Jorden — er den blitt ’grunnlagt’ ved en tilfeldighet?

FOR at jorden skal unngå ekstreme temperaturer, må den gå i bane i den rette avstand fra solen. I andre solsystemer er det blitt oppdaget planeter som går i bane rundt sollignende stjerner, og som antas å befinne seg i ’den beboelige sonen’ — det vil si at de er i stand til å holde på vann i væskeform. Men selv disse såkalte beboelige planetene er ikke nødvendigvis egnet for menneskelig liv. De må også rotere i riktig hastighet og ha den riktige størrelsen.

Hvis jorden hadde vært litt mindre og lettere enn den er, ville gravitasjonskraften ha vært svakere, og mye av jordens dyrebare atmosfære ville ha forsvunnet ut i rommet. Dette kan illustreres ved hjelp av månen og de to planetene Merkur og Mars. Fordi de har mindre størrelse og vekt enn jorden, har de liten eller ingen atmosfære. Men hva om jorden hadde vært litt større og tyngre enn den er?

Da ville jordens gravitasjon ha vært sterkere, og lette gasser, for eksempel hydrogen og helium, ville ha brukt lengre tid på å unnslippe fra atmosfæren. En lærebok i naturfag sier: «Større betydning har det at den hårfine balansen mellom gassene i atmosfæren ville ha blitt forstyrret.» — Environment of Life.

Eller bare tenk på oksygen, som forårsaker forbrenning. Hvis oksygennivået hadde økt med én prosent, ville det oftere ha brutt ut skogbranner. Hvis det på den annen side var blitt stadig mer av drivhusgassen karbondioksid, ville vi ha lidd som følge av at det ble for varmt på jorden.

Jordens bane

Et annet ideelt trekk er formen på jordens bane. Hvis banen hadde vært mer ellipseformet, ville vi ha fått uutholdelig høye og lave temperaturer. Jorden har imidlertid en nærmest sirkelformet bane. Situasjonen ville selvfølgelig ha vært en annen hvis en slik kjempeplanet som Jupiter hadde passert i nærheten. I de senere årene har forskerne påvist at det finnes stjerner med store Jupiter-lignende planeter som går i bane svært nær dem. Mange av disse Jupiter-lignende planetene har eksentriske baner. Enhver jordlignende planet i et slikt system ville være i vanskeligheter.

Astronomen Geoffrey Marcy sammenlignet disse ytre planetsystemene med de fire planetene Merkur, Venus, Jorden og Mars, som utgjør den indre delen av vårt solsystem. I et intervju utbrøt Marcy: «Se hvor perfekt denne  [ordningen] er. Den er som en juvel. Det dreier seg om sirkelformede baner. De ligger alle i samme plan. De går alle rundt i samme retning. . . . Det er nesten uhyggelig.» Kan dette virkelig forklares som et resultat av tilfeldigheter?

Solsystemet har enda et enestående trekk. De store planetene Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun går i bane rundt solen i trygg avstand fra oss. I stedet for å utgjøre en trussel fyller disse planetene en viktig rolle. Astronomer har sammenlignet dem med ’støvsugere i himmelrommet’ fordi gravitasjonen deres trekker til seg meteorer, som ellers kunne ha satt livet på jorden i fare. Ja, jorden er virkelig ’grunnlagt’ på en svært god måte. (Job 38: 4) Både dens størrelse og dens plassering i solsystemet er akkurat den rette. Men dette er ikke alt. Jorden har også andre unike trekk som er helt avgjørende for at mennesker skal kunne leve her.

Oksygen og fotosyntese

Oksygenatomer står for 63 prosent av vekten av levende organismer på jorden. Oksygenet i den øvre delen av atmosfæren beskytter dessuten plantene og dyrene på jorden mot solens ultrafiolette stråler. Men oksygen har lett for å reagere med andre grunnstoffer. Det reagerer for eksempel med jern og frambringer rust. Hvordan opprettholder så atmosfæren sitt nivå på 21 prosent av dette høyst reaktive grunnstoffet?

Svaret er fotosyntese — en enestående prosess som går ut på at jordens planter bruker sollys for å produsere næring. Et biprodukt av fotosyntesen er oksygen. Hver dag blir over en milliard tonn oksygen sluppet ut i atmosfæren. Oppslagsverket The New Encyclopædia Britannica sier: «Uten fotosyntesen ville ikke bare etterfyllingen av det grunnleggende matforrådet stoppe opp, men jorden ville også med tiden slippe opp for oksygen.»

Lærebøker i naturfag bruker atskillige sider for å redegjøre for den trinnvise prosessen som kalles fotosyntese. Noen trinn blir ennå ikke fullt ut forstått. Evolusjonister kan ikke forklare hvordan hvert av trinnene utviklet seg fra noe enklere. Hvert trinn later faktisk til å ha en kompleksitet som ikke kan reduseres. «Det finnes ingen alminnelig akseptert forestilling om  hvordan fotosyntesen oppstod,» innrømmer The New Encyclopædia Britannica. Én evolusjonist prøvde å bortforklare problemet ved å si at fotosyntesen ble «oppfunnet» av «noen få foregangsceller».

Den uttalelsen, hvor uvitenskapelig den enn er, retter oppmerksomheten mot noe annet som også er forbløffende: Fotosyntesen kan bare finne sted innenfor beskyttende cellevegger, og for at prosessen skal kunne fortsette, må cellene reprodusere seg. Hendte alt dette rent tilfeldig i noen få «foregangsceller»?

Fra selvreproduserende celle til menneske

Hvor stor er sannsynligheten for at atomer skal samle seg for å danne den enkleste selvreproduserende celle? I en bok om cellen innrømmer nobelprisvinneren Christian de Duve: «Hvis vi sidestiller sannsynligheten for at det skal bli dannet en bakteriecelle, med sannsynligheten for at dens atomære byggesteiner skal samle seg ved en tilfeldighet, vil selv ikke evigheten være tilstrekkelig til å skaffe oss en.» — A Guided Tour of the Living Cell.

La oss nå ta et stort sprang fra én bakteriecelle til de milliarder av spesialiserte nerveceller som finnes i menneskehjernen. Forskerne beskriver menneskehjernen som den mest kompliserte fysiske struktur i det kjente univers. Den er i høyeste grad unik. Store områder av menneskehjernen kalles assosiasjonsområder. Disse områdene analyserer og tolker den informasjonen som kommer fra den sensoriske delen av hjernen. Et av assosiasjonsområdene bak pannen setter deg i stand til å grunne over universets undere. Kan tilfeldige prosesser virkelig være forklaringen på at det finnes slike assosiasjonsområder? «Ikke noe annet dyr har noe som tilsvarer de viktigste delene av disse områdene,» innrømmer evolusjonisten Sherwin Nuland i en bok om menneskekroppen. — The Wisdom of the Body.

Forskere har påvist at menneskehjernen bearbeider informasjon mye raskere enn den kraftigste datamaskin. Husk at moderne datateknologi er et resultat av den innsats mennesker har gjort gjennom flere tiår. Hva med den overlegne menneskehjernen? To forskere, John Barrow og Frank Tipler, innrømmer i en bok om kosmologi: «Det er etter hvert blitt alminnelig enighet blant evolusjonister om at sjansen for at det skal utvikle seg intelligente livsformer som står på samme trinn som Homo sapiens når det gjelder evnen til å bearbeide informasjon, er så liten at det er usannsynlig at noe slikt skal ha funnet sted på noen annen planet i hele det synlige univers.» Disse forskernes konklusjon er at vår eksistens er «et særdeles heldig sammentreff». — The Anthropic Cosmological Principle.

Har alt sammen skjedd ved en tilfeldighet?

Hvilken konklusjon trekker du? Kan universet med alle sine undere virkelig ha oppstått ved en tilfeldighet? Er du ikke enig i at ethvert flott musikkstykke må ha en komponist, og at instrumentene må være nøyaktig stemt for at det skal lyde bra? Hva med det ærefryktinngytende universet? «Vi lever i et fininnstilt univers,» sier matematikeren og astronomen David Block. Hva går hans konklusjon ut på? «Universet er et hjem. Konstruert, tror jeg, ved Guds hånd.»

Hvis du har kommet fram til samme konklusjon, er du uten tvil enig i Bibelens beskrivelse av Skaperen, Jehova: «Han er den som har dannet jorden ved sin kraft, den som har grunnfestet det fruktbare land ved sin visdom, og den som ved sin forstand har spent ut himlene.» — Jeremia 51: 15.

[Ramme/bilder på sidene 8 og 9]

EN SPESIELL PLANET

«De spesielle forholdene på jorden som skyldes dens ideelle størrelse, sammensetningen av grunnstoffer og dens bortimot sirkelformede bane i perfekt avstand fra en stjerne med lang levetid, solen, gjorde det mulig at det kunne samle seg vann på jordens overflate. Det er vanskelig å forestille seg hvordan liv kunne ha oppstått uten vann.» — Integrated Principles of Zoology, sjette utgave.

[Rettigheter]

NASA-foto

 [Ramme/bilder på side 10]

LIVET — HAR DET OPPSTÅTT VED EN TILFELDIGHET?

I 1988 ble en bok som forsøker å forklare hvordan livet kunne ha oppstått ved en tilfeldighet, anmeldt i bladet Search, som blir utgitt av Den australske og newzealandske forening til vitenskapens fremme. På bare én side i boken fant vitenskapsskribenten L.A. Bennett «16 høyst spekulative uttalelser, og hver av disse bygde sin troverdighet på den foregående». Hvilken konklusjon trakk Bennett etter å ha lest hele boken? Han skrev: «Det er langt lettere å godta en allkjærlig Skaper som med ett slag skapte livet og ledet det langs dets teleologiske [formålsrettede] veier . . . , enn å godta de myriader av ’blinde tilfeldigheter’ som kreves for å støtte forfatterens teser.»

[Bilder]

Fotosyntesen er viktig for produksjonen av nærings- midler og for oksygenets kretsløp

Hva er årsaken til at jorden har akkurat de trekkene som er nødvendige for at det skal kunne eksistere liv på den?

Forskere beskriver menneskehjernen som den mest kompliserte fysiske struktur i universet. Hvordan kan den ha utviklet seg ved en tilfeldighet?

[Rettigheter]

Foto: Zoo de la Casa de Campo, Madrid

Monte Costa, Sea Life Park Hawaii

[Bilder på sidene 8 og 9]

Planetene vist i riktig størrelse i forhold til hverandre

Solen

Merkur

Venus

Jorden

Mars

Jupiter

Saturn

Uranus

Neptun

Pluto

[Rettigheter]

Solen: National Optical Astronomy Observatories; Merkur, Jupiter og Saturn: Gjengitt med tillatelse av NASA/JPL/Caltech/USGS; Venus og Uranus: Gjengitt med tillatelse av NASA/JPL/Caltech; Jorden: NASA-foto; Mars: NASA/JPL; Neptun: JPL; Pluto: A. Stern (SwRI), M. Buie (Lowell Obs.), NASA, ESA