Louis Braille — han gjorde det skrevne ord tilgjengelig for blinde

HVOR stor pris setter du på at du kan lese og skrive? Man tar det kanskje som en selvfølge, men evnen til å lese og skrive er selve grunnlaget for å lære. Mister man muligheten til å forstå det skrevne ord, så mister man nøkkelen til et vell av kunnskap.

I mange hundre år var det skrevne ord utilgjengelig for blinde. Men på 1800-tallet levde det en flittig ung mann som var opptatt av de blindes vanskelige situasjon, og det fikk ham til å utvikle en kommunikasjonsmetode som åpnet en ny dør for ham selv og millioner av andre.

En ulykke fører til håp

Louis Braille ble født i 1809 i landsbyen Coupvray i Frankrike, cirka fire mil fra Paris. Faren, Simon-René Braille, tjente til livets opphold som salmaker. Kanskje Louis som liten gutt pleide å leke i verkstedet til faren. Men en gang skjedde det en forferdelig ulykke der. Louis fikk tak i et skarpt og spisst redskap — muligens en syl — og uforvarende stakk han det i øyet. Skaden var uopprettelig. Som om ikke det var ille nok, spredte infeksjonen seg snart til det andre øyet. Louis var bare tre år da han ble helt blind.

Foreldrene til Louis og sognepresten, Jacques Palluy, som prøvde å gjøre det beste ut av situasjonen, ordnet det slik at Louis fikk være med i timene på den lokale skolen. Louis forstod mye av det han hørte. Noen år var han faktisk bestemann i klassen. Men det var grenser for hvor mye en som var blind, kunne lære ved å bruke metoder som var utviklet for seende. Så i 1819 begynte Louis på Det kongelige institutt for unge blinde.

Instituttets grunnlegger, Valentin Haüy, var en av de første som laget et opplegg som skulle gjøre det mulig for blinde å lese. Målet hans var å bekjempe den gjeldende oppfatning som gikk ut på at en som var blind, ikke hadde utbytte av å gå på skolen. Til å begynne med eksperimenterte Haüy blant annet med å prege store, opphøyde bokstaver i tykt papir. Bokstavene var enkle i sin utforming, men la grunnlaget for senere framskritt.

Braille lærte seg å lese den store relieffskriften i de bøkene som Haüy hadde i sitt lille bibliotek. Men han skjønte at dette var en langsom og upraktisk måte å lære på. Bokstavene var tross alt utformet for øyet — ikke for fingrene. En annen som også hadde forståelse for disse begrensningene, skulle heldigvis snart dukke opp på skueplassen.

En idé fra uventet hold

I 1821, da Louis Braille var bare tolv år, besøkte Charles Barbier, en forhenværende fransk artillerikaptein, instituttet. Han fortalte om en form for kommunikasjon som ble kalt nattskrift; senere ble den kalt sonografi. Nattskriften var blitt utarbeidet for at den skulle brukes på slagmarken. Dette var en følbar kommunikasjonsmetode som bestod av opphøyde punkter ordnet i et rektangel — seks punkter høy og to punkter bred. Denne ideen, som gikk ut på å bruke en kode til å representere ord lydrett, ble godt mottatt på skolen. Braille kastet seg over metoden med stor iver og forbedret den. Men for  å gjøre systemet virkelig praktisk anvendelig måtte Braille være utholdende. Han skrev i dagboken: «Hvis mine øyne ikke vil fortelle meg om mennesker og hendelser, begreper og læresetninger, må jeg finne en annen utvei.»

Så de neste to årene arbeidet Braille målbevisst med å forenkle systemet. Til slutt hadde han utarbeidet en forseggjort og god metode som bygger på en celle med tre punkter i høyden og to punkter i bredden. I 1824, da Louis Braille var 15 år, ble han ferdig med systemet — seks punkter i hver celle. Kort tid etter begynte Braille å undervise ved instituttet, og i 1829 offentliggjorde han sitt enestående lese- og skrivesystem, som vi i dag kjenner som braille- eller blindeskrift. Bortsett fra noen små forbedringer er systemet hans stort sett forblitt uendret til dags dato.

Blindeskrift blir gjort tilgjengelig over hele verden

I slutten av 1820-tallet ble den første boken som forklarte Brailles system med opphøyde punkter, utgitt, men det tok lang tid før oppfinnelsen ble alminnelig anerkjent. Ikke engang ved instituttet ble det nye systemet offisielt tatt i bruk før 1854 — to år etter Brailles død. Men etter hvert ble denne langt overlegne metoden populær.

Det er mange organisasjoner som har utgitt litteratur med blindeskrift. Selskapet Vakttårnet begynte å framstille slik litteratur i 1912, da systemet fortsatt ble standardisert for den engelsktalende verden. I dag bruker Selskapet avanserte trykkemetoder og preger flere millioner sider hvert år på åtte språk og sender dem ut til over 70 land. Nylig fordoblet Selskapet produksjonskapasiteten for å dekke den økende etterspørselen etter bibelsk litteratur med blindeskrift.

I dag gjør Brailles system, som er enkelt og genialt utformet, det skrevne ord tilgjengelig for millioner av blinde og svaksynte — takket være den iherdige innsatsen en ung gutt gjorde for nesten 200 år siden.

[Ramme på side 15]

BRAILLES SYSTEM

Man leser blindeskrift fra venstre mot høyre, med én eller begge hender. Det er 63 mulige måter å kombinere punktene i hver celle på. Alle bokstaver og skilletegn i de fleste alfabeter kan derfor få en egen kombinasjon av punkter. Mange språk bruker en forenklet form av blindeskrift. Noen celler kan stå for bokstavkombinasjoner som brukes ofte, eller for hele ord. Noen er så flinke med blindeskrift at de kan lese hele 200 ord i minuttet.

[Bilder]

De første ti bokstavene bruker punkter bare fra de to øverste radene

De neste ti bokstavene legger det venstre punktet på den nederste raden til de ti første bokstavene

De siste fem bokstavene legger begge punktene på den nederste raden til de fem første bokstavene; bokstaven «w» er et unntak, for den er en senere tilføyelse i det franske alfabetet

[Bilderettigheter på side 14]

Portrett: © Maison Natale de Louis Braille - Coupvray, France/Photo Jean-Claude Yon