Den opprinnelige tømmerhoggeren er fremdeles i arbeid

MENNESKENE har oppfunnet mange redskaper til å felle og bearbeide trær med, deriblant økser, kiler, kløveapparater og sager. Det finnes også hogstmaskiner med en gripeklo og et skjæreapparat som kan skjære gjennom tykke trestammer. Men de eldste redskapene som blir brukt til tømmerhogst, er ikke laget av mennesker. De består av et sett med skarpe tenner — tennene til beveren, den opprinnelige tømmerhoggeren.

En voksen bever kan bli omkring 130 centimeter lang og veie over 27 kilo. Fordi beverens fortenner i over- og undermunnen hele tiden vokser, må de stadig slites ned. Et lag med hard emalje dekker forsiden av fortennene, og de har form som en skarp meisel. Disse naturlige meislene, som buer innover og får kraft fra svært sterke kjevemuskler, skjærer med letthet gjennom det hardeste tre.

En varm frakk og en anvendelig hale

Folk som bor på steder med et kaldt klima, forstår verdien av å ha en varm, vanntett ytterfrakk. Beveren trenger ikke å kjøpe seg noe yttertøy, for den er utstyrt med en tykk pels. Beverpelsen består av to lag, og fargene varierer fra gyllenbrun til mørkebrun. Bunnullen, den tette ullen som ligger under dekkhårene, består av svært fine, tynne hår med bittesmå mothaker som låser seg sammen og beskytter beveren mot vann og kulde. Dekkhårene, som er lengre og tykkere, beskytter bunnullen og gjør at vannet preller av. Hvis en legger til at pelsen er skinnende blank og kjennes myk som fløyel, er det ikke så rart at mange setter stor pris på klær som er laget av beverskinn. Beverskinn ble en gang også brukt som en form for penger i Canada!

Alle bevere har to par usedvanlige kjertler ved roten av halen. Den ene utskiller en spesiell olje, og den andre produserer bevergjel, et aromatisk sekret som har en sterk, men ikke ubehagelig lukt. Beveren bruker disse stoffene på forskjellige måter, for eksempel til å impregnere pelsen og til å tiltrekke seg andre bevere. Bevergjelen er også til nytte for mennesker, for parfymefabrikanter bruker den i noen av sine produkter.

Beverens hale er helt spesiell. Den er formet som en padleåre, er omtrent 30 centimeter lang  og har mange funksjoner. I vann fungerer den for eksempel som et ror til å styre med. På land støtter beveren seg på halen mens den gnager i vei på trær. Når det er fare på ferde, slår beveren halen mot vannflaten og varsler alle bevere innen hørevidde om at de må komme seg i sikkerhet. Men for å oppklare en feilaktig oppfatning så bruker ikke beveren halen sin som en murskje til å legge gjørme på demningene sine.

Mat og vann

Hva spiser en bever? Den myke innerbarken og knoppene på popler og piletrær står øverst på menyen. Så når beveren feller et tre til et byggearbeid, kan den også få seg et kraftig måltid. Noen ganger når én bever er travelt opptatt med å gnage i vei på et tre, sniker en annen seg innpå på den andre siden, hvor den ikke blir sett, og stjeler noe av den velsmakende barken.

Om vinteren gjør beveren bruk av et unikt system for lagring av mat. Først graver den et dypt hull under vann — en bedrift som ikke er så veldig vanskelig, siden den kan holde seg under vann i opptil 15 minutter om gangen. Deretter lesser beveren kvister fra popler, piletrær og andre trær på vannflaten over hullet. Etter hvert som flere kvister legges på, synker haugen ned til bunnen av hullet. Senere, når isen  legger seg på dammen og snøen gjør det vanskelig å bevege seg på overflaten, har kolonien et velfylt «spiskammer» under vann.

Når det gjelder vann, er det få landdyr som trives så godt i vann som beveren. I tillegg til den tykke pelsen, som er impregnert med olje, har beveren et fettlag under huden som virker som isolasjon, uansett hvor kaldt det måtte være i vannet. Beverne parer seg til og med under vann! Siden vann spiller en så viktig rolle i bevernes liv, finner du dem aldri langt unna innsjøer og elver.

Bevere og mennesker

Bevere er fredelige dyr, og de gjør seg lett til venns med mennesker som behandler dem pent. Dyrene steller seg regelmessig og holder seg rene. I tidligere tider holdt ofte den amerikanske urbefolkningen bevere som kjæledyr rundt om på leirplassene sine. Men du vil nok tenke deg om to ganger før du slipper en bever inn i hjemmet ditt. Problemet er at de aldri holder opp med å bygge. «Når de blir holdt innendørs,» skriver miljøverneren Alice Outwater, «gnager de på bord- og stolben og bygger små demninger mellom møblene.» Trær og gjerdestolper i hagen kan komme til å lide en lignende skjebne.

Men problemer som er enda mer alvorlige, har oppstått mellom bevere og mennesker. Noen jordeiere klager for eksempel over at demninger får vannet i elvene til å stige, noe som fører til materielle skader. Forskere og andre imøtegår imidlertid slike klager ved å peke på fordelene ved beverens virksomhet. Beverens arbeid med å demme opp vann er for eksempel vannbesparende, det renser vannet, og det skaper et livsgrunnlag for mange arter. Noen sier til og med at beverdammer har redusert virkningene av tørke.

Naturforskere anslår at det nå finnes cirka 10 millioner bevere i USAs fastlandsområder. Men enkelte regner med at det fantes mer enn 200 millioner i det samme området for 500 år siden. Bare tenk på dette: Titalls millioner av «tømmerhoggere» kan ha arbeidet i de nordamerikanske skogene før de første europeerne kom dit. Men i stedet for å finne et goldt land blottet for trær fikk disse første nybyggerne se enorme, frodige skoger. Det er tydelig at beveren spiller en viktig rolle når det gjelder jordens økologiske system. Vi kan derfor være takknemlige for at den opprinnelige tømmerhoggeren fremdeles er i arbeid!

[Ramme på side 23]

Den flittige beveren

Ja, beverne virker utrettelige der de feller trær og sleper trestykkene med seg bort til byggeplassen. Noen ganger graver de også kanaler, slik at de kan fløte byggematerialene til et egnet sted.

Men hvordan bygger beverne demningene sine? For å få et godt feste kjører de først grener ned i elvebunnen. Hvis elveløpet er bredt, sørger beverne for at demningen heller mot strømmen, for at den skal tåle trykket. Så føyer de til flere grener til demningen får riktig høyde, og deretter tetter de igjen hullene med gjørme og steiner. For å gjøre demningen solid forsterker de den på nedsiden ved å stikke grener på skrå ned i elveleiet. Disse arbeidsomme skapningene foretar også regelmessige reparasjoner på byggverkene sine.

Det dannes snart en rolig dam oppe i elven. Her bygger beverne sikre boliger — først en enkel hule på elvebredden mens demningen er under bygging, og senere, litt ut fra land, en kuppelformet hytte av gjørme og grener. For å beskytte seg mot rovdyr bruker beverne innganger som ligger under vann. Inni hytta er de trygge, og der hviler de og oppdrar ungene sine.

Beveren er svært arbeidsom. Forskere i Wyoming i USA satte ut ti bevere — fem hanner og fem hunner — i et område hvor det ikke var blitt sett bevere på en lang stund. Et år senere drog forskerne tilbake og fant at beverne hadde dannet fem atskilte kolonier og bygget 55 demninger!

[Bilder på side 24]

En bever i arbeid; en beverhytte og en beverdemning; en beverunge