Vi betrakter verden

Briter og fritid

I 1999 brukte gjennomsnittsbriten for første gang mer penger på fritidsartikler og fritidstilbud enn han brukte på «mat, bolig eller noen av de andre enkeltpostene på det ukentlige familiebudsjettet,» melder London-avisen The Times. I 1968 gikk bare 9 prosent av en families totale forbruk med til utgifter i forbindelse med fritiden, mens tallet i dag er 17 prosent. Forbrukerkonsulent Martin Hayward sier: «Fordi vi alle er så mye mer velstående nå enn for eksempel for 30 år siden, blir mange ting i forbindelse med fritiden som kanskje en gang ble betraktet som luksus, nå av de fleste sett på som helt nødvendige. De fleste anser nå det å ta ferie mer som et ’behov’ enn et ’ønske’. Noen betrakter til og med det å ta tre ferier i løpet av et år som et grunnleggende behov.» En husstand bruker nå fire ganger så mye penger på audio- og videoutstyr, TV-apparater og datamaskiner som det den gjorde i 1968. Ja, en av ti husstander er knyttet til Internett, og en av tre husstander har datamaskin.

En oppkvikkende lur

Den vane å innta koffein for å komme seg igjennom en døsig periode tidlig på ettermiddagen kan ifølge The New York Times virke mot sin hensikt. «Et koffeininntak vil bli etterfulgt av en følelse av sløvhet,» sier søvneksperten dr. James Maas ved Cornell universitet. «Et underskudd på din søvnkonto blir ikke redusert ved at du inntar kunstig stimulerende midler.» Maas anbefaler at man i stedet for å ta kaffepauser heller tar seg en lur innimellom, noe som han sier «styrker betraktelig evnen til å konsentrere seg om detaljer og ta viktige avgjørelser». En kort middagslur på mindre enn en halvtime kan gi en person fornyet energi uten å gjøre det vanskelig for ham å våkne og uten å forstyrre en god natts søvn, sier Times. «Det å ta seg en lur bør ikke ses på med ublide øyne,» sier Maas. «Det bør få status som daglig mosjon.»

De tror bomull vokser på sauer

I en undersøkelse som nylig ble utført på oppdrag fra Det europeiske råd for unge bønder (CEJA), heter det: «Femti prosent av barna i EU-landene vet ikke hvor sukker kommer fra, tre fjerdedeler . . . vet ikke hvor bomullen kommer fra, og mer enn en fjerdedel tror den vokser på sauer.» Dessuten tror 25 prosent av ni- og tiåringene i Storbritannia og Nederland at appelsiner og oliven vokser i deres hjemland. Barnas viktigste kontakt med landbruksprodukter er ikke gjennom gårdsbruk, men gjennom supermarkeder, og det er hovedsakelig på skolen de lærer om landbruk. Dette kan være noen av grunnene til at bondeyrket ikke virker attraktivt for mange europeiske barn i dag. «I gjennomsnitt er det,» ifølge rådet, «bare ti prosent av barna i EU-landene som har ’veldig lyst’ til å bli bonde i framtiden.»

Vennskap i fare

Lengre arbeidsdager, mer reising i jobben og elektronisk underholdning «som holder oss knyttet til praktisk talt alt unntatt andre mennesker», utgjør en trussel mot et personlig vennskap med andre, melder The Wall Street Journal. «Viktigheten av å bruke tid sammen med venner blir tonet ned til en valgfri fornøyelse som stjeler dyrebar tid fra en allerede travel timeplan,» sier avisen. Men de som forsømmer vennskap, vil kanskje oppdage at når en familietragedie inntreffer, «er det ingen som er der og kan være noe for dem,» sier sosiologen Jan Yager. På den annen side tyder undersøkelser på at de som har gode venner, vanligvis er mindre utsatt for stress og sykdom og til og med kan leve lenger. «Nøkkelen,» sier avisen, «er å forstå at det å bevare et vennskap krever ekstra anstrengelser, slik det også gjør å bevare likevekten mellom arbeid og familie.»

Overvektige barn

«Fedme er et av de alvorligste helseproblemene som unge mennesker i Asia står overfor,» sier dr. Chwang Leh-chii, formann i foreningen for ernæringsfysiologer i Taipei på Taiwan. Antall overvektige barn i mange deler av Asia er høyt, spesielt blant gutter og i byområder, melder Asiaweek. En undersøkelse som nylig ble foretatt i Beijing, avdekket at mer enn 20 prosent av elevene i grunnskolen og i den videregående skole der er overvektige. Det ser ut til at asiatiske barn og unge bruker mer og mer tid til  å se på TV og spille videospill, heter det i rapporten. Hva kan så gjøres? Framfor å begrense mengden av mat som barna spiser, ligger løsningen ifølge Asiaweek mer i en kombinasjon av regelmessig mosjon og et sunt kosthold — et kosthold som legger større vekt på frukt og grønnsaker enn på fettholdig snacks. Chwang sier videre at nøkkelen til å lykkes ligger i det å gjøre fysisk aktivitet til noe morsomt. Men hvis ikke overvektige barn endrer sine vaner, heter det i rapporten, kan de få høyt blodtrykk, leverproblemer, sukkersyke og psykiske plager.

Filmer kontra kirken

«For tenåringer byr filmer som ’Terminator 2’, ’Titanic’ og ’Star Wars’ på en større religiøs opplevelse enn det tradisjonelle kirkesamfunn gjør,» melder London-avisen The Independent. Dr. Lynn Clark ved Colorado universitets senter for medieforskning spurte 200 unge mennesker om hvilken film som var mest i samsvar med deres religiøse oppfatning. Mange oppgav «Terminator 2», som skildrer en kamp mellom det gode og det onde, der hovedpersonen reiser tilbake i tiden for å redde et messiaslignende barn. På en konferanse i Edinburgh sa Clark i en tale: «Unge mennesker ser nå hen til Darth Vader og ’X-Files’ for å få hjelp til å bringe klarhet i spørsmål med hensyn til hva livet dreier seg om. [TV-serien] ’X-Files’ appellerer fordi hele ideen bak den er at universet blir kontrollert av en ukjent kraft. Den reiser spørsmålet hvorvidt det finnes ting som vitenskapen ikke kan forklare. Dette er et religiøst spørsmål, men det er noe religionen ikke gir et godt svar på.»

Røyking forkorter livet

«Hver eneste sigarett en mann røyker, forkorter livet hans med elleve minutter,» melder University of California Berkeley Wellness Letter. Hvis han røyker en kartong med sigaretter, vil det forkorte livet hans med en og en halv dag, og hvert år han røyker en pakke om dagen, vil livet bli forkortet med nesten to måneder, ifølge forskere ved universitetet i Bristol i England. Forskere har kommet fram til disse overslagene ved å sammenligne den forventede levealder til menn som røyker, med den forventede levealder til dem som ikke røyker. Forskerne kommenterte: «Det tydeliggjør røykingens høye pris på en måte som alle kan forstå.»

«Kunstneriske» elefanter

I Ottapalam i India blir elefantunger opplært til å male bilder ved å ta tak i en malerkost med snabelen sin. Dyrevernere har startet Asian Elephant Art and Conservation Project for å skaffe penger til vern av elefanter ved å selge malerier som er malt av elefanter, melder The Indian Express. Ganesan, en seks år gammel hannelefant med støttenner, ser spesielt ut til å like sine «kunstneriske» utfoldelser. Når han er i humør til å male, vifter han med ørene og tar imot malerkosten fra sin dressør. Når Ganesan maler, liker han ikke å bli forstyrret, selv ikke av fugler eller ekorn som måtte befinne seg i nærheten. Etter å ha malt noen fargerike strøk tar Ganesan seg en pause og later til å betrakte sitt verk. Men det er ikke alle elefantungene som reagerer positivt på forsøkene på å gjøre dem til «kunstneriske» dyr. Noen lar sin misnøye komme til uttrykk ved å ødelegge malerkosten.

Programmerte fødsler

«Spedbarn har lært seg å bli født når sykehusene ønsker det,» sier den italienske avisen Corriere della Sera. På en konferanse om fødsler som nylig ble holdt i Firenze i Italia, sa den sveitsiske gynekologen Fred Paccaud: «Siden 1800-tallet har det i den vestlige verden vært en 95 prosents nedgang i antall fødsler på lørdager og søndager. Men det er ikke alt. Vi kan konstatere at de fleste fødslene finner sted innenfor den arbeidstiden som fagforeningen har fastsatt, det vil si i løpet av de skiftene hvor det er flest leger og sykepleiere på jobb.» Fødslene blir enten framskyndet ved hjelp av medisinsk behandling, eller det blir foretatt keisersnitt. «Vi er i ferd med å gjøre en fødsel til noe medisinsk og kirurgisk,» sier Firenze-gynekologen Angelo Scuderi. «Vi opplever en rask økning i antall keisersnitt; keisersnitt blir nå utført ved mer enn 20 prosent [av fødslene].» Professor Carlo Romanini, som er formann i den italienske gynekologi- og obstetrikkforeningen hevder likevel at «’programmerte’ fødsler ikke velges av bekvemmelighetshensyn», men for å beskytte mødrene og spedbarna deres mot uforutsette komplikasjoner. «Det er mye bedre at [en fødsel] skjer når sykehuset har full bemanning og kan garantere best mulig behandling,» sier han.