Morgendagens barn?

Året er 2050. På befruktningsklinikken stirrer Melissa på en dataskjerm. Hun er tankefull. Det å velge barn er jo en alvorlig sak som en ikke bør forhaste seg med. På skjermen er det et bilde av en smilende tenåringsjente som Melissa og mannen hennes, Curtis, allerede har gitt navnet Alice. Både bildet og opplysningene som står ved siden av det, sier en hel del om hva slags person Alice vil bli, både fysisk og psykisk.

Alice er ikke født ennå. Den framtidige tenåringen er fortsatt et embryo, trygt forvart sammen med titalls andre embryoer i et rom i nærheten hvor det er minus 200 grader celsius. De genetiske karaktertrekkene til hvert embryo er blitt kartlagt og matet inn i datamaskinen, slik at foreldrene skal kunne velge hvilket embryo som skal implanteres i Melissas livmor.

Siden Melissa og Curtis ønsker seg en jente, blir gutteembryoene ikke tatt i betraktning. Foreldrene gransker så opplysningene om resten av embryoene for å finne ut noe om sitt framtidige barns helse, utseende og temperament. Til slutt har Melissa og Curtis bestemt seg. Ni måneder senere blir den datteren som de har valgt, født — en virkelig, levende Alice.

DETTE utdraget er hentet fra en beretning som Lee Silver har skrevet. Han er professor i molekylarbiologi ved Princeton universitet i New Jersey i USA. Beretningen er ment å skulle beskrive hva han tror kan skje i de tiårene som ligger foran oss. Han baserte sine ideer på eksisterende forskning og teknologi. Menneskeembryoer kan i dag testes for visse genetiske defekter ved hjelp av fosterdiagnostikk. Og det er over 20 år siden det første prøverørsbarnet ble født. Det ble unnfanget i en petriskål og ble det første mennesket som er blitt unnfanget utenfor mors liv.

Det at dr. Silver kaller barnet Alice, får oss kanskje til å tenke på den kjente fortellingen om «Alice i eventyrland». Ja, den framtid som mange ser for seg, kan fortone seg som et eventyrland. En lederartikkel i det høyt ansette bladet Nature sa: «Molekylargenetikkens tiltagende innflytelse gjør at vi står overfor en framtid med utsikter til å kunne forandre vår arts natur.»

I den neste artikkelen skal vi se på noen av de framskritt som er blitt gjort innen bioteknologien, og spesielt på utsiktene til å kunne «forbedre» menneskeheten. Kommer det arbeid som utføres i laboratoriene i dag, til å berøre ditt liv eller dine barns liv? Mange tror det.