Hvordan mestre prostatabesvær

«Da jeg var 54 år, måtte jeg late vannet ofte, noen ganger hver halvtime. Dette symptomet fikk meg til å oppsøke lege, og jeg fikk vite at jeg måtte fjerne en del av prostata.» Lignende uttalelser er vanlige på prostataklinikker verden over. Hva kan en mann gjøre for å unngå prostatasykdommer? Når bør han søke legehjelp?

PROSTATA, eller blærehalskjertelen, er en kjertel som sitter under urinblæren og omslutter urinrøret. (Se illustrasjonen av mannens bekken.) Hos en normal, voksen mann veier den omkring 20 gram og er på det meste 4 centimeter bred, 3 centimeter lang og 2 centimeter tykk. Dens funksjon er å produsere et sekret som utgjør omkring 30 prosent av sædvæsken. Dette sekretet, som inneholder sitronsyre, kalsium og enzymer, forbedrer sannsynligvis sædcellenes fruktbarhet og bevegelighet (evne til å svømme). Det inneholder dessuten sink, som forskerne tror beskytter mot infeksjoner i genitalområdet.

Kjennetegn på en syk prostata

Menn kan ha en rekke symptomer i bekkenregionen som har sammenheng med betennelse eller svulster i prostata. Prostatitt — betennelse i prostata — kan forårsake feber, ubehag under vannlating og smerter i korsbenet eller i blæren. Når prostata er kraftig forstørret, kan den hindre pasienten i å late vannet. Hvis betennelsen skyldes bakterier, kalles sykdommen bakteriell prostatitt, og den kan være akutt eller kronisk.  Den forbindes vanligvis med urinveisinfeksjon. Men i de fleste tilfeller finner man ikke ut hva som er årsaken til betennelsen, og da kalles sykdommen ikke-bakteriell prostatitt.

De vanligste prostatabesvær er hyppige behov for å late vannet, vannlating om natten, gradvis dårligere kraft på urinstrålen og en følelse av at blæren ikke blir tømt skikkelig. Dette er vanligvis symptomer på godartet prostatahyperplasi (BPH) — godartet forstørrelse av prostata — som kan ramme menn over 40 år. Hyppigheten av BPH tiltar med alderen. Den opptrer hos 25 prosent av menn som er 55, og hos 50 prosent av menn som er 75.

Prostata kan også angripes av ondartede svulster. Prostatakreft oppdages vanligvis ved rutineundersøkelser, også uten at pasienten har noen symptomer på sykdommen. I mer fremskredne tilfeller holdes urinen tilbake slik at blæren utspiles. Hvis kreften har spredd seg til andre organer, kan pasienten ha ryggsmerter, nevrologiske symptomer og opphovnede ben som følge av blokkering i lymfesystemet. I løpet av ett år rapporterte USA alene omkring 300 000 nye tilfeller av prostatakreft og 41 000 dødsfall som følge av dem. Forskerne tror at 30 prosent av menn mellom 60 og 69 år og 67 prosent av menn mellom 80 og 89 år kommer til å få prostatakreft.

Hvem er disponert for å få prostatakreft?

Undersøkelser viser at sannsynligheten for at en mann skal få prostatakreft, stiger raskt etter at han har fylt 50. I USA er denne kreftformen omtrent dobbelt så vanlig blant svarte menn som blant hvite menn. Forekomsten av denne sykdommen varierer verden over. Den er høy i Nord-Amerika og i europeiske land, middels høy i Sør-Amerika og lav i Asia. Det tyder på at forskjellig miljø og kosthold kan ha betydning når det gjelder økt forekomst av prostatakreft. Hvis en mann flytter til et land hvor det er større forekomst av prostatakreft, kan sannsynligheten for at han selv skal få sykdommen, øke.

 Det er større fare for at menn som har slektninger som har prostatakreft, selv skal få det. «Hvis en manns far eller bror har fått prostatakreft, er risikoen for at han også skal få denne sykdommen, dobbelt så stor,» sier den amerikanske kreftforeningen. Alder, rase, nasjonalitet, familiebakgrunn, kosthold og mangel på fysisk aktivitet er faktorer som øker risikoen. Menn som har et kosthold med høyt fettinnhold, og som fører en stillesittende tilværelse, øker risikoen for å få kreft.

Hvordan forebygge prostatasykdommer

Forskerne vet fortsatt ikke helt nøyaktig hva som forårsaker prostatakreft, men de tror at genetiske og hormonelle faktorer kan være inne i bildet. Det er heldigvis to risikofaktorer vi kan kontrollere — kosthold og fysisk aktivitet. Den amerikanske kreftforeningen anbefaler at man  «begrenser inntaket av mat som er rik på animalsk fett, og velger det meste av den maten man spiser, fra planteriket». Kreftforeningen anbefaler også at man spiser «fem eller flere porsjoner med frukt og grønnsaker hver dag» i tillegg til brød, kornblandinger, pasta og andre kornprodukter og ris og bønner. Tomater, grapefrukt og vannmelon inneholder mye lykopen — antioksydanter som kan bidra til å forhindre skade på DNA og redusere faren for prostatakreft. Noen eksperter mener også at visse urter og mineraler kan være til hjelp.

Den amerikanske kreftforeningen og de amerikanske urologers forening mener at prostatascreening kan redde liv. Behandlingen vil høyst sannsynlig være vellykket når kreften blir oppdaget tidlig. Den amerikanske kreftforeningen anbefaler at menn over 50, og menn over 45 i høyrisikogruppene, får foretatt en årlig legeundersøkelse. *

Undersøkelsen bør innbefatte en blodprøve hvor man måler konsentrasjonen av prostataspesifikt antigen (PSA). Dette er et protein som produseres av prostataceller. Konsentrasjonen av dette proteinet stiger i forbindelse med prostatasykdommer. «Hvis PSA-prøven din ikke er normal, bør du få legen din til å vurdere faren for kreft og hvilke ytterligere prøver du må ta,» sier den amerikanske kreftforeningen. Undersøkelsen bør også innbefatte en rektalundersøkelse (DRE). Legen fører en finger inn i pasientens endetarm for å kjenne om det er noe unormalt i området rundt prostatakjertelen, som ligger like foran endetarmen. (Se illustrasjonen av mannens bekken på side 20.) Det kan være nyttig å foreta en transrektal ultralydundersøkelse (TRUS) «når PSA eller DRE avdekker noe unormalt», og når legen skal avgjøre om han bør anbefale en vevsprøve av prostatakjertelen. Denne prøven tar omtrent 20 minutter.

En årlig urologisk undersøkelse kan ikke bare påvise prostatakreft, men kan også på et tidlig tidspunkt påvise BPH, som er nevnt tidligere, og som man kan få en mindre aggressiv behandling for. (Se rammen «Behandlingsmetoder for BPH».) En moralsk ren oppførsel beskytter en person mot veneriske sykdommer, som kan forårsake prostatitt.

Prostatakjertelen fortjener å bli beskyttet og tatt vare på. Mannen som ble nevnt innledningsvis i denne artikkelen, fortalte at han har kommet seg helt etter operasjonen. Han er av den oppfatning at «alle menn bør gjennomgå en forebyggende medisinsk undersøkelse hvert år», selv om de ikke har noen symptomer.

[Fotnote]

[Ramme på side 21]

Symptomer på godartet prostatahyperplasi (BPH)

Veiledning: Besvar spørsmålene nedenfor ved å sette ring rundt de riktige tallene.

Besvar spørsmålene 1—6 slik:

0 — Aldri

1 — Mindre enn én av fem ganger

2 — Mindre enn halvparten av gangene

3 — Omkring halvparten av gangene

4 — Mer enn halvparten av gangene

5 — Nesten hver gang

1. Hvor ofte har du i løpet av den siste måneden hatt en følelse av at du ikke har tømt blæren ordentlig etter at du har latt vannet? 0 1 2 3 4 5

2. Hvor ofte har du i løpet av den siste måneden måttet late vannet igjen før det har gått to timer? 0 1 2 3 4 5

3. Hvor ofte har du i løpet av den siste måneden opplevd at urinstrålen har stoppet og startet igjen flere ganger mens du urinerte? 0 1 2 3 4 5

4. Hvor ofte har du i løpet av den siste måneden hatt vanskelig for å holde deg? 0 1 2 3 4 5

5. Hvor ofte har du i løpet av den siste måneden hatt svak og tynn urinstråle? 0 1 2 3 4 5

6. Hvor ofte har du i løpet av den siste måneden hatt problemer med å begynne å late vannet? 0 1 2 3 4 5

7. Hvor mange ganger har du i gjennomsnitt måttet stå opp om natten for å late vannet i løpet av den siste måneden? (Sett ring rundt antall ganger.) 0 1 2 3 4 5

Summen av de tallene du har satt ring rundt, viser hvor alvorlige dine BPH-symptomer er. Lette symptomer: 0—7, moderate symptomer: 8—19, alvorlige symptomer: 20—35.

[Rettigheter]

Fra American Urological Association

[Ramme på side 22]

Behandling for BPH

▪  MEDIKAMENTER: Det finnes mange forskjellige legemidler som brukes alt etter hvilke symptomer den enkelte pasient har. Det er bare legen din som kan foreskrive hva du bør bruke.

▪  OBSERVASJON: Pasienten går til regelmessige kontroller hos legen og bruker ingen legemidler.

▪  KIRURGISK BEHANDLING:

a) Ved transuretral reseksjon av prostata (TURP) fører kirurgen et instrument (resektoskop) opp gjennom urinrøret. Dette instrumentet er utstyrt med en elektrisk slynge som skjærer bort vev og forsegler blodkar. Det er ikke nødvendig å gjøre noe utvendig snitt i huden. Inngrepet tar omtrent 90 minutter. Transuretrale metoder er mindre traumatiske enn åpne operasjoner.

b) Transuretral incisjon av prostata (TUIP) ligner på TURP. Den utvider imidlertid urinrøret ved at det gjøres noen få snitt i blærehalsen og i selve prostatakjertelen.

c) Åpen kirurgi brukes når det ikke er mulig å benytte noen av de transuretrale metodene fordi prostata er sterkt forstørret. Ved åpen kirurgi må det gjøres et ytre snitt i huden.

d) Laserkirurgi brukes for å fjerne det forstørrede prostatavevet.

Pasienten må treffe den endelige avgjørelsen med hensyn til hvilken behandlingsmetode han eventuelt vil la seg underkaste. En nyere rapport i The New York Times viser at noen eksperter er usikre på om det er tilrådelig at særlig eldre menn lar seg teste for prostatakreft, fordi de kan ha «en sykdom som utvikler seg langsomt og neppe forårsaker varig helseskade, mens behandlingen av den ofte kan ha alvorlige bivirkninger».

[Ramme på side 22]

Spørsmål du kan stille legen din før du lar deg operere

1. Hvilken operasjon anbefaler du?

2. Hvorfor må jeg opereres?

3. Finnes det noen alternativer til operasjon?

4. Hvilke fordeler er det ved å la seg operere?

5. Hvilke risikofaktorer medfører en operasjon? (Blødninger eller impotens, for eksempel)

6. Hva om jeg ikke lar meg operere?

7. Hvor kan jeg få høre en annen leges mening?

8. Hvilken erfaring har du med hensyn til å foreta en slik operasjon uten blodoverføring?

9. Hvor blir operasjonen utført? Respekterer leger og sykepleiere ved sykehuset pasientens rettigheter med hensyn til blodoverføring?

10. Hvilken form for bedøvelse trenger jeg? Har anestesilegen erfaring med operasjoner uten blodoverføring?

11. Hvor lang tid tar det å komme seg?

[Illustrasjon på side 20]

(Se den trykte publikasjonen)

Illustrasjon av mannens bekkenregion

Blære

Prostata

Endetarm

Urinrør

[Bilde på side 23]

Et sunt kosthold og moderat mosjon kan bidra til å redusere faren for prostatakreft