Vi betrakter verden

De prøver å bli tykke

«Noen kvinner i det nordlige Kamerun propper i seg medisiner som får dem til å legge på seg», fordi de er redd for at de ellers skal bli oppfattet som aids-ofre, melder Douala-avisen Le Messager, ifølge bladet Courrier International. «Nyheten sprer seg svært raskt når en syk person går ned i vekt, og for folk flest er det fortsatt vekttap som er det best kjente symptomet på sykdommen.» I Afrika går aids også under betegnelsen «slankesykdom». Medisiner som blir solgt på svartebørsen, blir tatt «uten å ha blitt foreskrevet av lege,» sier den afrikanske kilden. Men for tynne unge kvinner er rykter og frykten for å bli utstøtt av samfunnet på grunn av antatt hiv-infeksjon noe som teller mer enn den mulige risikoen.

Beviser for at Paulus var på Kypros?

«Italienske arkeologer ved Pafos på den fjellrike, solvarme sørvestkysten av Kypros sier at de har avdekket det tidligste materielle bevis for at Paulus var på øya,» skriver Biblical Archaeology Review. «Fram til nå har man bare visst om apostelen Paulus’ besøk ut fra det som står i Det nye testamente, som forteller at han på sin første misjonsreise ’seilte til Kypros’, hvor han drog gjennom ’hele øya så langt som til Pafos’ (Apostlenes gjerninger 13: 4—6).» Det man har funnet, er en bit av en marmorplate hvor det er en gresk innskrift på to linjer. Øverst står det «LOY», og under står det «OSTO». Arkeologene mener at det har stått «(PAU)LOY (AP)OSTO(LOY)», det vil si «Paulus apostel», og de daterer platen til det første eller andre århundre. «Fragmentet fra Pafos gjør at vi kan begynne å rekonstruere kartet over Paulus’ reiser,» sa Filippo Giudice, lederen for arkeologteamet.

Vil du oppkalle nye arter etter deg?

«Er du på utkikk etter en gave utenom det vanlige til en som står deg nær, og som ser ut til å ha alt?» spør bladet Science. «Det er hjelp å få. Mot å gi et bidrag til forskning innen det biologiske mangfold kan du få en tidligere ukjent art — en orkidé, en moskito, en snegl — oppkalt etter dem og innført i den vitenskapelige litteratur for all framtid.» Eller du kan få en art oppkalt etter deg selv. Nyere forskning tyder på at bare hver tiende eller enda færre av de artene som eksisterer i dag, er beskrevet i vitenskapelig litteratur. Tusenvis av innsamlede arter har havnet navnløse i museumsskuffer i påvente av å få navn og bli beskrevet i et vitenskapelig tidsskrift. Folk kan nå gå inn på Internett og se på bilder av navnløse arter som har en beskrivelse klar til trykking. Mot et bidrag på omkring 25 000 kroner eller mer kan de så gi den arten de velger, et latinsk navn. Organisasjonen BIOPAT håper på denne måten å skaffe midler både til klassifisering og bevaring av nye arter.

Barn som rammes hardt

«Hver dag . . . dør 30 500 gutter og jenter under fem år av mange årsaker som kunne ha vært unngått,» sier UNICEFs tilstandsrapport om verdens barn (The State of the World’s Children 2000). Avisen Indian Express melder at «anslagsvis to millioner barn er blitt drept og seks millioner skadet eller invalidisert i væpnede konflikter det siste tiåret, og enda flere millioner er ofre for brudd på menneskerettighetene». Over 15 millioner barn er flyktninger, og over en million er foreldreløse eller er blitt skilt fra foreldrene. Undersøkelser foretatt av Den internasjonale arbeidsorganisasjon viser dessuten at minst 250 millioner barn mellom 5 og 14 år utfører tvangsarbeid; 20 prosent av dem gjør det under ekstremt farlige forhold. Verden over er det omkring en million barn som er tvunget til å arbeide som prostituerte, og hver måned er det 250 000 barn som blir hiv-smittet. Og 130 millioner barn — hvorav to tredjedeler er jenter — går ikke på skole.

Farlig for fugler

«Nord-Amerikas kontorbygninger og kommunikasjonstårn dreper i det stille,» sier den kanadiske avisen The Globe and Mail. «Det antas at det hvert år er 100 millioner fugler på fastlandet som dør som følge av at de kolliderer med bygninger, deriblant vindusruter på boliger.» Kontorlys som blir stående på om natten, forvirrer på en uforklarlig måte trekkfuglenes  navigasjonsevner. Eksperter sier at problemet er omfattende. Ornitologen David Willard sier: «Jeg vet ikke om noe sted i landet, på fastlandet, hvor det ikke er eksempler på dette.» Forskjellige grupper (som Toronto’s Fatal Light Awareness Program) går inn for å lære kontorarbeidere at de må slå av lyset om kvelden.

Lyskastere som sender ut bevegelige lysstråler opp mot himmelen for å trekke folk til diskoteker eller andre underholdningssteder, ødelegger også for nattdyrene, melder den tyske avisen Frankfurter Allgemeine Zeitung. Lysene virker forstyrrende på det følsomme navigasjonssystemet til fugler og flaggermus. Man kjenner til at fugler som er blitt forvirret på grunn av dette, har brutt ut av formasjon, skiftet retning, skreket av angst og til og med avbrutt hele trekket. Det har hendt at fugler som er kommet ut av kurs, har landet helt utmattet etter å ha kretset rundt i mange timer, og svake fugler har til og med dødd. Instituttet for fuglenes beskyttelse i Frankfurt har bedt om forbud mot lyskastere som sender lys opp mot himmelen.

Ikke-røykere slipper ikke unna forurensning

De fleste barn i India som røyker, har begynt å røyke i svært ung alder, ifølge en rapport fra et forskningsinstitutt i Mumbai (Bombay). Gatebarn som ikke har noen foreldre som fører tilsyn med dem, er gjennomsnittlig åtte år gamle når de begynner å røyke, mens barn som går på skole og har foresatte, begynner når de er elleve. Men en annen undersøkelse i Mumbai viste at ikke-røykende barn som har foreldre som tar seg godt av dem, pustet inn forurensende stoffer som tilsvarte det å røyke to pakker sigaretter om dagen! Avisen The Asian Age nevner at Mumbai og Delhi er blant de fem mest forurensede byene i verden. Det er omkring 900 000 kjøretøyer på gatene i Mumbai, og ytterligere 300 000 kjører inn og ut av byen hver dag, noe som gjør at luftforurensningen etter sigende er mellom 600 og 800 prosent høyere enn de grensene som Verdens helseorganisasjon har fastsatt.

Kinesiske delikatesser

Ville dyr i Kina står i fare for å bli utryddet som følge av «endret livsstil og endrede matvaner,» skriver bladet Down to Earth. Stadig flere mener at det er sunnere å spise visse typer ville dyr enn annen mat, noe som har skapt en enorm etterspørsel etter eksotiske delikatesser. Øverst på listen står slanger, og de giftige koster dobbelt så mye som dem som ikke er giftige. Både villsvin, viverrer (desmerkatter), padder, frosker, pytonslanger, skjelldyr, tibetantiloper og sjeldne fugler er svært ettertraktet og står på menyen på restauranter i hele Kina. Mange av disse skapningene står på listen over truede arter og har dermed krav på beskyttelse fra det offentlige. Likevel er det noen restauranteiere som setter opp skilt hvor de forsikrer kundene om at det de serverer som ville dyr, virkelig har levd i vill tilstand og ikke har vært temmet eller er kunstig avlet. De kinesiske myndigheter har satt i gang en kampanje som tar sikte på å beskytte dyrelivet mot dem som kaller seg gourmeter, og bruker slagordet: «Si nei til å spise ville dyr.»

En moderne håndskreven bibel

Man har nå påbegynt arbeidet med en håndskreven praktbibel som skal fullføres på seks år, og som er beregnet til å koste over 25 millioner kroner. Oppdragsgiverne er benediktinermunker ved St. John’s universitet i Minnesota i USA. Den britiske kalligrafen Donald Jackson har et verksted i Wales hvor han leder en liten gruppe kalligrafer som samarbeider med ham om prosjektet. De skriver på velin (fineste pergamentkvalitet) og bruker gåsefjærpenner og gammelt kinesisk blekk laget av renset sot blandet med gummi. En kalligrafisk skrift er spesiallaget til dette arbeidet, og en datautskrift med denne skriften vil bli kopiert for hånd, mens illustrasjoner og dekorerte bokstaver blir føyd til etterpå. Hele verket kommer til å omfatte sju bind og være på over 1150 sider, som hver måler omkring 60 × 40 centimeter. Det er 500 år siden det ble laget en lignende bibel, og den bibeloversettelsen som er valgt til dette enorme prosjektet, er den engelske New Revised Standard Version. Men rekkefølgen på de bibelske bøkene er forandret, og det første bindet begynner med evangeliene. Det er planer om senere å lage 100 eksemplarer av en samlerutgave som skal koste mellom 530 000 og 700 000 kroner pr. sett.