med 384, Europa, med 197, og USA, med 73,» sier avisen. Likevel «er Bibelen ikke engang blitt oversatt til halvparten av de språkene som tales på jorden». Hvorfor ikke? Fordi det er forholdsvis få som snakker disse språkene, og det er litt av en utfordring å oversette Bibelen til dem. Dessuten er mange personer tospråklige, og hvis Bibelen ikke er utgitt på ett av språkene deres, kan de lese den på et annet språk.

Kassert krigsmateriell

Italienske fiskere har i det siste gjort fangster av noe som  de helst ville ha vært foruten — kjemiske våpen. Ifølge Valerio Calzolaio, som er ekspedisjonssjef i det italienske miljøverndepartementet, var det «fra 1946 og fram til 1970-årene . . . vanlig å kvitte seg med umoderne krigsmateriell ved å dumpe det i havet». Det blir anslått at det ligger omkring 20 000 bomber på bunnen av Adriaterhavet, utenfor den italienske østkysten. Fram til og med 1997 hadde 5 italienske fiskere dødd, og 236 hadde vært innlagt på sykehus, fordi de hadde vært i kontakt med dødelige kjemikalier som lekket ut av rustent krigsmateriell som de hadde fått i garnet. Noe som forverrer problemet, er at krigsfly slapp et ukjent antall bomber i de samme farvannene under Balkan-konflikten i den senere tid, og noen av disse er allerede blitt «fanget» i fiskegarn. Det er ikke bare de italienske farvannene som er berørt. Det blir anslått at det ligger 100 000 tonn kjemiske våpen på bunnen av Østersjøen, og man vet at det finnes lignende dumpingområder i farvannene utenfor Japan, USA og Storbritannia.

Overdrevne tall

«Du kan ikke alltid tro på det du leser i avisene,» sier bladet The Economist. Journalister «er ikke ufeilbarlig nøyaktige». Dette er særlig tilfellet når det er statistikk inne i bildet, spesielt i forbindelse med katastrofer. Hva er årsaken? «Under kaotiske forhold i krigstid og under katastrofer i fredstid er det selvfølgelig umulig å vite sikkert hvor mange som er blitt drept eller skadet,» sier artikkelen. For å tilfredsstille folks nysgjerrighet oppgir journalister skjønnsmessige tall, som ofte er høye, «og disse tallene blir sjelden justert ned etter som tiden går». Hvorfor blir de ikke det? «Journalister ønsker å støtte opp under sine historier, redaktører under sine aviser og hjelpearbeidere under sine organisasjoner. Myndighetspersoner kan dessuten ønske å vinne andres sympati.» Bladet anbefaler avislesere «å være på vakt — overfor falsk nøyaktighet, overfor åpenbar svulstighet og overfor journalisters stadige tendens til å overdrive». Det tilføyer: «Uansett hvilken makt pressen har generelt sett, kan vi si at når det gjelder å ta livet av folk, er pennen virkelig mektigere enn sverdet.»

Vær forsiktig med kjæledyr

Ifølge den franske avisen Le Monde har 52 prosent av alle husstander i Frankrike kjæledyr. I Maisons-Alfort har en gruppe dyrleger ved instituttet for sammenlignende immunologi hos dyr imidlertid gjennomført en undersøkelse som viser at sopp og parasitter hos Frankrikes 8,4 millioner katter og 7,9 millioner hunder er årsak til forskjellige sykdommer hos dyrenes eiere. Det dreier seg blant annet om ringorm, rundorminfeksjoner, skabb, leishmaniose og toksoplasmose. Den sistnevnte sykdommen kan forårsake spontanaborter eller misdannelser hos fostre. Artikkelen nevner også de mange allergiske reaksjonene på grunn av kjæledyrhold og infeksjonene på grunn av hundebitt — omkring 100 000 tilfeller om året i Frankrike.

De levde for det nye årtusenet

«Det er nokså grundig fastslått at alvorlig syke mennesker klamrer seg til livet for å få oppleve viktige begivenheter,» sier Richard Suzman ved det amerikanske gerontologiske institutt i Bethesda i staten Maryland i USA. «Mekanismene er noe av et mysterium, men fenomenet er høyst reelt.» Ettersom mange hadde et sterkt ønske om å få oppleve år 2000, døde det flere i løpet av den første uken av det nye året enn det pleier å gjøre i løpet av en uke, melder London-avisen The Guardian. I Storbritannia var det 65 prosent flere som døde denne uken, og i New York økte antall dødsfall med over 50 prosent i forhold til den første uken av 1999. Robert Butler, leder for International Longevity Center, sa at disse tallene gikk igjen over hele verden. Han tilføyde: «Livsviljen kan være temmelig sterk.»

Flere og flere kriger

«Tallet på kriger fortsatte å øke» i 1999, melder den tyske avisen Siegener Zeitung. En studiegruppe ved Hamburg universitet som forsker i årsaker til krig, telte 35 væpnede konflikter i 1999, 3 flere enn året før. Fjorten av disse pågikk i Afrika, tolv i Asia og én i Europa, og resten pågikk i Midtøsten og Latin-Amerika. En slutt på all krig er ikke i sikte, sa studiegruppen. I 1999 var det faktisk «åtte kriger som var med på listen for første gang, deriblant de voldelige konfliktene i Tsjetsjenia, Nepal, Kirgisistan og Nigeria». Én grunn til dette er at visse årsaker til konflikt kan ulme under overflaten i lang tid før de bryter ut i væpnet konflikt eller full krig.