Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Ekstremsport — bør du ta risikoen?

Ekstremsport — bør du ta risikoen?

Hva Bibelen sier

Ekstremsport — bør du ta risikoen?

«I VÅRE DAGER ER DET STADIG FLERE SOM FORLATER TILSKUERPLASSEN OG SELV HOPPER UT AV FLY, RAPPELLERER NED FJELL, PADLER I KAJAKK I FOSSER OG DYKKER BLANT HAIER.» — AVISEN THE WILLOW GLEN RESIDENT.

DENNE uttalelsen beskriver noen sportsgrener som blir mer og mer vanlige. Det at slike aktiviteter som fallskjermhopping, isklatring, paragliding og basehopping * er blitt så populære, viser at vi lever i en verden som føler seg tiltrukket av å ta risikoer. Snøbrett (snowboard), terrengsykler, rullebrett (skateboard) og rulleskøyter (rollerblades) blir også brukt til å tøye personlige grenser. Det er de bratteste fjellene, de høyeste klippene og de lengste hoppene man skal prøve seg på. Bladet Time sier at det at «ekstremsport» — idrett og fritidsaktivitet der utøveren utsetter seg for relativt stor skaderisiko — er blitt så populært, viser hvor ivrige millioner av mennesker er etter å bevege seg på «ytterkanten, billedlig talt. Kombinasjonen av fare, ferdigheter og frykt får både ’helgekrigere’ og profesjonelle idrettsmenn til å føle at de klarer å overskride sine personlige grenser».

Men den økte populariteten har en høy pris. Stadig flere blir skadet når forholdsvis trygge sportsgrener blir drevet ekstremt. I USA økte rullebrettskader med 33 prosent i 1997, snøbrettskader med 31 prosent og skader i forbindelse med fjellklatring med 20 prosent — skader som måtte behandles på akuttavdelingen ved sykehusene. Når det gjelder andre former for sport, er resultatene enda mer drastiske. Det framgår tydelig av at det skjer stadig flere dødsulykker i forbindelse med ekstremsport. Talsmenn for disse sportsgrenene er klar over farene. En kvinne som driver ekstrem skisport, sier: «Jeg har alltid døden i bakhodet.» En profesjonell snøbrettkjører sier ganske enkelt at hvis «du ikke skader deg, anstrenger du deg ikke nok».

Med dette i tankene — hvordan bør en kristen se på det å delta i slike aktiviteter? Hvordan kan Bibelen hjelpe oss til å avgjøre om vi skal drive ekstremsport? Noe som vil hjelpe oss til å besvare disse spørsmålene, er å se nærmere på hvilket syn Gud har på livets hellighet.

Guds syn på livet

Bibelen sier at Jehova er «livets kilde». (Salme 36: 9) Han gjorde mer enn å skape menneskene; med den største omhu gav han oss det vi trenger for å kunne glede oss over livet. (Salme 139: 14; Apostlenes gjerninger 14: 16, 17; 17: 24—28) Det er derfor rimelig å trekke den slutning at han venter av oss at vi tar godt vare på det som han i sin godhet har gitt oss. Noen lover og prinsipper som ble gitt til nasjonen Israel, kan hjelpe oss til å forstå det.

Moseloven krevde at den enkelte tok visse forholdsregler for å beskytte andres liv. Hvis det ikke ble gjort, og noen mistet livet, førte den som kunne ha forhindret tragedien, blodskyld over seg. En som for eksempel bygde et nytt hus med flatt tak, fikk befaling om å lage et rekkverk til taket. Hvis ikke, ville det komme blodskyld over huset dersom noen falt ned fra taket og omkom. (5. Mosebok 22: 8) Hvis en okse helt uventet stanget en person til døde, ble eieren ikke holdt ansvarlig. Men hvis oksen var kjent for å være farlig og eieren var blitt advart, men ikke passet skikkelig på den, pådrog eieren seg blodskyld og kunne drepes hvis oksen stanget noen. (2. Mosebok 21: 28, 29) Ettersom livet er dyrebart for Jehova, gjenspeilte hans Lov stor respekt for det å bevare og beskytte livet.

Trofaste tjenere for Gud forstod at disse prinsippene også gjaldt det å risikere sitt eget liv. I en beretning i Bibelen gav David uttrykk for et ønske om å «kunne få vann å drikke fra cisternen i Betlehem». På den tiden var Betlehem under filisternes herredømme. Da tre av soldatene til David fikk høre om dette, trengte de seg inn i filisternes leir, drog opp vann fra cisternen i Betlehem og kom tilbake med det til David. Hvordan reagerte David? Han ville ikke drikke vannet, men øste det ut på bakken. Han sa: «Det er utenkelig for meg, med henblikk på min Gud, å gjøre dette! Skulle jeg drikke blodet av disse mennene, som satte sine sjeler i fare? For det var med fare for sine sjeler at de hentet det.» (1. Krønikebok 11: 17—19) Det var utenkelig for David å sette et liv på spill for å få tilfredsstilt sine personlige ønsker.

Jesus reagerte på en lignende måte da Djevelen, sannsynligvis i et syn, fristet ham til å kaste seg ned fra templets murkrans for å se om englene ville beskytte ham mot skade. Jesus svarte: «Du skal ikke sette Jehova din Gud på prøve.» (Matteus 4: 5—7) Både David og Jesus forstod altså at det i Guds øyne er galt å ta unødige risikoer som kan sette menneskeliv i fare.

Med disse eksemplene i tankene spør vi kanskje: Hvordan kan man finne ut om en sport er ekstrem og farlig? Siden selv en vanlig form for fritidsaktivitet, som ikke er farlig i seg selv, kan drives ekstremt, hvordan kan man da avgjøre hvor langt man kan gå?

Er det verdt risikoen?

En ærlig vurdering av en aktivitet som vi går og tenker på, vil hjelpe oss til å komme fram til et svar. Vi kan for eksempel stille oss slike spørsmål som: Hvordan er ulykkesstatistikken for denne sporten? Har jeg den opplæring og det beskyttelsesutstyret jeg trenger for å forebygge skader? Hvilke konsekvenser får det hvis jeg faller eller feilbedømmer et hopp, eller hvis sikkerhetsutstyret svikter? Blir det bare et lite uhell, eller kan jeg bli alvorlig skadet eller miste livet?

Tar en kristen unødige risikoer i sportens navn, kan det gå ut over hans dyrebare forhold til Jehova og hans muligheter til å få visse privilegier i menigheten. (1. Timoteus 3: 2, 8—10; 4: 12; Titus 2: 6—8) Det er tydelig at de kristne bør tenke over Skaperens syn på livets hellighet, også når det gjelder hvilke fritidsaktiviteter de velger å delta i.

[Fotnote]

^ avsn. 4 Base står for de engelske ordene building, antenna, span og earth (som sikter til bygning, antenne, bro og fjelltopp). Denne sporten, som går ut på å hoppe med fallskjerm fra faste installasjoner, for eksempel bygninger, broer og fjell, regnes for å være så farlig at National Park Service i USA har forbudt den.