Hva Bibelen sier

En gagnlig form for meditasjon

«MÅTTE DET MIN MUNN SIER, OG DET MITT HJERTE MEDITERER OVER, VÆRE TIL BEHAG FOR DEG, JEHOVA, MIN KLIPPE OG MIN GJENLØSER.» — SALME 19: 14.

HVA betyr ordet «meditasjon» for deg? Hvis du følger læren til en av Østens religioner, tror du kanskje at det er noe som gir større klarhet i tankene eller bringer spesiell opplysning. Den meditasjon som blir praktisert innen buddhismen, oppmuntrer en til å tømme sinnet for alle tanker. Om andre former for meditasjon blir det sagt at de ansporer en til å fylle sitt sinn med «visdommens universelle sannheter».

Bibelens syn på meditasjon skiller seg ut fra disse. På hvilken måte? Tenk over det bibelske eksemplet med en mann som het Isak, som hadde mye å meditere over da han var 40 år gammel. Første Mosebok 24: 63 sier: «Da kvelden falt på, var Isak ute og gikk på marken for å meditere.» Det er ingen grunn til å tro at Isak tømte sitt sinn for tanker, eller at han bare mediterte over noe så diffust som ’visdommens universelle sannhet’. Isak hadde sannsynligvis bestemte ting å tenke på, for eksempel hva framtiden ville bringe, tapet av sin mor eller hvem som skulle bli hans hustru. Han tok seg litt tid på kvelden, trolig for å meditere over slike viktige saker. I Bibelen er meditasjon mer enn bare dagdrømming.

Meditasjon innebærer mer

Tenk over eksemplet med salmisten David. Han stod overfor en rekke problemer som virket uoverstigelige, og han var fullt klar over at han var et ufullkomment menneske som trengte Guds hjelp for å kunne oppføre seg rett. Hva var det som styrket David i vanskelige situasjoner? Ifølge Salme 19: 14 sa han: «Måtte det min munn sier, og det mitt hjerte mediterer over,  være til behag for deg, Jehova, min Klippe og min Gjenløser.» Det hebraiske ordet som her er oversatt med ’meditere’, kommer fra et rotord som bokstavelig betyr «å snakke med seg selv». Ja, David ’snakket med seg selv’ om Jehova, om hans virksomhet, hans gjerninger, hans lover og hans rettferdighet. — Salme 143: 5.

De første kristne betraktet også det å sette av tid til å meditere over åndelige ting som en del av den sanne tilbedelse. Apostelen Paulus formante: «Alt som er sant, alt som er av alvorlig betydning, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som tales vel om, enhver dyd og det som er rosverdig — fortsett å tenke på disse ting.» (Filipperne 4: 8) For å kunne tenke oppbyggende tanker må naturligvis disse «ting» som Paulus snakket om, på et eller annet tidspunkt komme inn i sinnet vårt. Hvordan?

Salmisten gir svaret på det. I Salme 1: 1, 2 står det: «Lykkelig er den mann som ikke har vandret etter de ondes råd . . . Men han har sin lyst i Jehovas lov, og i hans lov leser han med dempet stemme dag og natt.» Ja, salmisten leste Guds lov regelmessig. Deretter kunne han meditere over de ting han lærte om Skaperen.

Meditasjon i vår tid

Det å lese Bibelen er av uvurderlig betydning, men etter at vi har lest, må vi meditere, tenke dypt eller «snakke med oss selv» om det vi har lest. Akkurat som det er nødvendig å fordøye den maten vi spiser, hvis vi fullt ut skal kunne nyttiggjøre oss den, er det nødvendig å meditere hvis vi skal kunne ta til oss det vi leser i Bibelen. Den rette form for meditasjon gjør mer enn bare å fjerne negative tanker. Den gjør det også mulig for oss å tenke ut løsninger på problemene våre, løsninger som er basert på Bibelen. Slik meditasjon kan hjelpe oss til å mestre dagliglivets bekymringer på en god måte. — Matteus 6: 25—32.

Salmisten David var klar over hvilken rolle meditasjon spiller når det gjelder å behage Gud. Han sa: «Det er den rettferdiges munn som taler visdom med dempet stemme, og det er hans tunge som taler det som er rett.» (Salme 37: 30) Ja, det å meditere er noe som kjennetegner en trofast tilbeder. Det er en stor velsignelse å bli betraktet som rettferdig av Gud, og det fører til åndelige goder. Bibelen sier for eksempel at «de rettferdiges sti er som det klare lys, som blir lysere og lysere til det er høylys dag». (Ordspråkene 4: 18) En lydig kristen som «taler visdom med dempet stemme», kan derfor vente at han vil vokse i sin forståelse av Bibelen.

Bibelen formaner også de kristne til å meditere over de bibelske forpliktelser de har. Apostelen Paulus sa til Timoteus: «Grunn på disse ting; gå helt opp i dem, for at din framgang kan være tydelig for alle. Gi stadig akt på deg selv og på din undervisning. Hold ved med disse ting, for ved å gjøre dette skal du frelse både deg selv og dem som hører på deg.» (1. Timoteus 4: 15, 16) Ja, det vi sier og gjør, kan ha stor innvirkning på andre.

Det er tydelig at vi har mange grunner til å ta opp viktige ting til alvorlig overveielse. Det kan være tidligere erfaringer, nåværende anliggender eller framtidige begivenheter som vi grunner over og lar tankene kretse om. Men framfor alt vil det at vi mediterer, gi oss den største opplysning dersom våre tanker dreier seg om vår Skapers, Jehova Guds, visdom.

[Bilde på side 20]

«Tenkeren» av Rodin