De unge spør . . .

Burde jeg fortelle noen at jeg er deprimert?

«Når jeg er deppa, har jeg først ikke lyst til å snakke om det, for da synes kanskje folk at jeg er et problembarn. Men så skjønner jeg at jeg må snakke med noen for å få hjelp.» — Alejandro, 13 år.

«Jeg går ikke til vennene mine og snakker med dem når jeg er deppa, for jeg tror ikke at de kan hjelpe meg. De ville bare ha gjort narr av meg.» — Arturo, 13 år.

NESTEN alle blir nedtrykt av og til. * Men fordi du er ung og forholdsvis uerfaren, kan du lett føle deg overmannet av livets påkjenninger. Krav fra foreldre, venner og lærere, de fysiske og følelsesmessige forandringene som man gjennomgår i puberteten, eller følelsen av å være mislykket fordi man har gjort en eller annen liten tabbe — alt dette kan få deg til å føle deg nedtrykt og trist.

Når det skjer, er det bra å ha noen som man kan betro seg til. «Hadde jeg ikke kunnet snakke med noen om problemene mine, tror jeg at jeg hadde eksplodert,» sier 17 år gamle Beatriz. Men dessverre er det mange unge som holder problemene sine for seg selv — og som i mange tilfeller oppdager at fortvilelsen blir større og større. María de Jesús Mardomingo, som er professor ved det medisinske fakultetet i Madrid, sier at de ungdommene som går så langt at de prøver å begå selvmord, ofte er utrolig ensomme. Mange ungdommer som har overlevd selvmordsforsøk, har fortalt at de ikke klarte å finne en eneste voksen som de kunne snakke med og betro seg til.

Hvordan er det med deg? Har du noen du snakker med når du føler deg nedtrykt? Hvis ikke, hvem kan du gå til?

Snakk med foreldrene dine

Alejandro, som ble sitert i begynnelsen av artikkelen, forteller hva han gjør når han føler seg deprimert: «Jeg snakker med mamma, fordi helt fra jeg ble født, har hun vært en støtte for meg, og hun gir meg selvtillit. Jeg snakker med pappa også, for han har vært igjennom noe av det samme som meg. Hvis jeg er deppa og ikke forteller det til noen, så føler jeg meg enda mer elendig.» Rodolfo, som er elleve år, forteller: «Noen ganger rakket læreren min ned på meg og  kjeftet på meg, så jeg ble veldig lei meg. Da gikk jeg ut på do og gråt der. Etterpå snakket jeg med mamma, og hun hjalp meg med å løse problemet. Hadde jeg ikke snakket med henne, ville jeg ha blitt enda mer lei meg.»

Har du vurdert å ha en fortrolig samtale med dine foreldre? Du mener kanskje at de umulig kan forstå problemene dine. Men er det egentlig tilfellet? De skjønner kanskje ikke alt det presset som ungdommer i dag blir utsatt for, men er det ikke sant at de sannsynligvis kjenner deg bedre enn noen andre i hele verden? Alejandro sier: «Det hender at det ikke er så lett for mamma og pappa å skjønne akkurat hvordan jeg føler det.» Men han sier likevel: «Jeg vet at jeg kan snakke med dem.» Ofte blir ungdommer overrasket over å oppdage hvor godt foreldrene faktisk forstår problemene deres. Fordi de er eldre og har mer erfaring, kan de som regel gi nyttige råd — særlig hvis de har erfaring i å anvende bibelske prinsipper.

«Når jeg snakker med foreldrene mine, gir de meg oppmuntring og praktiske løsninger på problemene mine,» sier Beatriz, som ble sitert tidligere. Så det er med god grunn Bibelen gir dette rådet til de unge: «Hold, min sønn, din fars bud, og forlat ikke din mors lov. Hør på din far, som var årsak til at du ble født, og forakt ikke din mor bare fordi hun er blitt gammel.» — Ordspråkene 6: 20; 23: 22.

Det er selvfølgelig vanskelig å betro seg til foreldrene sine hvis man ikke har et godt forhold til dem. Ifølge dr. Catalina González Forteza viste en undersøkelse blant elever i den videregående skole at de som sa at de hadde prøvd å ta livet sitt, hadde lavt selvbilde og et dårlig forhold til foreldrene. Ungdommer som ikke går med slike selvødeleggende tanker, derimot, er som regel «de som har et godt forhold til moren og faren sin».

Det vil derfor vært klokt å gå inn for å bygge opp et godt forhold til foreldrene dine. Gjør det til en vane å snakke med dem regelmessig. Fortell dem hva som skjer i livet ditt. Still dem spørsmål. Når dere kan snakke avslappet om slike ting, blir det nok lettere å gå til dem når du har et alvorlig problem.

Å snakke med en venn

Men hadde det ikke vært lettere å snakke med en på din egen alder om problemene? Det er jo bra å ha venner som man kan stole på. Ordspråkene 18: 24 sier at «det finnes en venn som henger fastere ved enn en bror». Venner kan nok forstå deg og støtte deg, men det er ikke alltid at de gir de beste rådene. De har tross alt ikke noe mer livserfaring enn du har. Husker du Rehabeam? Han var konge i bibelsk tid. Istedenfor å godta det rådet som de erfarne, modne mennene hadde gitt ham, hørte han på sine jevnaldrende. Hva førte det til? Stor ulykke! Rehabeam mistet støtten fra størstedelen av nasjonen, og han mistet også Guds godkjennelse. — 1. Kongebok 12: 8—19.

Noe annet som kan være et problem når man betror seg til jevnaldrende, er at de kanskje ikke vil holde fortrolige opplysninger for seg selv. Arturo, som ble sitert i begynnelsen av artikkelen, sier: «De fleste guttene jeg kjenner, snakker med vennene sine når de er lei seg. Men etterpå forteller vennene alt sammen videre til andre og gjør narr av dem.» Gabriela, som er 13 år, har opplevd noe av det samme. Hun sier: «Jeg oppdaget plutselig at en av venninnene mine drev og fortalte en av sine venninner personlige ting som jeg hadde fortalt henne. Jeg åpner meg ikke for henne lenger. Jo, jeg snakker med folk på min egen alder, men jeg prøver  å la være å fortelle dem ting som kunne bli kjedelig for meg hvis de fortalte det videre til andre.» Når du prøver å finne hjelp, er det altså viktig at du finner noen som ’ikke røper det en annen har sagt i fortrolighet’. (Ordspråkene 25: 9) Sannsynligvis er en slik person eldre enn deg.

Så hvis du av en eller annen grunn ikke kan få støtte hjemme, er det greit å finne en venn som du kan betro deg til, men pass da på at han eller hun har livserfaring og kjennskap til Bibelens prinsipper. I en menighet av Jehovas vitner er det uten tvil noen som passer til den beskrivelsen. Liliana er 16 år, og hun sier: «Jeg har åpnet meg for noen av mine kristne søstre, og det har vært ganske bra. Fordi de er eldre enn meg, gir de fornuftige råd. De er blitt mine venner.»

Hva om det også har begynt å gå nedover med åndeligheten din? Kanskje du har vært så nedtrykt at du har begynt å slurve med bønn og bibellesning. Bibelen gir dette rådet i Jakob 5: 14, 15: «Er det noen blant dere som er syk? La ham kalle til seg menighetens eldste, og la dem be over ham og gni ham inn med olje i Jehovas navn. Og troens bønn skal gjøre den som ikke føler seg vel, frisk, og Jehova skal reise ham opp.» I Jehovas vitners menigheter finnes det eldste som har erfaring i å hjelpe folk som er motløse eller åndelig syke. Føl deg fri til å snakke med dem. Bibelen sier at slike menn kan være «som et ly mot vinden og et skjul mot det kraftige regnværet». — Jesaja 32: 2.

’La deres anmodninger bli gjort kjent for Gud’

Men den aller beste kilden til hjelp er «all trøsts Gud». (2. Korinter 1: 3) Når du er nedtrykt og deprimert, så følg det rådet vi får i Filipperne 4: 6, 7: «Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres anmodninger bli gjort kjent for Gud ved bønn og påkallelse sammen med takksigelse; og Guds fred, som overgår all tanke, skal vokte deres hjerter og deres forstandsevner ved Kristus Jesus.» Jehova er alltid villig til å lytte til deg. (Salme 46: 1; 77: 1) Og noen ganger er bønn alt du trenger for å få ro i sinnet.

Hvis du av og til er nedtrykt eller deprimert, må du ikke glemme at mange andre ungdommer har følt det på samme måte. Slike følelser forsvinner som regel etter hvert. Og i mellomtiden må du ikke lide i stillhet. La noen få vite at du har det vondt. Ordspråkene 12: 25 sier: «Engstelse i en manns hjerte gjør det nedbøyd, men et godt ord får det til å fryde seg.» Hvordan kan du få et slikt oppmuntrende «godt ord»? Ved at du snakker med noen — noen som har nødvendig erfaring, kunnskap og gudgitt visdom, slik at han eller hun kan gi deg den trøst og hjelp som du trenger.

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 14]

«Når jeg snakker med foreldrene mine, gir de meg oppmuntring og praktiske løsninger»

[Bilde på side 15]

Kristne foreldre kan som regel gi deg bedre råd enn dine jevnaldrende