Har du urolige ben?

DET er natt. Du ligger godt og avslappet i sengen. Så begynner det — den kriblende følelsen i bena. Du kan ikke ignorere den. Den eneste måten å bli kvitt kriblingen på er å reise seg og gå omkring. Det hjelper å gå, men når du legger deg igjen, kommer den ubehagelige følelsen tilbake. Du vil sove, men klarer det ikke. Hvis du synes dette høres kjent ut, er du ikke alene om det. I USA kan det for eksempel være at hele 15 prosent av befolkningen lever med denne tilstanden.

Selv om mange leger ikke stiller denne diagnosen når de skulle ha gjort det, eller ikke behandler plagene riktig, er ikke dette noen ny lidelse. I 1685 skrev en lege om dem som etter å ha lagt seg til å sove føler «en så stor uro» i armene og bena at de «er like lite i stand til å sove som de ville ha vært hvis de var blitt utsatt for den største tortur».

En av grunnene til at det er vanskelig å stille riktig diagnose, er at det ikke finnes noen laboratorieprøve som kan fastslå om en person har denne forstyrrelsen. Det man har å holde seg til, er symptomene. En lege som kjenner godt til plagene, kan spørre: Kribler det i det ene benet eller i begge? Hender det at du får den samme kriblende fornemmelsen i armene? Forsvinner plagene hvis du står opp og går omkring, tar et bad eller masserer bena? Hender det at den ubehagelige følelsen kommer hvis du må sitte lenge, for eksempel i en bil eller på et fly? Er det først og fremst om natten du er plaget? Er det noen i familien din som har det samme problemet? Sier ektefellen din at du noen ganger rykker i bena når du sover? Hvis svaret ditt på noen av disse spørsmålene er ja, kan det være at legen kommer til at du lider av «restless legs syndrome» (RLS), urolige ben.

De som har RLS

Noen er lettere rammet og har symptomer bare av og til. Andre er så alvorlig rammet at de lider av kronisk søvnløshet, noe som fører til at de er så trette om dagen at det får betydelige følger for dagligdagse aktiviteter. En som har RLS, sa: «Det kjennes som om marker kryper og kravler inni bena mine. Jeg må røre på bena for at den ubehagelige følelsen skal forsvinne.»

 RLS rammer begge kjønn og er vanligst og alvorligst hos eldre. Vanligvis stilles diagnosen hos mennesker i 50-årene, men ofte viser symptomene seg flere tiår tidligere. Noen ganger kan symptomene spores helt tilbake til barndommen. Men når barn har RLS, er det ofte man ikke er klar over det. Fordi de ikke kan sitte stille og hele tiden har lopper i blodet, tror man gjerne at det er hyperaktive de er, mens de egentlig har RLS.

Eksperter mener at RLS er en nevrologisk lidelse, men det er vanskelig å peke på selve årsaken. I de fleste tilfeller er årsaken ukjent. Man mener imidlertid at RLS har sammenheng med visse faktorer. RLS kan for eksempel ligge til familien og bli overført genetisk fra far eller mor til barnet. Noen gravide kvinner får RLS-symptomer, særlig de siste månedene av svangerskapet. Etter at de har født, forsvinner vanligvis symptomene. Noen ganger kan medisinske årsaker, for eksempel jernmangel eller mangel på visse vitaminer, framkalle RLS-symptomer. Kroniske sykdommer kan også forårsake RLS — særlig nyrelidelser, diabetes, leddgikt og nevropati (nervelidelse) i hendene og føttene.

Hvordan behandles RLS?

Det finnes dessverre ikke noen måte å kurere urolige ben på, og symptomene blir ofte verre med årene. Men den gode nyheten er at RLS kan behandles effektivt, og ofte er det ikke nødvendig med medikamenter. Det er ikke snakk om bare én løsning; det som virker for én, virker kanskje ikke for en annen. De som har RLS, må finne ut hvilke vaner, aktiviteter eller medikamenter som enten forverrer eller minsker symptomene.

Det første skrittet er å finne ut om det er en medisinsk årsak som utløser RLS-symptomene, og om det i så fall er noe å gjøre med det. Hvis man mangler jern eller vitaminer, kan det være at alt som skal til for å lindre RLS-symptomene, er å ta kosttilskudd i form av jern eller vitamin B₁₂. Men det kan være helsefarlig å ta for mange vitaminer og mineraler. En bør derfor rådføre seg med lege før en bestemmer seg for om en skal ta jern- eller vitamintilskudd.

Koffein forverrer RLS-symptomene for noen. Kaffe, te, sjokolade og mange leskedrikker inneholder koffein. Symptomene kan bli mindre plagsomme eller forsvinne helt hvis man reduserer inntaket av koffein eller kutter det helt ut. Det samme kan være tilfellet med alkohol; det er vanlig at alkohol får symptomene til å vare lenger eller bli mer intense, så noen synes det hjelper å redusere alkoholinntaket eller holde seg helt borte fra alkohol.

Å leve med RLS

Hvis du har RLS, kan det kanskje være en fordel om du gjør forandringer i livsstilen. Ettersom tretthet og døsighet ofte forverrer symptomene, kan det være til stor hjelp å ha regelmessige sovevaner. Hvis det er mulig, bør du sove i en komfortabel seng i et kjølig rom hvor det er stille. Det er også til hjelp å gå til sengs til samme tid hver kveld og stå opp til samme tid hver morgen.

Et fast mosjonsopplegg vil hjelpe deg til å få en god natts søvn. Men hvis du trener hardt i løpet av de seks siste timene før du legger deg, kan det være at det har motsatt virkning. Noen som har RLS, synes at moderat trening rett før sengetid gjør det lettere for dem å sovne. Prøv deg fram med forskjellige former for mosjon for å finne ut hva som er best for deg.

Ikke kjemp imot trangen til å røre deg. Hvis du prøver å undertrykke trangen til å bevege deg, blir symptomene som regel verre. Ofte er den beste løsningen å stå opp av sengen og gå omkring. Noen synes det også hjelper å strekke seg, å bade i varmt eller kaldt vann og å massere bena. Hvis du må sitte lenge, for eksempel når du er på reise, kan det være at du synes det hjelper å konsentrere deg om å lese.

Hva med medisiner? RLS-foreningen i Raleigh i Nord-Carolina i USA sier at «det kan bli nødvendig å gå i gang med medikamentell behandling». Siden det ikke finnes ett enkelt medikament som er effektivt for alle som har RLS, kan det være at legen din trenger å finne fram til det medikamentet som virker best for deg. Noen kommer til at det er best med en kombinasjon av flere medikamenter. Det hender at et medikament som virker en tid, mister sin effekt. Siden det å ta legemidler og særlig det å bruke flere legemidler samtidig innebærer en viss helserisiko, er det viktig at du samarbeider nært med legen din om å finne fram til hva som virker best for deg.