Det ærefryktinngytende universet — et resultat av tilfeldigheter?

NOEN sier: «Ja, universet oppstod ene og alene ved en tilfeldighet.» Andre, særlig de som er religiøse, er uenige. Atter andre føler seg usikre. Hva mener du?

Uansett hvilket syn du har, er du uten tvil enig i at universet er ærefryktinngytende. Tenk på galaksene. Det er blitt anslått at det finnes omkring 100 milliarder galakser i det observerbare univers. Hver av dem rommer fra færre enn en milliard til flere enn en billion stjerner.

De fleste galakser er gruppert i hoper, som rommer fra noen få titall til flere tusen galakser. For eksempel er vår nabogalakse, Andromedagalaksen, blitt beskrevet som tvillingen til Melkeveisystemet. Disse to enorme stjernesystemene er bundet til hverandre gjennom gravitasjon, og sammen med noen få andre galakser inngår de i en hop.

Universet består av et umåtelig stort antall galaksehoper. Noen hoper er bundet til andre hoper gjennom gravitasjon, slik at de danner superhoper. Men fra dette trinnet av mister gravitasjonen grepet. Forskerne har oppdaget at superhopene beveger seg bort fra hverandre. Universet er med andre ord i ferd med å utvide seg. Denne forbløffende oppdagelsen tyder på at det har vært en begynnelse da universet var mye mindre og tettere enn det er nå. Universets tilblivelse omtales ofte som big bang, det store smellet.

Noen forskere tviler alvorlig på om menneskene noen gang vil få svar på hvordan universet oppstod. Andre prøver å tenke seg hvordan universet kan ha blitt til uten at det står en Intelligens bak. Bladet Scientific American for januar 1999 drøftet emnet «Hvordan fikk universet sin begynnelse?» Noen av forskernes teorier har allerede vist seg å være mangelfulle. Bladet sier: «Dessverre kan det bli svært vanskelig . . . for astronomene å etterprøve disse teoriene.»

Forestillingen om at universet har oppstått ved en tilfeldighet, forutsetter at man tror på det forskerne beskriver som mange «heldige sammentreff». For eksempel rommer universet enorme mengder av de enkleste atomene — hydrogenatomer og heliumatomer. Livet er  imidlertid ikke bare avhengig av hydrogenatomer, men også av en lang rekke mer komplekse atomer, særlig karbonatomer og oksygenatomer. Forskerne spekulerte tidligere på hvor slike dyrebare atomer kommer fra.

Er det bare et sammentreff at de komplekse atomene som er nødvendige for opprettholdelsen av livet, blir dannet i det indre av visse kjempestjerner? Og er det bare en tilfeldighet at noen av disse stjernene eksploderer som supernovaer, slik at de gir fra seg sitt skattkammer av sjeldne atomer? Sir Fred Hoyle, som var med på å gjøre disse oppdagelsene, sa: «Jeg tror ikke at noen forsker som har undersøkt de faktiske forhold, vil la være å trekke den konklusjon at kjernefysikkens lover er blitt bevisst utformet.»

La oss se litt nærmere på den materien som universet er bygd opp av.

[Ramme på side 4]

INFLASJONSTEORIEN

Noen forskere mener at visse trekk ved det tidlige univers, for eksempel den nøyaktige ekspansjonshastigheten, kan forklares uten at man behøver å tenke seg at det står en Intelligens bak. De tyr til en teori eller teorier som kalles inflasjon. Men teorien om det inflatoriske univers går ikke inn på spørsmålet om opprinnelse. Den forutsetter at universet oppstod ved en tilfeldighet av noe som allerede eksisterte.

Ifølge inflasjonsteorien vokste universets størrelse fra å være mindre enn et atom til å bli større enn vår galakse på under et sekund. Det sies at universet fra da av har fortsatt å utvide seg i en langsommere, normal hastighet. Man tenker seg at vår tids synlige univers bare utgjør en liten del av et større univers. Tilhengerne av inflasjonsteorien hevder at selv om det synlige univers har det samme ordnede utseende i alle retninger, kan den større, usette delen være annerledes, ja rent ut kaotisk. «Det vil aldri la seg gjøre å gjennomføre et forsøk der man kan observere inflasjon,» sier astrofysikeren Geoffrey Burbidge. I virkeligheten er inflasjonsteorien i strid med nyere observasjoner. Man forstår nå at hvis teorien skulle være riktig, måtte det finnes en tenkt, ny kraft i form av antigravitasjon. Forskeren Howard Georgi ved Harvard universitet beskrev inflasjon som «en fantastisk form for vitenskapelig myte, som er minst like god som en hvilken som helst annen skapelsesmyte jeg har hørt».

[Bilde på side 3]

Nesten hvert eneste objekt på dette bildet tatt av romteleskopet Hubble er en galakse

[Rettigheter]

Sidene 3 og 4 (uskarpe bilder): Robert Williams og Hubble Deep Field Team (STScI) og NASA

[Bilde på side 4]

«Kjernefysikkens lover er blitt bevisst utformet.» — Sir Fred Hoyle, med supernova 1987A i bakgrunnen

[Rettigheter]

Dr. Christopher Burrows, ESA/STScI og NASA

Foto: Gjengitt med tillatelse av N.C. Wickramasinghe