Bli kjent med Australias broddløse bier

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I AUSTRALIA

HAR du noen gang lyttet til den beroligende summingen av travle honningbier som skynder seg fra blomst til blomst en solskinnsdag tidlig om våren? De er virkelig vakre insekter. Hadde de bare ikke kunnet stikke!

Du blir kanskje overrasket over å få vite at det finnes bier som ikke stikker. De er kjent som australske broddløse bier og finnes i mange deler av det østlige Australia. Disse broddløse biene er bare litt i overkant av fire millimeter lange. De er svarte i fargen, med tykke, hvite kroppshår på hodet og sidene. Mange av dem har små, gule prikker på ryggplatene på bakkroppen. Det finnes minst ti arter av broddløse bier langs kysten fra den nordligste delen av Queensland ned til den sørlige delen av New South Wales. Noen er også blitt funnet på kontinentets tropiske Northern Territory.

Tenk på hvilke fordeler det er med disse biene for dem som høster honning fra bikuber. En birøkter forteller: «Mens jeg må ha på meg et bislør og en høyhalset genser for å kunne arbeide med [andre biarter], trenger jeg ikke noe som helst for å beskytte meg mot [broddløse bier]. Fem minutter etter at jeg har åpnet kuben, arbeider biene fremdeles som om jeg ikke var der.»

Kubene til broddløse bier er helt forskjellige fra andre honningbiers kuber. De blir faktisk ofte kalt bol. De broddløse biene lagrer ikke honning og pollen i vokskaker med de vanlige sekskantete cellene, men de lager i stedet klynger av ovale celler. Når cellene er fulle, blir de forseglet, og så blir det bygd andre celler oppå eller omkring de andre.

Inni bolet

La oss forestille oss at vi tar en tur inn i bolet, hjemmet til omkring 15 000 broddløse bier. Men vær forsiktig, for selv om disse biene ikke stikker, kan de bite med forkjevene sine.

Etter hvert som vi beveger oss inn i bolgangen, blir vi møtt av en hektisk verden. Disse biene utfører virkelig et lagarbeid. Den enkelte  vet nøyaktig hva den skal gjøre, og hvor det er behov for å gjøre det. Vi ser en liten bie som holder på med å forme og pusse en ny honningcelle, som om den med pinlig nøyaktighet fulgte en tegning. Ved siden av oss er det fire andre bier. De holder på med å forsegle en celle som nettopp er blitt fylt med honning. Et stort tredimensjonalt gitter utgjør skjelettet som honningcellene blir bygd på. Dette ingeniørmessige mesterverket bidrar til at cellene kan bære vekten av honningen.

Vi kommer nå inn i neste avdeling og legger merke til en bie som er mye større enn de andre. Dette er dronningen i all sin prakt! Hun er virkelig vakker der hun er kledd i sine skinnende svarte og gylne ringer og omgitt av en rekke andre travle bier! Nå begynner dronningen å legge egg i de 60 cellene som er blitt klargjort for henne. Den varsomme og omhyggelige måten hun gjør dette på, minner oss om en mor som legger spedbarnet sitt ned i sengen. Legg også merke til hvor raske arbeiderne er med å forsegle cellene etter at dronningen har lagt egg i dem. På bare noen minutter er jobben gjort.

Når eggene klekkes

Når eggene er blitt klekt, spiser hver enkelt lille larve av den maten som er blitt lagt i den cellen som er klargjort for den. Når larven har vokst fra den voksaktige cellen, spinner den et silkehylster til seg selv. I dette hylstret utvikler larven seg til en bie (idet den gjennomgår et puppestadium). Senere kommer den ut av puppehylstret og går i gang med å arbeide — det vil si etter at den er blitt litt bortskjemt av noen pleiebier. Hva skjer med de voksaktige cellene? De blir straks samlet, og materialet blir resirkulert. Med én gang biene er kommet ut av puppehylstret, trenger de det ikke lenger. Hvis det ble liggende igjen i bolet, ville det bare skape rot. En mengde rengjøringsbier sørger derfor for å fjerne disse restene.

 Mange arter av broddløse bier produserer et byggemateriale som kalles cerumen. De framstiller dette av voks fra sin egen kropp sammen med kvae og voks som de samler inn fra planter og trær. Cerumen blir brukt for å bygge et skjelett av søyler og bjelker og tverrstenger, med forsterkninger i alle skjøtene. Biene former honning- og pollenceller i dette skjelettet ved å surre rundt inni cellene og modellere og komprimere cerumenet. Cellene blir så fylt med honning og pollen og forseglet. Det later til at biene instinktivt kjenner til den betydning årstidene har på plantene, og den risiko som de årstidsbestemte værforholdene utgjør. Det virker som om de er utmerket godt klar over at det å samle inn og lagre mat er av aller største betydning for å kunne overleve.

Biene forlater bolet og drar ut på jakt etter byggematerialer og også nektar og pollen. Så snart bien kommer ut av bolet, blir den en kvalifisert pilot og navigatør. Den vet også nøyaktig hva den skal samle, og hvor den finner det.

Et nytt bosted blir dannet

Ettersom kolonien vokser, vil bolet etter hvert bli helt fullt. Hva skjer så? «Vi må bygge oss et nytt hus,» synes å være den beskjeden som blir gitt til familien. Nå og da blir det sendt ut en enkelt speiderbie som skal se etter et hulrom som det kan passe å slå seg ned i. Når det er gjort, kommer «ingeniørene» på befaring. I flere timer vil vanligvis mellom 30 og 50 slike ekspertbier inspisere hulrommets innvendige flater, som om de merker opp med liner og påler. Når de så har fått fastslått at fundamentet er godt, vender de hjem igjen, tydeligvis for å melde fra til de andre. Deretter, vanligvis innen 48 timer, kommer de egentlige «bygningsarbeiderne». Arbeidsgjengen kan bestå av mer enn tusen bier — men ingen dronning. De går raskt til verks og flyr inn byggematerialer og mat fra moderbolet.

For å gjøre dette nye bolet klart til dronningen kommer, må det konstrueres slik at det opprettholder den rette temperatur — omkring 28 grader celsius. For å få til det smører arbeidsbiene bolet inn med cerumen, som om de pakker det inn i et ullteppe. Det er som om disse vise biene vet at eggene må holdes varme. Når det er gjort, er alt klart, og omkring den niende dagen, blir den nye dronningen, som er blitt utviklet i den opprinnelige kolonien, hentet. Hun begynner med én gang å legge egg som vil frambringe flere bier til slottet hennes.

Etter hvert vil de biene som flyttet inn fra moderbolet, dø ut og bli erstattet av nye, yngre bier fra dette nye hjemmet. Med tiden vil biene fra dette bolet måtte bygge et nytt bosted. Og slik fortsetter nok en forbløffende syklus som er blitt satt i gang av en uforlignelig Skaper!

[Bilde på side 13]

De broddløse biene lager ikke vokskaker med sekskantete celler; de lager klynger av ovale celler

[Bilde på side 14]

Det finnes minst ti arter av broddløse bier i Australia