Femti år som porselensmaler

FORTALT AV ALFRED LIPPERT

MOR ville at jeg skulle bli tømrer. Men læreren min insisterte på at mor måtte få meg inn på porselensfabrikken like i nærheten, i Meissen i Tyskland. Hvorfor var han så oppsatt på det? Han hadde lagt merke til at jeg hadde talent for tegning. Jeg er glad i moren min, men jeg er glad for at læreren min klarte å overtale henne. Da jeg var 14 år, begynte jeg derfor som lærling; jeg skulle få lære hvordan noe av verdens vakreste håndmalte porselen blir laget.

Det er blitt laget porselen i Meissen i nesten 300 år. Den første fabrikken i Europa som framstilte ekte porselen, ble grunnlagt der i 1710. Omkring 30 år senere dannet fabrikken en egen skole hvor unge mennesker kunne få lære seg kunsten å male på porselen. Denne skolen er fortsatt åpen og drives av Meissen-fabrikken, og det var her jeg malte mine første skjelvende penselstrøk som porselensmaler.

På skolen lærte jeg også mange finesser som å lage skisser og male bilder av blomster, trær, dyr og fugler. Denne opplæringen la grunnlaget for det arbeidet jeg skulle utføre senere.

Glassert eller uglassert?

Porselen er gjennomskinnelig keramikk som man kan male hovedsakelig på to måter. Man kan male porselenet før det blir glassert. Men uglassert porselen er porøst og suger til seg farge, så det blir nesten umulig å korrigere feil. Det krever derfor dyp konsentrasjon å male på slikt porselen. Malingen kan på den annen side påføres etter at porselenet er blitt glassert. Det å male blomstermotiver på denne måten ble min spesialitet. Dette arbeidet innbefattet ikke bare selve malingen, men også det å sette sammen buketter for hver porselensgjenstand. Så maleren, som har lært å konsentrere seg og unngå ting som distraherer, lærer å bruke sin fantasi til å komponere noe vakkert.

Etter at jeg hadde malt blomstermotiver i mange år, gikk jeg over til den vanskeligste av alle kategorier — det å male bilder av levende skapninger. Her kom det jeg tidligere hadde lært om maling av dyr og fugler, virkelig til nytte.

 En spennende utfordring

Maling av dyr, fisker og fugler er en spennende utfordring fordi alle slike skapninger, i motsetning til en blomst eller et tre som forholder seg rolig, må se ut som om de er levende. Kunstneren må vite noe om anatomien og vanene til de dyrene og fuglene som han maler. Jeg maler ofte bilder av ville dyr, for eksempel hjorter med store gevir.

Når man skal lære noe om dyr, er det ingen bedre måte å gjøre det på enn selv å iaktta dem. For noen år siden planla jeg å male en rekke bilder av forskjellige fisker og kjøpte derfor et hobby-akvarium med forskjellige slags fisker i. Min kone og jeg satt ved akvariet i timevis for å iaktta bevegelsene og vanene til hver type fisk. Først etter å ha blitt kjent med dem begynte jeg å male.

Hvordan blir man en dyktig maler?

Venner spør meg av og til om hva som må til for å bli en dyktig porselensmaler. Man må naturligvis ha kunstnerisk talent, ha et skarpt blikk og være stø på hånden. Men det er mer som må til. En som ønsker å lykkes som kunstner, må ha den rette holdning både til seg selv, til sitt arbeid og til andre mennesker. En dyktig maler oppdrar seg selv til å arbeide hardt for å bli dyktigere. Han vet at hvis han ikke holder sine ferdigheter ved like, kommer han til å miste dem. Han slutter aldri å lære, for han lytter til hva andre sier, og tar imot råd.

Et siste punkt er at den erfarne kunstner er åpen for kundens ønsker. Folk som kjøper porselen som er laget for hånd, er ikke ute etter alminnelige gjenstander som de bare skal ha en stund og så bytte ut med noe annet. Kunden vil ha en kunstgjenstand, et produkt som er av kulturell verdi — noe som fanger hans oppmerksomhet, bringer ham glede og beriker hans liv. Maleren vil mer enn gjerne være med på å oppfylle slike ønsker.

Malerkunsten hjelper meg til å tro på Gud

Mitt arbeid som maler har fått meg til å undersøke Bibelen og framelske sterk tro på Gud. Hvordan? Noen ganger har jeg samarbeidet med fugleeksperter og laget skisser og malt illustrasjoner til bøker som de har arbeidet med. Da jeg begynte å lage slike illustrasjoner, trodde jeg at livet var et resultat av utvikling. Men min nære kontakt med mange forfattere førte til mange samtaler om livets opprinnelse. Og disse samtalene gav meg et nytt syn på tingene.

Det som slo meg, var at selv om alle disse ekspertene trodde på en utvikling, hadde alle sin egen teori som ofte var i strid med de andres teorier. Så vidt jeg forstår, finnes det ingen ensrettet utviklingsteori. Jeg tenkte at hvis ikke ekspertene kunne gi en ensrettet forklaring på utviklingen, hvem kunne da gi det? Jeg mistet etter hvert troen på en utvikling. Det eneste alternativet til troen på en utvikling er troen på at livet på jorden er et produkt av en skapelse. Derfor begynte jeg å tro på en Skaper.

Det er hyggelig å vite at noen gleder seg over arbeidet mitt. Jeg kommer aldri til å bli lei av å male eller miste min interesse for porselen.

[Bilderettigheter på side 17]

Bildene på sidene 16 og 17: Mit freundlicher Genehmigung der Staatlichen Porzellan-Manufaktur Meissen GmbH