Det hjalp ham til å redde livet

De innledende artiklene i «Våkn opp!» for 22. desember 1999 tok opp det emnet som var slått opp på forsiden av bladet: «Kidnapping — en global trussel — hvorfor?» William Louis Terrell har sagt at dette nummeret av «Våkn opp!» hjalp ham til å redde livet.

LIKE etter klokken ti fredag formiddag den 10. mars 2000 ble Terrell bortført fra sitt hjem av Joseph C. Palczynski jr., som truet ham med et skytevåpen. Terrell fortalte etterpå at mens alt sammen pågikk, tenkte han hele tiden på artiklene i Våkn opp! De inneholdt følgende råd fra eksperter om hva en bør gjøre hvis en blir bortført:

«Vær samarbeidsvillig; sett deg ikke til motverge. Gisler som opptrer aggressivt, blir oftere utsatt for brutal behandling, og de løper en større risiko for å bli drept eller straffet spesielt på andre måter.

Få ikke panikk. Husk at de fleste gisler overlever.»

«Hvis det er mulig, så prat litt med kidnapperne og forsøk å opprettholde kommunikasjonen. Hvis de ser deg som et individ, er det mindre sannsynlig at de skader eller dreper deg.

Gjør dem [kidnapperne] oppmerksom på dine behov på en høflig måte.»

«Slike relasjoner [det at gislet kommer på talefot med den som holder ham fanget] har tjent som en beskyttelse for gislet. Boken Criminal Behavior forklarer: ’Jo bedre kjent offeret og den som har tatt ham til fange, blir med hverandre, jo mer tilbøyelige er de til å like hverandre. Dette fenomenet tilsier at det etter en tid er mindre sannsynlig at forbryteren skader gislet.’»

William Terrell, som er 53 år gammel og et av Jehovas vitner, gjorde sitt beste for å følge disse rådene i løpet av de nesten 14 timene han ble holdt som gissel. Mesteparten av tiden hadde kidnapperen et skytevåpen rettet mot ham. Dramaet begynte like etter at Palczynski hadde banket på hjemme hos Terrell, som bor landlig til i nærheten av en hovedvei i USA (Interstate Highway 95). Palczynski hadde stjålet en bil som nå var gått tom for bensin.

Etter at Terrell hadde hørt hvilken knipe den  fremmede befant seg i, sa han seg villig til å hjelpe ham. Palczynski bad om et glass vann og om å bli kjørt til Baltimore i Maryland. Terrell sa at han skulle sørge for at noen kjørte ham til byen Fredericksburg i Virginia, hvor han kunne ta buss resten av veien. Da Terrell kom tilbake med et glass vann til den fremmede, fikk han et skytevåpen rettet mot seg. Palczynski befalte Terrell å kjøre ham dit han hadde tenkt seg.

Han følger rådene

Mens de kjørte på I-95, fulgte Terrell Palczynskis instrukser om å holde fartsgrensen og ikke kjøre på en måte som kunne vekke oppmerksomhet. Terrell holdt seg rolig og fikk i gang en prat med den 31 år gamle Palczynski. Han gav uttrykk for at han var interessert i ham som person og i de omstendighetene som hadde ført til at de traff hverandre. Palczynski fortalte at han tre dager tidligere hadde gått for å besøke kjæresten sin, Tracy, som hadde slått opp med ham. Der skjøt han to venner av henne og også en nabo som forsøkte å hindre ham i å ta med seg Tracy. Senere klarte Tracy å komme seg unna.

Neste kveld, mens Palczynski prøvde å kapre en bil, ble et barn på to år truffet av en av kulene hans og fikk kjeven knust. En bil som ble kjørt av Jennifer Lyn McDonel, ble også truffet. Hun og mannen hennes, Thomas, var på vei til Jehovas vitners Rikets sal, hvor de begge to skulle ha et oppdrag på møtet den kvelden. Dessverre var det en kule som drepte Jennifer, og en annen traff det tomme bilsetet til deres ett år gamle barn. Sarah Francis, moren til Jennifer, sier: «Det var den eneste kvelden de kjørte til Rikets sal uten barnet. [Ellers] hadde vi hatt to å sørge over.»

Terrell prøvde forsiktig å holde praten gående med Palczynski, som fortalte at han aldri hadde ment å skade noen, og at han var veldig glad i Tracy og ville gifte seg med henne. Terrell forteller: «Jeg sa til ham at han ikke kunne forandre fortiden, men at han kunne forandre framtiden, og jeg prøvde å overtale ham til å melde seg for politiet. Jeg sa at jeg skulle komme og besøke ham i fengselet og studere Bibelen med ham.» Senere stod det i avisen at etter at Palczynski hadde gått ut av high school, hadde han hele livet, bortsett fra ti måneder, sittet i fengsel eller vært innlagt på psykiatriske institusjoner eller sonet betingede dommer med tilsynsverge.

Terrell gjorde bruk av den erfaring han hadde fått som kristen eldste gjennom en årrekke, og forsøkte å vekke gode følelser hos den forstyrrede unge mannen ved å vise til bibelske beretninger fra det virkelige liv. Han fortalte for eksempel om kong David, som var et godt menneske og var konge i Israel, men som ikke klarte å få en annen manns kone ut av tankene. Da han hadde gjort henne gravid, sørget han for at mannen hennes, Uria, som var en av soldatene i hæren hans, ble drept i kamp. Da David på en taktfull måte ble gjort oppmerksom på hvilke synder han hadde begått, angret han oppriktig og fikk igjen Guds gunst. — 2. Samuelsbok 11: 2 til 12: 14.

Terrell fikk god kontakt med Palczynski og brukte klengenavnet hans, Joby. Da de stoppet utenfor en butikk og Terrell ble sendt ut for å kjøpe mat og en reise-TV, sa Palczynski at han kom til å drepe flere hvis han prøvde å varsle noen. Fordi Terrell så hvilken ustabil tilstand Palczynski var i, kom han til at det var best å lystre. Omsider, etter å ha sett et innslag om Palczynskis forbrytelser på nyhetene kl. 23, gav Palczynski Terrell en klem og gikk sin vei, i en forstad til Baltimore.

Omkring en uke senere var Palczynski trengt opp i et hjørne; han var inne i et hus hvor han hadde tatt noen gisler. Det ble innledet forhandlinger, og fordi han hadde snakket om Terrell, ble Terrell tilkalt for å hjelpe til med forhandlingene. De førte dessverre ikke fram, og den 22. mars ble Palczynski skutt av politiet, som stormet huset. Ingen andre kom til skade.

Etterpå skaffet Terrell seg omkring 600 eksemplarer av det nummeret av Våkn opp! som han sier hjalp ham til å redde livet. Han har gitt bort flere hundre blad til andre. Terrell er takknemlig for at han har gjort det til en vane å lese de verdifulle opplysningene i Våkn opp!  Hvis du også har denne vanen, tror vi at du også er glad for det.

[Bilde på side 26]

William Terrell