Vi betrakter verden

Verdens elver i alvorlig fare

«Over halvparten av de store elvene i verden er i ferd med å tørke inn eller er forurenset,» skriver avisen USA Today. Mange vannveier er blitt «alvorlig tappet og forurenset» på grunn av overbruk og misbruk av land og vann, sier en kommisjon som er nedsatt for å sikre at det skal være nok vann til verdens befolkning i tiden framover (World Commission on Water for the 21st Century). Forurensningen av disse naturressursene «truer helsen og levebrødet til mennesker som er avhengige av dem til vanning, drikkevann og industrivann,» sier kommisjonen. De to «friskeste» elvene av de 500 største elvene i verden er Amazonas i Sør-Amerika og Kongo i Afrika. Hva er grunnen til det? «Begge to har få industrisentre i nærheten,» sier avismeldingen.

Selvmord i Frankrike

«Tretti prosent av den voksne befolkningen i Frankrike har hatt selvmordstanker,» melder avisen Le Monde. Blant dem som ble spurt i denne første undersøkelsen som noensinne er foretatt om selvmord i Frankrike, sa 13 prosent at de alvorlig hadde vurdert selvmord, og ytterligere 17 prosent sa at tanken hadde streifet dem. Men ifølge Michel Debout, som er professor i rettsmedisin ved universitetssykehuset i Saint-Étienne, er tallene egentlig mye høyere, for mange lar være å fortelle at de har hatt slike tanker, på grunn av skyldfølelse. De fleste av dem som deltok i undersøkelsen, betrakter selvmord som «en handling som skyldes fortvilelse», og som i høyere grad bunner i sosiale problemer enn i familiesituasjonen. I Frankrike er det hvert år 160 000 selvmordsforsøk og omkring 12 000 dødsfall som følge av selvmord.

Religion à la carte

En undersøkelse som ble foretatt av meningsmåleren George Gallup jr., viser at de fleste mennesker i USA betrakter religion som «en godt blandet salat». I stedet for å følge «tradisjonelle trosretninger har [nord]amerikanerne begynt å ’velge og vrake’ når det gjelder hva de skal tro på, og ofte blander de sammen oppfatninger fra én og samme religion eller blander to eller flere religioner slik at de får en helt egen tro,» melder den kanadiske avisen National Post. Undersøkelsen viser også at «folk har en utrolig mangel på kunnskap om Bibelen, om grunnleggende læresetninger og om de tradisjonene som hører med til deres egen religion», og at «den tro folk sier at de har, ofte bare er overfladisk; de vet ikke hva de tror, eller hvorfor,» sier avisen. Reginald Bibby, som er professor i sosiologi ved Lethbridge universitet i Alberta i Canada, sier: «De aller fleste identifiserer seg fortsatt med de katolske og de protestantiske tradisjonene, som er de dominerende, men de plukker litt her og litt der når det gjelder trosoppfatninger, skikker og profesjonelle tjenester — for eksempel dåp, vielser og begravelser.»

Kaffe og giftstoffer

Ifølge nyere forskning kan kaffe fjerne oppløste tungmetaller fra vann fra springen. Kaffen kan fjerne «mellom 78 og 90 prosent av oppløste tungmetaller, for eksempel bly og kobber, fordi malte kaffebønner har molekyler som ikke er ladet eller er negativt ladet, og derfor tiltrekker seg de positivt ladede tungmetallene,» skriver avisen The Australian. «Jo sterkere kaffen er, desto bedre blir [disse stoffene] fjernet,» sa miljøkjemikeren dr. Mike McLaughlin. Det er blitt gjort lignende forsøk med teposer, men selv om teen fjerner omkring en tredjedel av blyet, ser det ikke ut til at den har særlig virkning på kobber.

300 år gammel vin

I ruinene av en bygning i London som ble ødelagt i 1682, har man funnet to flasker vin, melder London-avisen The Times. Korken på den ene flasken var råtten, og vinen i den flasken var blitt til eddik, men den andre korken, som ble holdt på plass av ståltråd og voks, hadde holdt flasken helt tett. Museum of London arrangerte en spesiell vinsmaking hvor vineksperter smakte på noe av den 300 år gamle vinen som var blitt trukket ut fra flasken med  en sprøyte. De kom til at vinen sannsynligvis var en tørr madeira, og sa at smaken var «frisk, ren, stimulerende og fint sammensatt».

Lager en voksen hjerne nye nerveceller?

«I mange tiår var det alminnelig akseptert at vi blir født med alle de hjernecellene vi noensinne får,» sier The New York Times. Allerede i 1965 ble det foretatt forsøk med visse dyr som tydet på at deres hjerne laget nye nerveceller, men mange nevrologer mente at dette ikke skjedde hos mennesker. De siste ti årene er det imidlertid blitt stadig mer forskningsmateriale som tyder på at hjernen faktisk produserer nye nerveceller, og at den kanskje fornyer seg hele tiden. I fjor oppdaget noen forskere at det ble dannet nye celler i en del av menneskehjernen som har med korttidshukommelsen å gjøre. Noen forskere mener nå at «hjernen kanskje reparerer seg selv hele tiden».

Barnemishandling og stress

«Kvinner som ble fysisk mishandlet eller seksuelt misbrukt i barndommen, må kanskje resten av livet slite med en unormal reaksjon på stress,» melder The Dallas Morning News. Forskere ved Emory universitet i Atlanta i Georgia i USA sammenlignet kvinner som tidligere var blitt mishandlet, med kvinner som ikke var blitt det, ved å måle stresshormonnivået og hjerterytmen hos begge gruppene mens disse utførte en stressende oppgave. De som var blitt mishandlet, fikk merkbart høyere stresshormonnivå og økt hjerterytme som reaksjon på stress. Forskerne trekker den konklusjon at «det kan være en varig biokjemisk forstyrrelse i den måten kroppen deres reagerer på stress på og regulerer stress på,» sier avisen.

Tunge skolesekker

En amerikansk undersøkelse (foretatt av American Academy of Orthopedic Surgeons) har vist at det er nær sammenheng mellom rygg- og skuldersmerter hos barn og de tunge sekkene noen av dem går med. Noen barn går med en sekk som veier opptil 18 kilo, etter å ha fylt den med skolebøker, mat og drikke, musikkinstrumenter og klesskift. Barneleger gjør oppmerksom på at barn som går på barneskolen, etter hvert kan få alvorlige ryggproblemer, deriblant ryggskjevhet, hvis de daglig bærer tunge sekker på vei til skolen. Noen spesialister foreslår for rektorer og lærere at elevene ikke bør bære sekker som veier mer enn 20 prosent av kroppsvekten deres, eller at sekkene skal kunne fraktes «på hjul, ha hoftebelte og være polstret i ryggen,» melder avisen Excelsior, som kommer ut i Mexico by.

Snømann på sabbaten?

I fjor vinter kom det så mye snø i Israel at ortodokse jøder i landet ble stilt overfor noen vanskelige spørsmål: Er det tillatt å ha snøballkrig på sabbaten? Hva med å lage snømenn? Ifølge nyhetstjenesten IsraelWire har den tidligere israelske overrabbiner Mordehai Eliyahu nå kommet med noen retningslinjer for troende jøder som ikke er sikker på hva som er tillatt, og hva som ikke er det. Han sier at det å lage en snømann er «arbeid», selv om det bare blir gjort for moro skyld. Det kommer derfor inn under sabbatsrestriksjonene. Snøballkrig er derimot ikke arbeid og er derfor tillatt. Men det er én betingelse. Alle som er med på en snøballkrig, må være enige om det, noe som betyr at en ikke kan kaste snøball på forbipasserende.

Nytt om sulten i verden

«Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at omkring halvparten av befolkningen i alle land — rike og fattige — lider av en eller annen form for feilernæring,» melder Jordens tilstand 2000. Man regner med at det er 1,2 milliarder mennesker som lider av underernæring. I tillegg er det flere milliarder som sies å være «skjulte sultne», det vil si mennesker som tilsynelatende får nok mat, men som mangler viktige vitaminer og mineraler. «Fortsatt tror vi på myten om at sult skyldes knapphet på mat,» sier Jordens tilstand 2000. «Men sannheten er at sult skyldes menneskenes beslutninger . . . Hvorvidt folk har en brukbar levestandard, hvilken status kvinnene har, og hvorvidt myndighetene må stå til regnskap for innbyggerne sine — alle disse spørsmålene har mye større betydning for fordelingen av maten enn et lands jordbruksressurser.»