Vi betrakter verden

En sjørute i nord

Krydderhandleren Robert Thorne, som levde på 1500-tallet, drømte om å finne en sjørute fra Europa til Det fjerne østen via polarstrøkene. På grunn av global oppvarming er Thornes drøm blitt til virkelighet i vår tid, skriver London-avisen The Times. Farvannet langs den russiske og den øst-sibirske kysten er nå nesten helt isfritt i sommermånedene, noe som gjør det mulig for lastebåter å gå fra Nordsjøen, krysse polarsirkelen og gå inn i Stillehavet gjennom Beringstredet. Når leia er tilfrosset, må båter fra Europa bruke Suezkanalen, gå om Afrikas sydspiss eller gå gjennom Panamakanalen for å komme til Det fjerne østen. Det er en betydelig økonomisk fordel ved å bruke den nordlige sjøruten. Den praktisk talt halverer avstanden mellom Hamburg i Tyskland og Yokohama i Japan — til i underkant av 7000 nautiske mil.

Farlige venner

Det er mye større fare for at tenåringssjåfører skal bli utsatt for en alvorlig ulykke hvis det er passasjerer i bilen, ifølge en undersøkelse som ble gjengitt i The Journal of the American Medical Association. Forskere ved Johns Hopkins universitet i Maryland i USA fant at risikoen for at en 16 år gammel sjåfør skal bli drept, økte med 39 prosent hvis det var én passasjer, med 86 prosent hvis det var to passasjerer, og 282 prosent hvis det var tre eller flere passasjerer. Ifølge undersøkelsen er de viktigste grunnene til dette «farlig kjøreatferd. . . , sterkt forbundet med nærværet av jevnaldrende». (Noen steder i USA kan man få førerkort når man er 16 år.) Slik farlig atferd innbefatter det å kjøre for fort, for nær bilen foran, på rødt lys, i narkorus eller i alkoholpåvirket tilstand og det å bli distrahert av passasjerer som lager leven.

«Eldre og klokere»

Forskere har oppdaget at deler av hjernen er i stand til å danne nye celler etter hvert som folk blir eldre, skriver London-avisen The Times. Før trodde man at hjerneceller ikke reproduserer seg lenger når man er blitt voksen. «Nøkkelen til å fremme en slik vekst er å holde sinnet aktivt,» sier The Times. En nyere undersøkelse som omfattet personer over 65 år, viste at det å lære og være sammen med andre, kan fremme ny vekst av hjerneceller og deres forbindelser. Forskerne fant ut at samvær med andre ’forlenget levetiden og forbedret helsen og livskvaliteten’. Nevroforskeren Susan Greenfield sier: «Jo rikere livet ditt er, jo flere forbindelser får du. Så folk blir altså eldre og klokere.»

Er det fornuftig å innhente en annen leges vurdering?

«Når det gjelder det å innhente en annen leges vurdering, er altfor mange av oss rett og slett for høflige. Men en slik mangel på selvtillit kan koste pasienter livet,» skriver avisen The News, som kommer ut i Mexico by. Pasienter er ofte redde for at legen deres skal bli fornærmet hvis de ønsker å innhente en annen leges vurdering. Men «de fleste leger har ikke noe imot at pasientene spør andre,» sier avisen. «Hvis legen din har noe imot det, kan det indikere at du vil få problemer senere.» Det å innhente en annen leges vurdering blir i dag både av leger og forsikringsselskaper betraktet som en god måte å sikre en best mulig behandling av pasienter på. Dr. Michael Andrews, formann i foreningen for klinisk onkologi i Georgia i USA, sier at han oppfordrer pasientene sine til å innhente en annen leges vurdering, fordi de ofte da vil føle seg tryggere på hans anbefalinger når de kommer tilbake. Lederen for en folkehelseforening sa: «Pasienter må huske på at det er deres helse som står på spill.»

Problemer med testing av blod

«Flere enn halvparten av verdens land unnlater å utføre grundige tester av giverblod, noe som øker risikoen for å spre aids og andre sykdommer,» heter det i en rapport fra Associated Press. I denne rapporten, som er basert på opplysninger fra Verdens helseorganisasjon, blir det også hevdet at «fem til ti prosent av dem som har hiv-viruset, sannsynligvis er blitt smittet via blodoverføring». Men aids er bare én av de sykdommene som blir overført på denne måten. Hvert år blir 8 til 16 millioner hepatitt B-infeksjoner og 2 til 4 millioner hepatitt C-infeksjoner spredt gjennom blodoverføringer og uforsiktig  bruk av sprøyter. Én grunn til mangelfull testing av blod som blir oppgitt, er at testing er dyrt. Det koster mellom 320 og 400 kroner pr. enhet å teste blodet for smittestoffer. Men slike tester er «ikke alltid pålitelige, spesielt hvis de er utført av et personale som er dårlig opplært eller har dårlig utstyr,» heter det i rapporten.

Misbruk av barn i India

Hvert tiende minutt blir et barn tvunget ut i prostitusjon i India, melder The New Indian Express. Det vil si at omkring 50 000 indiske barn hvert år blir tvunget ut i sexhandelen. Ved et seminar om misbruk av barn som ble holdt i delstaten Kerala, ble det meldt om et annet oppsiktsvekkende forhold. Leger i området «er uvillige til å undersøke voldtektsofre ettersom de mangler den nødvendige ekspertise, og de ønsker heller ikke å bli innblandet,» sier avisen. I noen tilfeller medvirker til og med foreldrene til problemet. Sreelekha, lederen for en borgerverngruppe, sier: «Foreldre har vært tilbakeholdende med å melde fra om [voldtekts]saker på grunn av redselen for å bli sosialt brennemerket eller utstøtt av samfunnet.»

Sunnest å spise sammen med familien

Én av de beste måtene foreldre kan sørge for at barna bevarer en god helse, på, er å spise middag sammen med dem, sier avisen Globe and Mail. Dr. Matthew Gillman ved Harvard medisinske fakultet sier at «familiemiddager består av sunnere fødemidler enn de middagene barn og ungdommer ellers ville ha spist». Det er større sannsynlighet for at barn som spiser måltider sammen med familien, spiser de mengder med frukt og grønnsaker som blir anbefalt, får i seg de vitaminene og mineralene de trenger, og spiser mindre sukker og fett. Forskerne oppdaget også at det å spise middag som familie fører til samtaler om sunt kosthold og gir barna bedre kostvaner — vaner som de vil ta med seg når de spiser utenfor hjemmet. Den nye undersøkelsen, som er et ledd i et forskningsprosjekt som fortsatt pågår, og som omfatter 16 000 barn mellom 9 og 14 år, viste at «bare to av fem barn i skolealderen faktisk spiser kvelds sammen med sine foreldre de fleste dagene, og at én av fem aldri gjør det,» sier avisen.

Mestervevere

«Edderkoppsilke er et av de sterkeste materialene på jorden,» sier bladet New Scientist. Hvert fiber kan strekkes to til fire ganger sin egen lengde før det ryker, og er så sterkt at det er blitt sagt at en silketråd på tykkelse med en blyant kan stoppe en jumbojet i fart. Forskere har forsøkt å avsløre edderkoppens vevehemmeligheter for å bruke det til ulike industriformål. Det materialet som for tiden blir foretrukket til bruk i skuddsikre vester, er kevlar. Dette er et kunstig materiale, og det er blitt framstilt ved at man har gjort bruk av «konsentrert svovelsyre som blir oppvarmet nesten til kokepunktet,» sier bladet. Men mens biproduktene av framstillingen av kevlar er giftige og vanskelige å bli kvitt, spinner edderkoppene sin silke av «proteiner og vann med en pH-verdi og temperatur som minner om den man finner i menneskets munn». Denne vann- og proteinblandingen blir dessuten spunnet til et fiber som ikke vaskes bort av regnet. New Scientist sier derfor: «Trass i årelange studier er edderkoppsilken fortsatt et mysterium.»

Forurensning i hjemmet

«Det er ti ganger større fare for at boligen din innvendig er forurenset, enn at hagen din er det,» sier London-avisen The Times. Building Research Establishment foretok en undersøkelse av 174 britiske hjem, og den viste at konsentrasjonen av formaldehydgass, som møbler med sponplater og andre syntetiske stoffer avgir, var ti ganger større innendørs enn utendørs. Tolv av de boligene som ble undersøkt, hadde en konsentrasjon som lå over de normer for luftkvalitet som Verdens helseorganisasjon setter. Syntetiske møbler og syntetisk inventar, vinylbelegg på gulv, bygningsmaterialer og tapeter, kjemiske rensemidler og varme- og kokeapparater kan avgi kullos, nitrogendioksid, benzendamp eller flyktige organiske forbindelser. Benzendamp, som regnes for å være kreftframkallende, finnes i avfettingsmidler og også i tobakksrøyk, en annen stor forurensningskilde innendørs. Charlotte Gann, som er redaktør for bladet Health Which?, sier at mange tilbringer 80 til 90 prosent av tiden innendørs. Hun anbefaler å «redusere bruken av kjemiske produkter, ha noen vinduer åpne og sjekke gassapparater» for å forbedre luftkvaliteten innendørs.