Ser du vitnesbyrdene om en Skaper?

BILFØRERE kan vanligvis ikke se rundt en uoversiktlig kurve. Men hvis det blir satt opp et speil i kurven, kan de oppdage motgående trafikk og unngå ulykker. På lignende måte kan mennesker ikke virkelig se en usynlig Skaper. Kan man da på noen måte vite at en slik Skaper eksisterer?

En skribent i det første århundre viste hvordan vi kan oppfatte det vi ikke kan se. Han skrev: «[Guds] usynlige egenskaper ses tydelig fra verdens skapelse av, ja hans evige kraft og guddommelighet, ettersom de oppfattes gjennom de ting som er dannet, slik at de er uten unnskyldning.» — Romerne 1: 20.

Tenk over dette. Ser du at det gjenspeiles intelligens i ting rundt oss som det ligger utenfor menneskers evne å skape? Hjelper slike ting deg til å se med din «forstands øyne» at det finnes en som er større enn menneskene? La oss se på noen eksempler. — Efeserne 1: 18, Den norske King James-oversettelsen.

Hva vi kan lære av skaperverket

Har du undret deg over den praktfulle stjernehimmelen en natt uten måneskinn og sett den som et vitnesbyrd om en stor Skaper? «Himlene forkynner Guds herlighet, og om hans henders verk forteller det utstrakte rom,» utbrøt en iakttaker i gammel tid. Han tenkte med seg selv: «Når jeg ser dine himler, dine fingrers verk, månen og stjernene som du har beredt, hva er da et dødelig menneske, at du kommer ham i hu, og et jordmenneskes sønn, at du tar deg av ham?» — Salme 8: 3, 4; 19: 1.

Det er naturlig at vi undrer oss over trekk ved skaperverket  som det er fullstendig umulig for mennesker å kopiere. En berømt verselinje sier: «Bare Gud kan dikte trær.» Men langt mer underfullt er frambringelsen av et barn, som finner sted uten noen skapende styring fra foreldrenes side. Når en sædcelle fra faren smelter sammen med en eggcelle fra moren, blir det raskt laget plantegninger i den nydannede cellens DNA med tanke på at det skal bli frambrakt et barn. Det er blitt sagt at hvis instruksjonene i cellens DNA «ble skrevet ned, ville de fylle 1000 bøker på 600 sider».

Dette er bare begynnelsen. Den opprinnelige cellen deler seg i to, deretter i fire, deretter i åtte, og så videre. Etter omtrent 270 dager blir det født et barn som består av milliarder av levende celler av over 200 typer. Og tenk på at den opprinnelige cellen inneholdt den informasjonen som trengtes for å danne alle de forskjellige celletypene og frambringe dem til nøyaktig rett tid. Blir du tilskyndt til å lovprise vår Skaper? Legg merke til den lovprisningen salmisten kom med: «Du — du frambrakte mine nyrer; du holdt meg avskjermet i min mors liv. Jeg skal prise deg fordi jeg på en fryktinngytende måte er dannet på underfullt vis.» — Salme 139: 13—16.

De som har studert disse «miraklene», føler en form for ærefrykt. Endokrinologen James H. Hutton sa at han ble forbløffet over cellenes «magiske evne til å overføre til etterfølgende celler den informasjonen de ønsker å få reprodusert. Det er virkelig fantastisk at våre forskere har kunnet lære om slike ting. Men det må uten tvil finnes en form for Guddommelig Intelligens som har planlagt disse fenomenene».

Hutton sa videre: «Innen mitt eget spesialfelt endokrinologi bidrar studiet av endokrine funksjoner og sykdommer i disse kjertlene til å øke min overbevisning om at det må stå en Guddommelig Makt bak den enestående kompleksiteten og virkemåten til disse livsviktige strukturene.» Han trakk denne slutningen: «Når jeg tenker over disse underne, får jeg all mulig grunn til å tro at en allmektig og allvitende makt planla universet, satte det i bevegelse og fører tilsyn med det.»

Etter å ha gjort seg disse refleksjonene spurte Hutton: «Er Han en personlig Gud som legger merke til hver spurv som faller til jorden?» Han svarte: «Jeg tviler i grunnen på det. Jeg tror heller ikke at Han er spesielt oppmerksom på min forholdsvis uviktige gjøren og laten.»

Hvorfor erkjenner mange at det finnes vitnesbyrd om intelligens i skaperverkets «mirakler», mens de samtidig betviler at det finnes en personlig Gud som bryr seg om menneskene?

Bryr Gud seg virkelig om oss?

Mange mener at hvis det finnes en Gud, da hadde han ikke tillatt at menneskene lider så mye. Et ofte stilt spørsmål er: «Hvor var Gud da vi trengte ham?» En som overlevde nazistenes massemyrderier under den annen verdenskrig, tok de lidelsene han var vitne til, så sterkt inn over seg at han sa: «Hvis du kunne slikke hjertet mitt, ville du bli forgiftet.»

Mange er derfor forvirret. Som den tidligere nevnte iakttakeren i gammel tid påpekte, finner vi overbevisende vitnesbyrd om en Skaper når vi studerer den mirakuløse orden og utforming som preger ting rundt oss. Men hvis han er en Gud som bryr seg om oss, hvordan kan han da tillate forferdelige lidelser? Hvis vi skal kunne forstå og tilbe Gud på rette måte, må vi få et tilfredsstillende svar på dette viktige spørsmålet. Hvor kan vi finne det?

Vi vil oppfordre deg til å skaffe deg brosjyren Bryr Gud seg virkelig om oss? På side 32 av dette nummeret av Våkn opp! er det forklart hvordan du kan bestille et eksemplar. Vi er overbevist om at en grundig gjennomgang av delene «Hvorfor Gud har tillatt lidelser» og «Hva har opprøret ført til?» vil gi deg tilfredsstillende svar.

[Bilde på side 10]

Ser du vitnesbyrd om en Skaper i disse tingene?