Vi betrakter verden

Paris fritt for graffiti?

«De krefter man har satt inn, er imponerende,» sier den franske avisen Le Figaro. Det er «17 utstyrte varebiler, 7 minibusser som er spesialisert med tanke på å fjerne graffiti, et titall scootere og omkring 130 arbeidere, mens 16 speidere har som oppgave å finne graffiti». Oppdraget til denne nye gruppen av graffitimotstandere i Paris går ut på at de innen et år skal fjerne 90 prosent av den graffitien som er på byens vegger og skodder. Man anslår at det tilsvarer «200 000 kvadratmeter på kommunale og offentlige bygninger og 240 000 kvadratmeter på private vegger». Hvis man klarer å nå de målene som er satt for Paris, kommer det til å være bare 24 000 kvadratmeter graffiti igjen på private bygninger i februar 2001, og «hvis det kommer ny graffiti, burde den bli fjernet innen tolv dager etter at den er oppdaget». Man regner med at hele dette prosjektet alt i alt kommer til å koste 480 millioner franc (cirka 600 millioner kroner).

Like mange overvektige som underernærte

«Tallet på overvektige mennesker i verden kan nå måle seg med tallet på mennesker som ikke får nok å spise,» skriver The New York Times i en kommentar til en undersøkelse foretatt av Worldwatch Institute. Omkring 1,2 milliarder mennesker er underernærte og sultne, og like mange eller flere spiser nå for mye. Det er flere mennesker i verden enn noen gang før som er underernærte, og i alle samfunn øker både tallet på dem som spiser for mye, og tallet på dem som ikke får nok å spise. Lester R. Brown, presidenten i Worldwatch Institute, sa i forbindelse med det økende antallet overvektige: «Vi har skapt en livsform hvor vi er så lite i fysisk aktivitet at kaloriinntaket i høy grad overstiger kaloriforbruket, og det overskytende omsettes til fett.» «I [USA] var det i fjor 400 000 tilfeller av fettsuging. Det viser hvordan tingene er ute av balanse.»

Amerikanerne har flest kjæledyr

Det er 500 millioner kjæledyr i verden, og omkring 40 prosent av dem er i USA. «Nesten 60 prosent av husstandene i dette landet har minst ett kjæledyr, her hvor kjæledyrene omfatter 70 millioner katter, 56 millioner hunder, 40 millioner fugler, 100 millioner fisker, 13 millioner hamstere og andre små pattedyr og 8 millioner krypdyr,» melder National Geographic. På andreplass kommer Storbritannia, hvor det stort sett er katter og hunder folk har. «Men i Frankrike er det akvariefisk det er mest av — 21 millioner, flere enn katter og hunder til sammen,» sier bladet.

Høyesterett i Japan gav et av Jehovas vitner medhold

Japans høyesterett har slått fast at «kirurger krenket en kvinnes selvbestemmelsesrett da de gav henne blodoverføring i forbindelse med en operasjon og derved brøt sitt løfte om ikke å gjøre det selv om det skulle bety at hun kom til å dø,» sier avisen Daily Yomiuri. «Dette er første gang Høyesterett har erklært at en pasients rett til å treffe avgjørelser angående sin behandling er en menneskerett.» Misae Takeda, et av Jehovas vitner, fikk blodoverføring i 1992, mens hun fortsatt var påvirket av medikamenter etter at hun hadde gjennomgått en operasjon for å få fjernet en ondartet svulst i leveren. Alle de fire høyesterettsdommerne kom til den konklusjon at legene kunne klandres for at de ikke hadde forklart at de kunne komme til å gi henne blodoverføring hvis de mente det skulle bli nødvendig under operasjonen, og at de derved fratok henne retten til å bestemme seg for om hun ville opereres eller ikke. Rettsavgjørelsen av 29. februar 2000 lød: «Når en pasient nekter å ta imot blodoverføring på grunn av sin religiøse tro, må et slikt ønske respekteres.» Slektningene til Misae hadde fortsatt rettssaken etter at hun døde i 1997. — Flere opplysninger er å finne i Vakttårnet for 15. desember 1998, sidene 26—29.

Arbeidet med å redde jordens arter

«Det er ikke en altfor stor oppgave å redde en god del av verdens arter fra utryddelse,» sier avisen Daily News, som kommer ut i New York. «Forskere som har laget en fortegnelse over jordens minkende villmarksområder, har kommet til en forbausende konklusjon: Over en tredjedel av jordens plante- og dyrearter eksisterer utelukkende på så lite som 1,4 prosent av jordens overflate.» Forskerne foreslår at man konsentrerer seg mer om å verne 25 artsrike områder  på slike steder som Brasil, Madagaskar, Borneo, Sumatra, de tropiske Andesfjellene og de karibiske øyene. Det dreier seg for det meste om tropiske regnskoger. «Hvis vi bruker noen få hundre millioner dollar i året på disse viktige stedene, kan vi langt på vei sikre oss at vi får opprettholdt hele artsmangfoldet på jorden,» sa Russell Mittermeier, presidenten i naturvernorganisasjonen Conservation International. Omkring 38 prosent av disse områdene er allerede vernet ved lov, men det er stort sett bare på papiret, for det foregår fortsatt gruvedrift, beiting og tømmerhogst der.

Stadig færre geistlige

I USA har mangelen på geistlige spredt seg fra landdistriktene til de store byene, sier The New York Times. Avisartikkelen nevner for eksempel at en 110 år gammel synagoge forgjeves har prøvd i over tre år å få en rabbiner, og sier: «Synagogens situasjon er ikke uvanlig. Det er ikke bare synagoger som finner det stadig vanskeligere å få ansatt geistlige; det gjør også katolske og protestantiske kirker.» Fra 1992 til 1997 gikk tallet på sogneprester ned med tolv prosent. En talsmann for den episkopale kirke omtaler deres situasjon som alvorlig, for færre enn 300 av de 15 000 geistlige er født etter 1964. Over 22 prosent av de menighetene som består av reformerte jøder, har ingen rabbiner som arbeider heltid. For bare fem år siden fantes det flere rabbinere enn synagoger. Noen geistlige legger skylden på en «sterk økonomi», som gjør at folk «blir tiltrukket av mer lukrative yrker». Andre sier at det kommer av at oppgaven som geistlig har fått «mindre og mindre appell». Rabbi Sheldon Zimmerman, som er rektor ved Hebrew Union College, sier: «Hvis vi ikke på en eller annen måte får økt tallet på dem som velger seg et yrke innen religion, kommer dette til slutt til å bli en katastrofe for organisert religion.»

Vær forsiktig når du pusser tennene

«Det går an å pusse tennene for mye,» heter det i en rapport i The Wall Street Journal. Problemet kalles «’tannbørsteabrasjon’ [abrasjon er avskraping av tannemalje og tannben], og det kan føre til sårbare tenner, vikende tannkjøtt og slitasje rundt tannroten». Man anslår at 10—20 prosent av befolkningen i USA «har skadet tennene sine eller tannkjøttet som følge av at de har pusset tennene for mye». De som er mest utsatt, er de som børster mye, og de som bruker hard tannbørste. «Det viser seg at de gjør mer skade enn gagn, mens det de ønsker, er å være grundige,» sier tannlegen Milan SeGall. Noen er arvelig disponert for problemet fordi de er født med mindre ben rundt tennene. Andre som er utsatt, er de som har gått med tannregulering for å få rettet opp eller flyttet tennene, og de som skjærer tenner eller biter tennene sammen. Ekspertene kommer med disse rådene som kan forebygge skade: Bruk myk tannbørste. Børst først de bakerste tennene, for til å begynne med er selv myke børster litt stive, og tannkremen sliter mer på tennene. Hold tannbørsten forsiktig med bare et par fingrer, ikke med hele hånden. Still børsten i en vinkel på 45 grader mot tannkjøttranden og børst varsomt med en elliptisk bevegelse i stedet for å «sage» fram og tilbake.

Det skjeve tårn i Pisa rettes opp

Arbeidet med å rette opp det skjeve tårn i Pisa førte til en forbedring på fem centimeter bare i løpet av de tre første månedene av året, sier en melding fra The Associated Press. Ingeniører mener at tårnet innen juni 2001 kommer til å stå såpass støtt at det kan åpnes for offentligheten igjen. Siste gang turister gikk opp i dette tårnet fra 1100-tallet, var for over ti år siden, da man kom til at det stod så skjevt at det var farlig, og man begynte å rette det opp. Arbeidet er nå i sin sluttfase, og man regner med at tårnet kommer til å helle så mye som 50 centimeter mindre enn før, når arbeidet er ferdig. De 800 tonn tunge motvektene av bly som ble lagt ved foten av tårnet under opprettingsprosessen, og de ti stålringene som ble lagt rundt det for å styrke det, blir fjernet før tårnet åpnes igjen.

Enda en fordel ved morsmelk

«I tillegg til at morsmelken gir ditt nyfødte barn beskyttende antistoffer mot diaré, øreinfeksjoner og allergier, kan det være at den også forebygger kreft,» sier bladet Parents. En studie som er laget av kreftsentret ved Minnesota universitet, viste at det er mindre sannsynlig at barn som får morsmelk, skal få leukemi — den vanligste kreftformen blant barn — enn for at barn som får flaskemelk, skal få det. De som fikk morsmelk i minst en måned, viste en risiko som var 21 prosent lavere, og hvis barna fikk morsmelk i minst seks måneder, var risikoen 30 prosent lavere.