Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Vi betrakter verden

Vi betrakter verden

Vi betrakter verden

Rasende førerkortaspiranter

«Antall verbale og fysiske angrep rettet mot de 500 bilsakkyndige som forestår ved oppkjøring til førerprøven i Frankrike, har økt med 150 prosent siden 1994,» melder Paris-avisen International Herald Tribune. Mindre enn 60 prosent av alle aspirantene består den 20 minutters kjøreprøven, og nesten alle kandidatene som ikke har vært igjennom en dyr kjøreopplæring, stryker. De som stryker, lar i stadig større grad sitt raseri gå ut over sensor, som i noen tilfeller er blitt slått og trukket ut av bilen etter håret. En sensor ble til og med forfulgt av en mann som holdt opp en sprøyte som han hevdet inneholdt hiv-infisert blod. En 23 år gammel mann som strøk på oppkjøringen, skjøt nylig sensor med en pistol som var ladd med gummikuler. For å avverge slike voldshandlinger foreslår sensorer at bilførerne blir underrettet om resultatet av prøven pr. brev, framfor at det blir gjort ansikt til ansikt.

Stressede elever

Eksamenstiden mot slutten av skoleåret fører til økt stress for mange barn i India, melder avisen The Asian Age, som kommer ut i Mumbai (Bombay). Sprenglesing rett før eksamen og presset for å oppnå gode karakterer viser seg å bli for mye for noen, og antall elever som oppsøker psykiatere, fordobles under eksamenstiden. Noen foreldre, som er oppsatt på at barna deres skal gjøre det bra til eksamen, sørger for å begrense alle former for avkobling for barna. «Barn blir utsatt for et enormt press fra foreldrene. Dessuten føler de konkurransen fra de andre elevene,» sier psykiateren V.K. Mundra. Mange foreldre «innser ikke at det å hjelpe barna til å slappe av vil virke forfriskende på deres sinn og gjøre det lettere for dem å studere,» legger han til. Stress i forbindelse med eksamen «rammer til og med elever i fra første til sjuende [klasse],» sier dr. Harish Shetty.

Villsvin på bytur

Villsvin, som vanligvis er sky skapninger som holder til i skogen, har oppdaget at byene ikke bare inneholder en overflod av mat, men også at de gir beskyttelse mot jegere, sier det tyske ukebladet Die Woche. I storbyen Berlin har det til og med hendt at villsvin har født unger. De sultne dyrene holder seg ikke bare i skogkledde områder eller offentlige parker. De herjer også private hager og gumler i seg blomsterløker. Villsvinene, som kan veie opptil 350 kilo, har skremt mange beboere, som i noen tilfeller har søkt beskyttelse i trær eller telefonkiosker. Dyrene har forårsaket utallige trafikkulykker. En rekke beboere er blitt møtt av disse ampre inntrengerne når de har kommet hjem fra arbeid. En mann spurte: «Hvordan skal jeg klare å komme meg inn når det mellom bilen min og inngangsdøren står 20 villsvin?»

Tenåringsekteskap

I India er hele 36 prosent av alle gifte ungdommer mellom 13 og 16 år, ifølge en ny undersøkelse som National Family Health står bak. Undersøkelsen viste også at 64 prosent av alle jenter mellom 17 og 19 år allerede har født et barn eller er gravide, melder avisen The Asian Age, som kommer ut i Mumbai (Bombay). Det er dobbelt så stor risiko for at unge mødre i alderen 15 til 19 år skal dø av fødselsrelaterte årsaker, enn at mødre i alderen 20 til 24 år skal gjøre det, heter det i meldingen. Dessuten har det de siste årene vært en fordobling når det gjelder seksuelt overførte sykdommer blant ungdommer mellom 15 og 24 år. Eksperter mener at de voksende problemene bunner i mangel på kunnskap og misvisende opplysninger om seksuelle spørsmål fra jevnaldrende og massemediene.

Én sykdom erstattet av en annen

«For 30 år siden led tre av fem egyptere av schistosomiasis, en invalidiserende sykdom som blir forårsaket av parasitter som overføres ved hjelp av vannsnegler,» skriver bladet The Economist. Flere tiltak mot schistosomiasis, som innebærer bruk av moderne legemidler, har ført til at risikoen for å bli smittet er blitt kraftig redusert. Men det ser nå ut til at et av de første tiltakene kanskje «har utsatt millioner av mennesker for hepatitt C, et potensielt dødelig virus som kan komme til å erstatte schistosomiasis som Egypts største helseproblem». Grunnen er at de sprøytene som ble brukt til injeksjoner mot schistosomiasis, ’rutinemessig ble brukt flere ganger, og at de sjelden ble sterilisert ordentlig. Det var heller ikke før i 1988 at hepatitt C-viruset (HCV), som overføres via blod, ble påvist av forskerne,’ sier bladet. Undersøkelser viser at Egypt nå har «flest tilfeller av hepatitt C i verden». Cirka elleve millioner egyptere — tilnærmet én av seks — sies å være smittet av sykdommen, som i 70 prosent av tilfellene utvikler seg til kronisk leversykdom og i 5 prosent av tilfellene får en dødelig utgang. Artikkelen kaller tiltaket mot schistosomiasis for «den største enkeltstående smittespredning av en virussykdom som man kjenner til at leger har forårsaket», og det sies videre: «Den eneste trøsten er at uten de storstilte tiltakene, ville mange flere mennesker ha dødd av schistosomiasis.»

Forurensning øker myggplage

Vannforurensning har øyensynlig bidratt til problemet med insekter i nærheten av elven Chili, som renner gjennom Arequipa, en av de største byene i Peru. Innbyggerne der har brukt opp sitt forråd av insektmidler for å bekjempe en invasjon av små, stikkende mygg. Ifølge avisen El Comercio, som kommer ut i Lima, mener man at plagen er et resultat av kjemisk forurensning av elven Chili. Det later til at giftstoffer har tatt knekken på mange av elvens padder, som «i flere år fungerte som en naturlig, biologisk bekjempelse av disse insektene,» sier avisen.

Fotballspillere latt i stikken

«Mer enn 90 prosent av alle unge fotballspillere som blir rekruttert fra Afrika for å spille på franske lag, ender opp som illegale arbeidere [uten] noe som helst håp om å bli integrert i det franske samfunnet,» sier nyhetsbladet Marianne, som kommer ut i Paris. En offisiell rapport fra franske myndigheter fordømte skruppelløse fotballagenter som reiser jorden rundt på leting etter ’ungdommer med fotballtalent’. Flere tusen unge afrikanske gutter, innbefattet omkring 300 under 13 år, er blitt forledet av drømmen om en strålende idrettskarriere. Men de aller fleste undertegner ikke noen offisiell kontrakt med en klubb og ender opp pengeløse. Bladet sier: «Det finnes langt flere triste historier enn solskinnshistorier i saksdokumentene til fotballadvokater.»

For rent?

Ifølge instituttet for miljømedisin og sykehushygiene ved Freiburg universitet i Tyskland kan antibakterielle tilsetningsstoffer i noen husholdningsprodukter være nytteløse eller til og med farlige, melder den tyske avisen Westfälische Nachrichten. «Ingen av dem er nødvendige,» sier professor Franz Daschner, leder ved instituttet. «De kan tvert imot være til skade for brukerne.» Noen av disse produktene inneholder for eksempel stoffer som er sterkt allergiframkallende. Illeluktende klær trenger simpelthen å bli vasket, ikke behandlet med antibakterielle kjemikalier, heter det i meldingen. Daschner sier: «Vanlig vask med miljøvennlige vaskemidler er mer enn nok.»

Konformitetspress

En undersøkelse som omfattet 500 tenåringer i England, og som ble foretatt av myndighetene, antyder at unge mennesker «blir utsatt for et stadig større press til å passe inn i de idealbildene som reklamen og massemediene setter opp,» melder London-avisen The Guardian. Mens jenter ofte takler et slikt press ved å betro seg til sine venninner, har gutter ikke så lett for å snakke om sine følelser, og det fører til at mange lar sitt sinne komme til uttrykk gjennom en aggressiv eller kriminell atferd. Det er tre ganger større risiko for at gutter som har lav selvaktelse og lider av tiltagende depresjon, skal begå selvmord enn det er for jevnaldrende jenter i samme situasjon. På den annen side er det fire ganger større sannsynlighet for at jenter med vilje skader seg selv eller utvikler spiseforstyrrelser som anoreksi og bulimi enn at gutter skal gjøre det.

Sterkere viner

Politiet og grupper i Storbritannia som engasjerer seg i alkoholspørsmål, advarer om at et økt alkoholinnhold i viner kan føre til at de som drikker vin bare av og til, blir beruset. For ti år siden var det vanligvis bare spesielle årgangs- eller dessertviner som inneholdt 13—14 prosent alkohol. Men nå er det ikke uvanlig at hverdagsviner inneholder hele 14 prosent alkohol. Disse vinene kommer hovedsakelig fra Australia, Sør-Afrika og Chile, hvor et varmere klima gjør druene mer modne og søtere, noe som gir en sterkere vin. I sin omtale av dette siterer London-avisen The Sunday Times Mary-Ann McKibben, visedirektør i Alcohol Concern (det britiske landsrådet mot alkoholmisbruk), som sier: «Vinene blir stadig sterkere, og det virker forvirrende på forbrukerne, som ikke tar det økte alkoholinnholdet i betraktning.»