Et besøk på et kinesisk apotek

KWOK KIT har vært syk i noen dager nå, så han har bestemt seg for å gå til lege. Fordi han er kineser, foretrekker han en lege som utøver tradisjonell kinesisk medisin. En venn av familien kjenner en slik lege, som eier og driver et urteapotek rett rundt hjørnet. Han forteller Kwok Kit at legen kan gi ham en urtete som vil gjøre ham frisk.

Et legebesøk i Kina og de fleste andre land i Sørøst-Asia er noe helt annet enn et legebesøk i vestlige land. I Vesten innebærer et legebesøk som regel at en må bestille time, oppsøke legen på legekontoret, få foretatt en undersøkelse og få en resept. Så må en gå på apoteket for å hente det som står på resepten. I Kina er det mye enklere. Du går til et urteapotek, hvor det nesten alltid er en urtekyndig som også er lege innen kinesisk medisin. Han kan undersøke deg, stille diagnose, måle opp de urtene han mener du bør ta, og si deg hvordan du skal ta dem — alt dette på ett kort besøk! *

Urter som medisin?

Folk i vestlige land er vant til tabletter, kapsler og injeksjoner, men dette er forholdsvis nye former for medisin. I tusener av år har folk benyttet seg av naturlige midler for å bli friske. Hebraiske leger i bibelsk tid brukte for eksempel slike ting som olje, balsam og vin. (Jesaja 1: 6; Jeremia 46: 11; Lukas 10: 34) Grøtomslag laget av tørkede fikener ble tydeligvis brukt til behandling av byller. — 2. Kongebok 20: 7.

Faktisk har nesten alle land og folk en gang brukt urter og urteblandinger til å behandle sykdommer og lidelser. Mange urtesorter som i dag blir brukt i matlagning, ble først brukt på grunn av sin medisinske verdi. Det er ikke dermed sagt  at det å bruke urter på denne måten alltid har vært av det gode. Tvert imot har ofte overtro og uvitenhet vært inne i bildet. Likevel har slike metoder for behandling av syke vært i bruk i tusener av år. Selv noen av dagens vanligste medisiner inneholder aktive stoffer som stammer fra planter.

Teori og praksis innen kinesisk medisin

Sykdomsbehandling ved hjelp av urtemedisin henger nøye sammen med kinesisk historie. Ifølge folketradisjonen var det Huang-ti, den gule keiser, som skrev Nei Jing, indremedisinens basisskrifter, som leger i Kina konsulterer den dag i dag. * Det er uenighet om når disse skriftene ble skrevet, men de tar for seg mange av de samme emnene som en vestlig medisinsk bok kan inneholde. De handler ikke bare om diagnoser, symptomer, årsaker, behandlingsmåter og sykdomsforebyggelse, men også om anatomi og kroppsfunksjoner.

Begrepene yin og yang har stor innflytelse i den kinesiske medisin (både med hensyn til teori og praksis), som på så mange andre fagområder i Sørøst-Asia. I dette tilfellet står yin for det kalde og yang for det varme — de står også for mange andre motsatte egenskaper. * Dessuten blir meridianpunkter på kroppen, som knyttes til akupunktur, tatt i betraktning når det skal stilles diagnose og gis behandling. Urter og matvarer som blir betraktet som enten kalde eller varme, blir foreskrevet for at de skal motvirke ubalansen mellom yin og yang hos pasienten.

En pasient som har feber, blir for eksempel betraktet som varm, så da blir det foreskrevet urter som går for å være kalde. Selv om yin og yang kanskje ikke blir spesielt nevnt lenger, blir fortsatt de samme prinsippene brukt når det skal avgjøres hva slags behandling en pasient skal få. Men hvordan kommer en lege som utøver kinesisk medisin, fram til diagnosen? Og hvordan ser et urteapotek ut? For å finne ut det kan vi jo bli med Kwok Kit til den butikken som kameraten hans anbefalte.

 Et eksotisk urteapotek

I dag er det for en gangs skyld kø hos legen. Det virker som om det er mye influensa eller forkjølelse blant folk, så det er to pasienter foran Kwok Kit. La oss ta en titt rundt i butikken mens vi venter.

Det første som fanget vår oppmerksomhet da vi kom inn, var haugene med tørkede varer som lå i åpne bokser ved inngangen — sopp, kammuslinger, øresnegler, fikener, nøtter og andre spiselige ting. Ja, man kan kjøpe matvarer her. Men noen av tingene kan også være ingredienser i foreskrevne medisiner.

Bortenfor ser vi glassdisker på begge sider av den nokså trange butikken. I disse diskene ligger det sjeldne eller spesielle urter, mineraler og tørkede dyredeler, som koster ganske mye. Når vi ser nærmere etter, legger vi merke til hjortetakker, perler og tørkede firfisler og sjøhester foruten andre eksotiske ting. Det er ikke mange år siden man kunne se horn av neshorn, galleblærer fra bjørner og andre lignende dyredeler i glassdiskene, men nå er slike ting forbudt.

I et hjørne finner vi urteblandinger som blir brukt mot slike vanlige lidelser som forkjølelse og urolig mage, og også en samling kinesiske urter på flaske. Bare fortell assistenten i butikken hva problemet ditt er, så anbefaler han enten noe på flaske eller gir deg en pakke med forskjellige urter som han forklarer hva du skal gjøre med når du kommer hjem.

På den ene siden av veggen bak assistenten ser vi noen hyller hvor det står noen høye glasskrukker på rekke og rad som inneholder forskjellige tørkede røtter, blad og kvister. Dette er urter som faste kunder kjenner godt til, og som de kan lage sine egne medisinblandinger av eller bruke til matlagning. På den andre siden av veggen er det et skap fra gulv  til tak som inneholder mange rader med medtatte skuffer. Det er blitt kalt baizigui, «skap med hundre barn», for det kan være over hundre skuffer i et slikt urteskap. Disse skuffene gjør det lett å finne fram de urtene som er mest brukt i medisiner; de vanligste ligger i de skuffene det er lettest å komme til. Ofte er det ingen etiketter på disse skuffene. De erfarne assistentene vet akkurat hvor de forskjellige urtene ligger.

Legg merke til hvor behendig assistenten veier opp urtene til den kvinnen han ekspederer. Han bruker en spinkel, men nøyaktig asiatisk skålvekt — en gradinndelt stang med en rund skål som henger i tre strenger i den ene enden, og et bevegelig lodd i den andre enden. Han vet at visse urter kan være livsfarlige hvis de blir inntatt i for store doser, så han må være nøye med veiingen. Det er ikke alt som blir veid. Nå ser vi at han tar omtrent en halv håndfull med én og én urt fra forskjellige skuffer og legger dem på et stykke innpakningspapir. Du så riktig — denne gangen inneholder medisinen også hud fra sikader etter hudskifter. Mens han pakker sammen ingrediensene, forteller han kvinnen hvordan hun skal lage en drikk av dem.

Urtemedisiner blir laget og inntatt på forskjellige måter. Noen er i pulverform. Pasienten løser pulveret opp i varmt vann, som så drikkes. Noen urter er mer som en pasta. De blir tatt sammen med honning eller i en form for alkohol. Men denne kvinnen får beskjed om å bruke den vanligste metoden — å lage et avkok. Det betyr at hun koker urtene i et keramisk kokekar i en times tid. Så drikker hun litt av blandingen med noen timers mellomrom. Hvis hun har behov for mer senere, trenger hun bare å gå tilbake til apoteket og skaffe seg mer.

Nå er det endelig Kwok Kits tur til å komme til legen. Legen verken måler blodtrykket eller lytter på ham. Men han spør hvilke symptomer Kwok Kit har. Hvordan har nattesøvnen vært? Hvordan er det med fordøyelsen, matlysten, avføringen, temperaturen, huden og hudfargen? Legen ser nøye på øynene hans og på fargen på forskjellige deler av tungen. Nå tar han pulsen hans på begge håndleddene i forskjellige posisjoner og med forskjellig trykk, en framgangsmåte man mener avslører tilstanden til ulike organer og deler av kroppen. Det kan også være at legen merker seg uvanlige lukter! Hva kommer han så fram til? Ikke overraskende er det influensa Kwok Kit har fått. Han trenger å holde sengen og innta mye væske og får også med seg noe han skal koke og drikke. Den urteteen dette blir, kommer til å være bitter, men den vil gjøre ham godt. I tillegg til at legen forteller Kwok Kit hva slags mat han bør unngå, foreskriver han omtenksomt en hermetisert plomme som gjør at Kwok Kit får en god smak i munnen etter at han har tatt medisinen.

Kwok Kit går så av sted med sin urtepakke. Legebesøket og medisinen har kostet ham mindre enn 170 kroner, og det er han veldig fornøyd med. Selv om urtene ikke er noen mirakelkur, skal han nok bli bra etter noen få dager. Men han må ikke begå den feilen som noen har gjort, fordi de har trodd at jo mer, jo bedre. Det er ikke uvanlig å høre om noen som har fått alvorlige reaksjoner fordi de har tatt for store doser av bestemte urter.

I noen land er det få eller ingen normer som regulerer bruken av urter og virksomheten til utøvere av tradisjonell kinesisk medisin. Det har banet veien for kvakksalveri og til og med salg av farlige urtebrygg som går for å være helbredende. Det er derfor forståelig at mange asiatiske pasienter spør slektninger og nære venner om de vet om noen de kan anbefale, før de oppsøker en tradisjonell kinesisk lege.

Det er selvfølgelig ingen behandling — verken med urter eller vestlige medisiner — som kan kurere enhver sykdom. Likevel fortsetter det kinesiske apoteket og den tradisjonelle legen å høre livet til i Asia.

[Fotnoter]

[Bilder på side 23]

På urteapoteket kan en finne slike eksotiske ting som tørkede sjøhester

[Bilder på side 24]

Tørkede røtter, blad og kvister blir nøye veid opp