Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Koryo-steingodsets praktfulle farge

Koryo-steingodsets praktfulle farge

Koryo-steingodsets praktfulle farge

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I SØR-KOREA

I 1995 ble det funnet en kunstskatt i Truman bibliotek i Missouri i USA. Det er en liten vannflaske i steingods med blomstermønster under blågrønn celadonglasur. Den er bare 23 centimeter høy, men er blitt verdsatt til omkring tre millioner amerikanske dollar. Gjenstanden er et eksempel på koreansk steingods, kjent som Koryo-celadon, og den ble gitt til USAs tidligere president Harry Truman i 1946 av den koreanske regjering.

Hvorfor er dette steingodset så verdifullt? Og hva er det som skiller det fra annet steingods?

En unik metode

Betegnelsen «Koryo-celadon» sikter til en helt spesiell type steingods som første gang ble framstilt i en periode i Koreas historie som er kjent som Koryo-perioden (918—1392 e.v.t.). * Det koreanske ordet for celadon, ch’ongja, betyr blåfarget keramikk. Kinesere fra den perioden betraktet celadon som noe av det ypperste som fantes, og omtalte det som «det beste under himmelen». Det er den skinnende, blågrønne glasuren som gjør dette steingodset så spesielt.

Den vakre jadegrønne fargen er et resultat av at farge fra leiren blander seg med fargen på glasuren. Dette oppnådde man ved å brenne hvert gods to ganger. Den koreanske kunsthistorikeren Yang-Mo Chung sier at i denne prosessen ble hvert gods formet av leire som inneholdt jern. Først ble det brent ved 700—800 grader celsius. Deretter ble overflaten belagt med en glasur som inneholdt kalsiumkarbonat og mellom én og tre prosent jern. Så ble godset brent igjen — denne gang ved 1250—1300 grader celsius og i en reduserende atmosfære. *

Koryo-celadon har ved nærmere øyesyn elegante linjer og former i naturlig harmoni. Klassiske flasker, tekanner, fat og krukker av celadon gjenspeiler de samme kunstneriske linjer som tradisjonelle koreanske klær og til og med koreanske danser gjør. Steingodsets kunstneriske utforming kommer også til uttrykk i naturmønstrene. Keramikeren laget mønstre på steingodsets overflate som forestilte fjell, trær, blomster, fisker, fugler, insekter og dessuten mennesker i vakre omgivelser. Det finnes fortsatt steingods med geometriske mønstre.

La oss nå se litt på mønstrenes farger. De fleste mønstrene var innlagte tegninger med svarte og hvite pigmenter. Til å begynne med brukte Koryo-keramikerne kinesiske teknikker. Men etter hvert gjorde de bruk av sin egen oppfinnsomhet. Et fremragende eksempel på det er den teknikken som kalles sanggam. I denne prosessen blir det ønskede mønsteret risset inn i overflaten på det uferdige godset, og de rillene som da oppstår, blir fylt med hvit eller rød leire. Godset blir deretter brent. I løpet av denne prosessen forblir den hvite leiren kritthvit, mens den røde leiren blir svart.

Hvis du undersøker dette steingodset nøye, vil du se at det er fine sprekker i overflaten. Er dette en feil? Hva er årsaken til dette fenomenet? Jo mer detaljerte de innlagte tegningene er, jo tynnere må glasuren være for at mønsteret skal synes godt. Fordi celadonglasuren er så tynn og skjør, er det ikke til å unngå at det dannes sprekker i hele overflaten — en av ulempene ved en helt gjennomsiktig finish. Man begynte derfor å betrakte sprekkene som et naturlig trekk ved Koryo-celadon og ikke som noen feil. Ja, i vår tid er det noen keramikere som med hensikt bruker glasur som sprekker.

Forsøk på å blåse nytt liv i Koryo-celadon

Etter at mongolene hadde invadert Korea i begynnelsen av 1200-tallet, gikk det raskt tilbake med framstillingen av Koryo-celadon. Det endte med at keramikerne sluttet å lage dette vakre steingodset, og deres produksjonsmetoder gikk i glemmeboken. Våre dagers keramikere har på grunn av de høye prisene på de begrensede steingodsene som fortsatt finnes i Koryo-celadon, planer om å gjenskape produksjonsteknikken. De har studert gamle celadon-fragmenter og laget steingods som er identisk med originalene i størrelse og form, og noen få keramikere mener at de har klart å få fram den samme praktfulle fargen som man finner på eldre Koryo-celadon. Men det er vanskelig å gjenskape den nøyaktige sammensetningen av den gamle glasuren — en glasur som ble laget utelukkende av naturmaterialer.

Keramikere i dag står også overfor den utfordring å skulle kopiere andre detaljer, for eksempel hvordan og hvor lenge steingodset skal brennes. Forskere ved et koreansk forskningsinstitutt har eksperimentert med forskjellige materialer og teknikker for å gjenskape den praktfulle fargen på Koryo-celadon.

I de senere år har man funnet verdifull Koryo-celadon som lenge har vært savnet. I 1995 bestemte for eksempel en fisker seg for å undersøke om det var mulig at celadonfragmenter kunne ha viklet seg inn i fiskegarn, slik han hadde hørt. Han og noen andre fiskere begynte å lete etter celadon. Til slutt hadde han fått trukket opp 129 biter. Som følge av disse fiskernes suksess opprettet det koreanske direktoratet for kulturminneforvaltning et team som skulle undersøke saken. Det ble funnet et skip som hadde sunket med celadon i lasten, og etter mange måneder hadde teamet avdekket hele 463 biter. Alt dette vakte naturligvis stor begeistring blant celadonforskere og kunsthistorikere.

Gleden over Koryo-celadon i dag

Hvor kan du så se dette vakre steingodset i dag? Du kan kanskje besøke koreanske kunstutstillinger ved noen av verdens mest berømte museer, for eksempel British Museum eller New Yorks Metropolitan Museum of Art. Men du kan også, hvis du kommer til Sør-Korea, ta deg en tur til byen Kangjin. Der har man funnet det største antall av de gamle ovnene som ble brukt til brenning av celadon. Eller du kan overvære en av de mange steingodsfestivalene som hvert år arrangeres i Kyŏnggi-provinsen. Der får du se hvordan man lager celadon. Du kan til og med få lage ditt eget steingods. Kan du se for deg at du former en vase, skriver ord eller tegner mønstre på den, brenner den i ovnen og til slutt holder det ferdige produktet i hendene?

Du kan naturligvis også få kjøpt moderne celadon i varemagasiner eller suvenirbutikker. Der står det utstilt vaser, teserviser og andre gjenstander på rekke og rad — enten håndlaget av lokale keramikere eller framstilt på en fabrikk. Da kan du servere gjestene dine koreansk te i celadonkopper og pynte bordet ditt med en skjønn celadonvase med blomster.

[Fotnoter]

^ avsn. 6 Det moderne navnet Korea er avledet av navnet Koryo.

^ avsn. 7 I en reduserende atmosfære er lufttilførselen i ovnen begrenset, noe som fører til at det dannes karbonmonoksid.

[Bilde på side 17]

En original vase fra 1100-tallet

[Rettigheter]

The Collection of National Museum of Korea

[Bilde på side 18]

Detalj på et celadonsteingods som viser den unike teknikken med innlagte tegninger