De unge spør . . .

Hvorfor drog far sin vei?

«Jeg forstod aldri helt hvorfor far drog sin vei. Det eneste jeg visste, var det mor hadde fortalt meg.» — Jakob. *

NÅR en far bryter opp og forlater hjemmet, vekker det ofte voldsom smerte og bitterhet. «Jeg ble helt fra meg da mor og far skilte lag,» sier den 14 år gamle Jakob, som er sitert ovenfor. Og når en far drar sin vei uten noen som helst forklaring og ikke tar kontakt, kan barna komme til å slite med skyldfølelse, føle seg avvist og være sinte i mange år framover. *

Hvis din egen far har forlatt deg, er du kanskje smertelig klar over grunnen til det. «Faren min drog fra oss på grunn av en annen kvinne,» sier en ungdom som heter Mikael. «Jeg så ham sammen med henne en gang, og det gjorde meg rasende. Jeg følte at far hadde bedratt oss.» Men i noen tilfeller kan det føles som en lettelse at en far drar. Melissa, som har en far som er alkoholiker, sier: «Hvis han hadde fortsatt å bo hjemme, ville det ha vært vanskeligere for oss.»

Men i mange tilfeller aner ikke barna hvorfor faren deres flyttet, og da er det kanskje enda mer smertefullt at han ikke er der. Du kan ha vært klar over at foreldrene dine hadde problemer, men du hadde kanskje aldri drømt om at de ville gå fra hverandre. Robert sier: «Da far drog, forstod jeg egentlig ikke hva som foregikk. Jeg visste bare at foreldrene mine hadde alvorlige problemer, for de kranglet bestandig.»

Hvorfor forlater noen fedre familien sin? Bør du føle deg avvist hvis faren din har gjort det? Og hvorfor er ikke foreldrene dine villige til å fortelle deg noe særlig om det? Skylder de deg ikke en forklaring?

Hvorfor de tier

Grunnen til at en far flytter, er aldri hyggelig. Ofte er årsaken ekteskapsbrudd — en overtredelse som vanligvis har vært holdt godt skjult for familien. Når en hustru oppdager at mannen hennes har gjort seg skyldig i en slik urett handlemåte, bestemmer hun seg kanskje for å skille seg fra ham. Hun ber ham kanskje om å flytte i all stillhet før skilsmissepapirene er i orden. Barna kan være helt uvitende om hvorfor dette skjer.

Prøv likevel å forstå hvorfor moren din kan være tilbakeholdende med å fortelle nøyaktig hva som har skjedd. Det kan være  hun føler at det bare vil gjøre vondt verre om hun fortalte om din fars upassende oppførsel. Og tenk på hvor sårende det må være for en kvinne å oppdage at mannen hennes har vært utro. (Malaki 2: 13, 14) Hvis det er ekteskapsbrudd som er årsaken til at foreldrene dine har gått fra hverandre, må du ikke bli overrasket om moren din synes det er vondt å snakke om saken.

Hva med faren din? Hvis han har vært utro mot moren din, vil han forståelig nok ikke snakke med deg om det. Noen føler seg så skyldbetynget på grunn av sin urette handlemåte at de ikke engang klarer å møte barna sine! Det er likevel mange fedre som fortsatt er glad i barna sine og forsøker å gjenoppta kontakten med dem, trass i sin skammelige oppførsel.

Noen ganger drar faren fordi hans kone har begått ekteskapsbrudd, og han gjør seg store anstrengelser for å bevare et nært forhold til barna sine. Men i andre tilfeller er ikke bruddet et resultat av ekteskapsbrudd i det hele tatt, men av mye krangling gjennom mange år. * (Ordspråkene 18: 24) Siden dette ofte finner sted bak lukkede dører, er det ikke sikkert du vet hva de har kranglet om.

Bibelen sier i Ordspråkene 25: 9: «Før selv din sak med din neste, og røp ikke det en annen har sagt i fortrolighet.» Krangel mellom ektefeller dreier seg av og til om private, intime spørsmål. Tro det eller ei, men det er sannsynligvis det beste for deg om du ikke hører om slike ting. Dessuten kan det ofte gjøre vondt verre å røpe «det en annen har sagt i fortrolighet». Du føler kanskje at du må ta parti — noe som bare gjør splittelsen i familien større. I det lange løp vil det kanskje være bedre for deg om foreldrene dine holder detaljene om sine uoverensstemmelser for seg selv.

Bekjemp ditt sinne gjennom innsikt

Det er imidlertid vanskelig å unngå å bli sint hvis faren din har forlatt dere, og du ikke får vite hvorfor. Men Ordspråkene 19: 11 sier: «Et menneskes innsikt bremser [ikke fjerner] hans vrede.» Og du behøver ikke å kjenne til alle detaljer for å kunne ha innsikt.

Bibelen hjelper oss til å forstå at foreldrene våre er ufullkomne. Den sier: «Alle har syndet, og de når ikke opp til Guds herlighet.» (Romerne 3: 23) Det å godta denne smertelige sannhet kan hjelpe deg til å se dine foreldres feil i det rette perspektiv. Hvis faren din har brutt sitt ekteskapsløfte, har han begått en alvorlig feil som han må stå til rette for overfor Gud. (Hebreerne 13: 4) Men det betyr ikke nødvendigvis at han har avvist deg, eller at han ikke er glad i deg.

Alle ektepar får «trengsel i sitt kjød». (1. Korinter 7: 28) Og selv om det ikke er noen unnskyldning for det, er det et faktum at noen menn og kvinner begår overtredelser fordi de gir etter for press fra den vanskelige verden vi lever i. Robert sier: «Far ønsket oss det beste. Vi flyttet til et område hvor han trodde han kunne få en bedre betalt jobb. Han ville at vi skulle ha et fint hus, og at familien skulle være lykkelig.» Men det gikk ikke så bra med farens velmente forsøk på å skape et bedre liv for familien. Robert sier: «Far begynte å bli slapp med hensyn til å overvære kristne møter. Så mistet han jobben. Etter en stund begynte han å bli voldelig overfor min mor og min søster.»  Snart forverret situasjonen seg, og det endte med at faren og moren ble skilt.

Robert kunne ha blitt overmannet av bitterhet fordi faren sviktet. Men det at han hadde innsikt i farens situasjon, gjorde ham mildere stemt. Det var tragisk at foreldrenes ekteskap ble oppløst, men det har lært Robert noe viktig. Robert sier: «Når jeg stifter familie, må åndelige ting komme på førsteplassen.»

Mikael, som er nevnt tidligere, har også måttet kjempe med bitre følelser. «Jeg ønsket å gjøre noe som kunne skade far, på grunn av det han hadde gjort mot oss,» innrømmer han. Men han har beholdt kontakten med faren sin. Med tiden er Mikael til og med blitt kvitt sitt sinne og har kommet seg videre i livet.

Du har sikkert også lyst til å forsøke å bevare et så normalt forhold til faren din som situasjonen tillater. Det er nok så at han kan ha såret deg og moren din. Men du kjenner sannsynligvis ikke til alle fakta. Og selv om du vet at han har gjort seg skyldig i urette handlinger, er han fortsatt faren din. Du er forpliktet til å vise ham et visst mål av respekt. (Efeserne 6: 1—3) Unngå «harme og vrede og skriking og spottende tale» når du har med ham å gjøre. (Efeserne 4: 31) Forhold deg nøytral til dine foreldres ekteskapelige uoverensstemmelser, hvis det er mulig. Ved å forsikre begge foreldrene dine om at du er glad i dem, kan du kanskje bevare et godt forhold til begge to.

Det er ikke din feil

Det at faren din forlater hjemmet, er sannsynligvis noe av det vondeste du noen gang kommer til å oppleve. Men selv om du aldri kommer til å finne helt ut av hvorfor han drog sin vei, er det ingen grunn til å føle at det var din feil. Det kan riktignok føles som en personlig avvisning. Men ekteskap blir sjelden oppløst på grunn av barna. Foreldrene dine gav Gud et løfte om at de skulle holde sammen. Å leve opp til det er deres ansvar — ikke ditt. — Forkynneren 5: 4—6.

Hvis du likevel føler deg forvirret, skyldig eller ansvarlig, bør du forsøke å fortelle foreldrene dine det. Det kan hende at de åpner seg for deg og gir deg den oppmuntring du trenger. Jakob, som ble sitert innledningsvis, innrømmer: «Jeg var sikker på at det var min skyld helt til mor og far tok seg tid til å snakke med meg.» Den unge Nancy følte seg også skyldig da faren og moren skilte lag. Etter at Nancy hadde hatt atskillige samtaler med moren, kunne hun si: «Barn bør ikke klandre seg selv for det foreldrene deres gjør.» Hvis du lar foreldrene dine «bære sin egen bør» av ansvar, kan du unngå å bli overveldet av følelser. (Galaterne 6: 5) Men hvordan skal du kunne klare deg i en farløs familie? En senere artikkel i denne serien vil ta for seg dette spørsmålet.

[Fotnoter]

[Bilde på side 15]

Du bør ikke klandre deg selv for dine foreldres ekteskapelige problemer