Sykepleiernes viktige rolle

Sykepleie er «egentlig all fysisk som psykisk omsorg for syke, sårede, hjelpeløse og gamle». — Aschehoug og Gyldendals Store Norske leksikon.

FOR at man skal bli en dyktig sykepleier, må man være uselvisk, men det er likevel ikke nok. Man trenger også omfattende opplæring og bred erfaring. Alt etter hvilket land man bor i, må man ha fra ett til fire eller flere års utdannelse med praktisk opplæring. Men hvilke egenskaper må til? Her er noen svar fra erfarne sykepleiere som ble intervjuet av Våkn opp!

«Legen helbreder, men sykepleieren pleier pasienten. Det innebærer ofte at en må bygge opp pasienter som er skadet både inni og utenpå, når de for eksempel får beskjed om at de har en kronisk sykdom eller snart kommer til å dø. Du må være mor for den syke.» — Carmen Gilmartín, Spania.

«Du må kunne føle den smerte og uro som pasienten føler, og ha et ønske om å hjelpe. Vennlighet og stor tålmodighet er viktig. Du må alltid være innstilt på å lære mer om sykepleie og medisin.» — Tadashi Hatano, Japan.

«I de senere år har sykepleierne trengt mer og mer fagkunnskap. Det er derfor helt nødvendig at en har et ønske om å lære og har evne til å forstå det en lærer. Sykepleiere må dessuten foreta raske vurderinger og handle raskt når situasjonen krever det.» — Keiko Kawane, Japan.

«Som sykepleier må en vise varme. En må være tolerant og vise empati.» — Araceli García Padilla, Mexico.

«En god sykepleier må være arbeidsom, observant og ytterst profesjonell. Hvis en sykepleier ikke er selvoppofrende — hvis han eller hun har en snev av egoisme eller har vanskelig for å ta imot råd fra noen som er høyere oppe i det medisinske hierarki — vil den sykepleieren være uskikket både for pasienter og for kolleger.» — Rosângela Santos, Brasil.

 «Det er flere egenskaper som er helt uunnværlige: fleksibilitet, toleranse og tålmodighet. Du må også ha et åpent sinn og må komme godt overens med kollegene dine og det medisinske hierarki. Du må være snar til å tilegne deg nye ferdigheter for å kunne fortsette å gjøre en god jobb.» — Marc Koehler, Frankrike.

«En må være glad i mennesker og virkelig ønske å hjelpe andre. En må være i stand til å mestre stress, for i sykepleien er det alt eller intet. En må være tilpasningsdyktig for å kunne gjøre det samme arbeidet når en noen ganger har færre kolleger — uten at det går ut over kvaliteten.» — Claudia Rijker-Baker, Nederland.

Sykepleierens omsorgsarbeid

Nursing in Today’s World sier at «sykepleie dreier seg om å vise en person omsorg i en rekke helsemessige situasjoner. Vi forbinder derfor medisin med det å helbrede pasienten, og sykepleie med det å vise pasienten omsorg».

Sykepleieren er altså en som pleier, og som viser omsorg. Det er en som bryr seg om andre. For en tid siden fikk 1200 offentlig godkjente sykepleiere dette spørsmålet: «Hva er viktigst for deg i ditt arbeid som sykepleier?» Å vise omsorg av høy kvalitet var det svaret som 98 prosent av dem kom med.

Noen ganger undervurderer  sykepleiere det arbeidet de gjør for pasientene. Carmen Gilmartín, som er sitert ovenfor, er en sykepleier med tolv års erfaring. Hun sa til Våkn opp!: «En gang sa jeg til en venninne av meg at jeg følte at jeg kom til kort når jeg pleiet alvorlig syke pasienter. Jeg betraktet meg selv bare som et enkelt plaster på såret. Men da sa hun til meg: ’Et veldig verdifullt plaster, for når noen er syk, er du akkurat det som trengs, mer enn noe annet — en medfølende sykepleier.’»

Det kan naturligvis være en stor påkjenning for en sykepleier som kanskje arbeider minst ti timer i døgnet, å vise en slik omsorg. Hva var det som i sin tid motiverte disse selvoppofrende personene til å bli sykepleiere?

Hvorfor bli sykepleier?

Våkn opp! intervjuet noen sykepleiere forskjellige steder i verden og spurte dem: «Hva var det som motiverte deg til å bli sykepleier?» Her er noen av de svarene de kom med.

Terry Weatherson har 47 års erfaring som sykepleier. Nå er hun spesialsykepleier på urologisk avdeling på et sykehus i Manchester i England. «Jeg er oppdratt som katolikk og gikk på en katolsk kostskole,» sier hun. «Som barn bestemte jeg meg for at jeg enten skulle bli nonne eller sykepleier. Jeg hadde lyst til å gjøre noe for andre. Det var et kall, om du vil. Som du ser, var det sykepleieryrket som vant.»

Chiwa Matsunaga i Saitama i Japan har drevet egen klinikk i åtte år. Hun sier: «Jeg tok hensyn til det far sa: ’Det er best å lære seg et fag som gjør at man har arbeid hele livet.’ Så jeg gikk inn i sykepleien.»

Etsuko Kotani i Tokyo i Japan, som er oversykepleier med 38 års erfaring fra sykepleie, sa: «Mens jeg fortsatt gikk på skolen, brøt far sammen og mistet mye blod. Da jeg satt og våket over far på sykehuset, bestemte jeg meg for å bli sykepleier, så jeg kunne hjelpe syke mennesker i framtiden.»

Andre valgte sykepleiefaget på grunn av noe de erfarte mens de selv var syke. Eneida Vieyra, en sykepleier i Mexico, sier: «Da jeg var seks år gammel, lå jeg på sykehuset i to uker på grunn av bronkitt, og det var da jeg bestemte meg for å bli sykepleier.»

Som vi forstår, krever det stor selvoppofrelse å være sykepleier. La oss se litt nærmere både på de utfordringene dette edle yrket byr på, og hva man får igjen for det.

Gledene ved å være sykepleier

Hvilke gleder erfarer sykepleiere? Det kommer an på hvilket felt de arbeider innenfor. Jordmødre føler for eksempel glede over hver vellykket fødsel. «Det er fantastisk å ta imot et friskt barn som man har fulgt utviklingen av,» sier en jordmor i Nederland. Jolanda Gielen-Van Hooft, som  også bor i Nederland, sier: «En fødsel er noe av det vakreste som et par — og en helsearbeider — kan oppleve. Den er et mirakel.»

Rachid Assam i Dreux i Frankrike er en anestesisykepleier i begynnelsen av 40-årene. Hvorfor liker han å være sykepleier? På grunn av «den tilfredshet det gir å ha bidratt til en vellykket operasjon og å utøve et fag som er fascinerende og hele tiden går framover,» sier han. Isaac Bangili, som også bor i Frankrike, sa: «Jeg blir rørt når pasienter og deres pårørende takker oss, særlig i nødssituasjoner hvor vi klarer å redde en pasient som vi trodde alt håp var ute for.»

En slik takk fikk Terry Weatherson, som er  nevnt tidligere. En enke skrev: «Jeg kan ikke la denne anledningen gå fra meg til enda en gang å fortelle hvor godt det gjorde oss at du var så rolig og inngav tillit hele den tiden Charles var syk. Din varme var et skinnende lys, og den gav oss styrke.»

Utfordringer sykepleiere møter

Men sammen med gledene kommer det mange utfordringer. Det er ikke rom for feil! Enten sykepleiere gir medisiner, tar blodprøver eller setter inn en kanyle eller rett og slett flytter en pasient, må de være ytterst forsiktige. De kan ikke gjøre noen tabbe — og det gjelder særlig i land hvor det er vanlig at folk går til søksmål. Men noen ganger kommer sykepleieren opp i en vanskelig situasjon. Sett for eksempel at sykepleieren mener at legen har foreskrevet feil medisin til en pasient eller har gitt ordrer som ikke er til pasientens beste. Hva kan sykepleieren gjøre da? Si imot legen? Det krever mot, takt og diplomati — og det innebærer en viss risiko. Dessverre er det noen leger som ikke ser med blide øyne på forslag fra dem de betrakter som underordnede.

Hva har noen sykepleiere kommet fram til i denne forbindelse? Barbara Reineke i Wisconsin i USA, som har vært offentlig godkjent sykepleier i 34 år, sa til Våkn opp!: «En sykepleier må være modig. Først og fremst er hun juridisk ansvarlig for enhver medisin hun deler ut, og for enhver behandling hun gir, og for den skade dette eventuelt medfører. Hun må være i stand til å nekte å utføre en ordre fra en lege hvis hun føler at det hun blir bedt om å gjøre, er utenfor hennes kompetanseområde eller ikke er riktig. Sykepleie  er noe annet nå enn det var på Florence Nightingales tid eller for bare 50 år siden. Nå må sykepleieren skjønne når hun skal si nei til legen, og når hun skal insistere på at legen ser til pasienten, selv om det er midt på natten. Og hvis du tar feil og legen latterliggjør deg, må du være tykkhudet nok til å tåle det.»

Et annet problem sykepleiere står overfor, er vold på arbeidsplassen. En melding fra Sør-Afrika går ut på at sykepleiere løper en høyere risiko enn andre for å bli utsatt for mishandling og vold på arbeidsplassen. «Det er faktisk større sannsynlighet for at sykepleiere skal bli angrepet på arbeidsplassen, enn for at fengselsansatte og polititjenestemenn skal bli det; 72 prosent av sykepleierne føler at de ikke er trygge for håndgripeligheter.» Det meldes om lignende forhold i Storbritannia, hvor 97 prosent av de sykepleierne som nylig deltok i en spørreundersøkelse, svarte at de visste om en sykepleier som var blitt fysisk angrepet i løpet av året før. Hva kommer denne volden av? Ofte er problemet at pasienten går på medikamenter, har drukket, er utsatt for store påkjenninger eller sørger over et dødsfall.

Sykepleiere sliter også med utbrenthet forårsaket av stress. Sykepleiermangel er én faktor som spiller inn. Når en samvittighetsfull sykepleier ikke kan gi en pasient god nok pleie på grunn av overarbeid, blir situasjonen snart temmelig stressende. Å prøve å løse det hele ved å droppe pauser og jobbe overtid ser bare ut til å føre til mer frustrasjon.

På verdensbasis er det mange sykehus som er underbemannet. «Vi mangler sykepleiere på sykehusene våre,» står det i tidsskriftet Mundo Sanitario, som kommer ut i Madrid. «Alle som har trengt hjelp av helsevesenet, skjønner at det er viktig å ha sykepleiere.» Hva ble oppgitt som årsaken til denne mangelen? Behovet for å spare penger! Den samme meldingen sa at sykehusene i Madrid manglet 13 000 utdannede sykepleiere!

Noe annet som oppgis som årsak til stress, er at sykepleiernes vakter ofte er lange og lønnen for lav. The Scotsman sa: «Over en femtedel av sykepleierne i Storbritannia og en  fjerdedel av pleiemedhjelperne har annet arbeid ved siden av for å få endene til å møtes, ifølge fagforeningen, Unison.» Tre av fire sykepleiere mener at de får for dårlig betalt. Mange har derfor vurdert å skifte arbeid.

Det er en rekke andre faktorer som bidrar til at sykepleiere blir slitne og frustrerte. Ut fra de kommentarene som Våkn opp! fikk fra sykepleiere rundt omkring i verden, kan det at pasienter dør, gjøre dem nedtrykt. Magda Souang, som har egyptisk bakgrunn, arbeider i Brooklyn i New York. Da hun ble spurt om hva som gjør at jobben hennes kan være tung, svarte hun: «Det at jeg i løpet av en tiårsperiode har vært vitne til at minst 30 uhelbredelig syke pasienter som jeg har hatt mye med å gjøre, har dødd. Det sliter på en.» Det er ikke noe rart at en kilde sier: «Det at en hele tiden engasjerer seg i pasienter som dør, kan tære mye på ens personlige ressurser.»

Framtiden for sykepleierne

Teknologiens framvekst og innflytelse øker presset innen sykepleien. Utfordringen er å forene teknologi og humanitet, den menneskelige måten å behandle pasienter på. Det finnes ikke noen maskin eller noe apparat som kan erstatte en sykepleiers håndlag og medfølelse.

Et tidsskrift sier: «Pleie er et evig fag. . . . Så lenge det finnes mennesker, kommer det alltid til å være behov for omsorg, medfølelse og forståelse.» Sykepleiere dekker dette behovet. Men vi har en enda vektigere grunn til å se lyst på framtiden når det gjelder helseomsorg. Bibelen viser at den tid skal komme da ingen sier: «Jeg er syk.» (Jesaja 33: 24) I den nye verden som Gud har lovt, vil det ikke være behov for leger, sykepleiere og sykehus. — Jesaja 65: 17; 2. Peter 3: 13.

Bibelen gir også dette løftet: «Gud . . . skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer. De ting som var før, er forsvunnet.» (Åpenbaringen 21: 3, 4) Men i mellomtiden bør vi være takknemlige for all den oppmerksomhet som millioner av sykepleiere viser, og for alle de ofre de bringer. Uten dem hadde et sykehusopphold så avgjort vært mindre hyggelig, om ikke umulig! Så det er på sin plass å stille spørsmålet: «Sykepleiere — hva skulle vi ha gjort uten dem?»

[Ramme/bilde på side 6]

Florence Nightingale — en foregangskvinne for den moderne sykepleie

Florence Nightingale ble født i Italia i 1820. Foreldrene hennes, som var britiske, var velstående og skjemte henne bort. Den unge Florence avslo ekteskapstilbud og engasjerte seg i studier innen helse og fattigomsorg. Til tross for at foreldrene hennes motsatte seg det, begynte hun på en sykepleierskole i Kaiserswerth i Tyskland. Senere studerte hun i Paris, og 33 år gammel overtok hun ledelsen av et kvinnesykehus i London.

Men hun møtte sin største utfordring da hun meldte seg frivillig til å pleie sårede soldater på Krim. Der måtte hun og hennes 38 sykepleiere gjøre rent et sykehus som var infisert av rotter. Oppgaven var formidabel, for til å begynne med fantes det verken såpe, vasker eller håndklær, og det var ikke nok senger, madrasser og bandasjer. Florence og de hun hadde med seg, gikk på med krum hals, og da krigen var over, hadde arbeidet hennes ført til at det verden over var blitt gjennomført reformer innen sykepleie og sykehusledelse. I 1860 grunnla hun Nightingale sykepleierskole ved St. Thomas’ Hospital i London — den første sykepleierskole uten religiøs tilknytning. Før hun døde i 1910, hadde hun vært invalid og sengeliggende i mange år. Hun fortsatte likevel å skrive bøker og brosjyrer i et forsøk på å forbedre standarden på helsestellet.

Noen kommer med innvendinger mot glansbildet av Florence Nightingale og hevder at andre fortjente minst like mye heder for sitt bidrag til sykepleien. Omdømmet hennes er blitt heftig debattert. Ifølge boken A History of Nursing er det noen som mener at hun var «temperamentsfull, overlegen, påståelig, hissig og dominerende», mens andre var fascinert av hennes «fremragende dyktighet og sjarm, hennes forbausende vitalitet og nettopp det at hun var en så sammensatt personlighet». Uansett hvordan hennes sanne jeg var, er det én ting som er sikkert: Hennes framgangsmåter med hensyn til sykepleie og sykehusdrift spredte seg til mange land. Hun regnes som en foregangskvinne for sykepleiefaget slik vi kjenner det i dag.

[Bilde]

St. Thomas’ Hospital etter at Nightingales sykepleierskole var opprettet

[Rettigheter]

Gjengitt med tillatelse av National Library of Medicine

[Ramme/bilde på side 8]

Forskjellige typer pleiepersonell

Offentlig godkjent sykepleier: I Norge lovbeskyttet tittel på en som har fullført treårig sykepleierutdanning.

Spesialsykepleier: En offentlig godkjent sykepleier som har tatt videreutdannelse innen spesielle fagområder, for eksempel intensivsykepleier og anestesisykepleier.

Jordmor: Lovbeskyttet tittel på en sykepleier som har utdannet seg videre for å bli offentlig godkjent fødselshjelper.

Hjelpepleier: En som arbeider med ulike former for behandlings- og pleiearbeid under ledelse av en sykepleier. Må ha offentlig godkjenning, som nå gis etter tre år i videregående skole.

Pleiemedhjelper: En pleier som ikke har formell bakgrunn, men som har fått opplæring på arbeidsstedet.

[Rettigheter]

UN/J. Isaac

[Ramme/bilder på side 9]

’Ryggraden i helsevesenet’

På hundreårskongressen til den internasjonale sykepleierorganisasjonen ICN i juni 1999 sa Gro Harlem Brundtland, generaldirektøren i Verdens helseorganisasjon:

«Som nøkkelpersoner i helsevesenet er sykepleierne i en unik situasjon når det gjelder å opptre som forkjempere for en sunn verden. . . . Ettersom sykepleiere og jordmødre allerede utgjør opptil 80 prosent av de ansatte i de fleste lands helsevesen, representerer de en kraftfull styrke med hensyn til å innføre de forandringene som må til for at målet Helse for alle i det 21. århundre skal nås. Deres bidrag til helsetjenesten omfatter faktisk hele spektret av helseomsorg . . . Det er tydelig at sykepleierne er ryggraden i de fleste helseteam.»

Mexicos president, Ernesto Zedillo Ponce de León, gav en spesiell hyllest til sykepleierne i Mexico i en tale hvor han sa: «Dag etter dag . . . vier dere alle det beste av deres kunnskap, deres solidaritet og deres oppofrelse til å ivareta og gjenopprette meksikanernes helse. Dag etter dag gir dere dem som trenger det, ikke bare deres profesjonelle hjelp, men også det velvære som kommer av deres vennlighet, engasjement og dype medmenneskelighet. . . . Dere utgjør den største delen av våre helseinstitusjoner . . . Våre sykepleieres arbeid er inne i bildet hver gang et menneskeliv blir reddet, hver gang et barn blir vaksinert, hver gang det finner sted en assistert fødsel, hver gang det blir talt om helse, hver gang noen blir gjort friske, og hver gang en pasient får oppmerksomhet og solid støtte.»

[Rettigheter]

UN/DPI Photo: Greg Kinch

UN/DPI Photo: Evan Schneider

[Ramme/bilde på side 11]

En takknemlig lege

Dr. Sandeep Jauhar ved New York Presbyterian Hospital innrømmet at han stod i gjeld til gode sykepleiere. En sykepleier hadde taktfullt overbevist ham om at en døende pasient trengte mer morfin. Han skrev: «Gode sykepleiere lærer også leger noe. Sykepleierne på spesialavdelinger, som intensivavdelingen, er noen av de best utdannede fagfolkene på sykehuset. Da jeg var turnuskandidat, lærte de meg å sette inn kateter og å innstille respiratorer. De fortalte meg hvilke medisiner jeg ikke skulle bruke.»

Han sa videre: «Sykepleierne gir pasienter nødvendig psykisk og følelsesmessig støtte, for det er de som bruker mest tid sammen med dem. . . . Det er sjelden jeg reagerer raskere enn når en sykepleier jeg har tillit til, sier til meg at jeg må se til en pasient med én gang.»

[Bilde på side 7]

«Jeg hadde lyst til å gjøre noe for andre.» — Terry Weatherson, England.

[Bilde på side 7]

«Da jeg satt og våket over far på sykehuset, bestemte jeg meg for å bli sykepleier.» — Etsuko Kotani, Japan.

[Bilde på side 7]

’En fødsel er noe av det vakreste en jordmor kan oppleve.’ — Jolanda Gielen-Van Hooft, Nederland.

[Bilde på side 8]

Jordmødre finner glede og tilfredshet i å hjelpe til ved barnefødsler