Hva Bibelen sier

Kan vitenskapen gi menneskene evig liv?

FOR mange år siden ville et slikt spørsmål ha virket absurd. Nå er det imidlertid noen som tenker alvorlig over denne muligheten. Forskere har allerede kunnet forlenge levetiden til bananfluer og larver til det dobbelte ved hjelp av teknikker som noen mener man vil kunne bruke på mennesker.

Forskning har vist at normale celler i menneskekroppen dør, og at de bare deler seg et visst antall ganger. Deretter slutter de å dele seg. Denne prosessen er blitt sammenlignet med en innebygd klokke som bestemmer når folk kommer til å eldes og dø. Forskerne arbeider nå med å nullstille denne klokken.

En utbredt teori går ut på at nøkkelen til aldringsprosessen ligger i enden av hvert kromosom, et område som kalles telomeren. Telomeren er blitt sammenlignet med plasthylsen i hver ende på en skolisse som beskytter lissen mot å trevle seg opp. Forskere har oppdaget at telomerene blir kortere for hver gang cellen deler seg, akkurat som en brennende lunte. Det ser ut til at telomerene blir kortere helt til cellen slutter å dele seg. Men hvis et bestemt enzym er til stede, blir ikke telomerene kortere. Ifølge teorien kan det gjøre det mulig for cellene å fortsette å dele seg i det uendelige. En representant for et firma som er engasjert i dette arbeidet, sa: «Dette er første gang vi kan forestille oss menneskelig udødelighet.» Men det er ikke alle forskere som er enige i det.

Hvordan døden kom inn i verden

I tusener av år har mennesker som tror på Bibelen, også trodd på en mulighet til å oppnå evig liv. De setter ikke sin lit til menneskelige vitenskapsmenn, men til den største Vitenskapsmann, han som har skapt alle livsformene, Jehova Gud. — Salme 104: 24, 25.

Bibelen viser at det ikke var en del av Skaperens hensikt at menneskene skulle dø. Det første menneskepar ble skapt i Guds bilde og satt i en paradisisk hage. De var fullkomne; de hadde et fullkomment sinn og en fullkommen kropp. De hadde derfor utsikter til å leve evig på jorden. Det var det som var Guds ønske for dem. Han sa at de skulle sette barn til verden og gradvis utvide paradiset til å omfatte hele jorden. — 1. Mosebok 1: 27, 28; 2: 8, 9, 15.

 Som det framgår av 1. Mosebok, kapittel 3, gjorde Adam med overlegg opprør mot Gud, vel vitende om at straffen var døden. Ved å være ulydig brakte han dessuten synd og død over sine ennå ufødte etterkommere. Apostelen Paulus forklarte det på denne måten: «Synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden . . . spredte seg [således] til alle mennesker fordi de alle hadde syndet.» (Romerne 5: 12) Fordi Adam hadde syndet, var han med andre ord ikke lenger fullkommen. Han ble gradvis gammel og døde. Hans etterkommere har arvet den defekten.

Døden er derfor en følge av Adams opprør og Guds påfølgende dom. Menneskene kan ikke omgjøre den dommen. Selv om legevitenskapen har kommet langt, viser det seg at de inspirerte ordene som Moses skrev for 3500 år siden, fortsatt er sanne: «Våre års dager, de er sytti år; og hvis de på grunn av spesiell styrke er åtti år, holder de likevel fast ved vanskeligheter og skadelige ting; for det farer visselig hurtig forbi, og vi flyr av sted.» — Salme 90: 10.

Jehovas foranstaltning for evig liv

Men det er heldigvis håp! Selv om det nå er slik at alle mennesker til slutt dør, er det ikke Jehovas hensikt at denne situasjonen skal fortsette i det uendelige. Adam og Eva fortjente riktignok å dø, men Gud visste at mange av deres ufødte barn ville komme til å sette pris på hans kjærlige tilsyn og reagere positivt. Han har gitt slike mennesker utsikter til å oppnå evig liv på jorden. Salmisten skrev: «De rettferdige skal ta jorden i eie, og de skal bo på den for evig.» (Salme 37: 29) Men hvordan skal dette kunne skje?

Det kommer ikke til å skje som et resultat av at menneskene løser mysteriene rundt DNA. Evig liv er en gave som Jehova vil gi dem som viser tro på ham. Han var klar over at Adam og Evas etterkommere hadde behov for frelse, og han har derfor truffet en foranstaltning for å gi dem evig liv — Jesu Kristi gjenløsningsoffer. Jesus omtalte denne foranstaltningen da han sa: «Gud elsket verden så høyt at han gav sin enbårne Sønn, for at enhver som viser tro på ham, ikke skal bli tilintetgjort, men ha evig liv.» — Johannes 3: 16.

Jesus var i likhet med Adam et fullkomment menneske. Han var i motsetning til Adam fullkomment lydig mot Gud. Jesus kunne derfor ofre sitt fullkomne menneskeliv som betaling for Adams synd. Adams barn kunne ved hjelp av denne kjærlige handlingen, som brakte rettferdighetens vektskåler i balanse, bli frigjort fra dødens fordømmelse. Alle som viser tro på Jesus, kommer følgelig til å få Guds gave, evig liv. — Romerne 5: 18, 19; 1. Timoteus 2: 5, 6.

Hvis menneskene hadde kunnet overvinne ufullkommenhet og gi seg selv evig liv, ville det ikke ha vært behov for gjenløsningen. Bibelen gir dette forstandige rådet: «Sett ikke deres lit til fornemme eller til en menneskesønn, hos hvem det ikke er frelse. Hans ånd farer ut, han vender tilbake til sin jord; på den dagen går hans tanker til grunne. Lykkelig er den som har Jakobs Gud til sin hjelp, som setter sitt håp til Jehova sin Gud, han som dannet himmel og jord, havet, og alt som er i dem, han som bevarer sannferdighet til uavgrenset tid.» — Salme 146: 3—6.

Evig liv vil ikke være et resultat av vitenskapelig forskning, men komme fra Jehova Gud. Uansett hva han setter seg fore, både kan og vil han gjennomføre. «Ingen erklæring vil være umulig for Gud.» — Lukas 1: 37.

[Bilderettigheter på side 18]

© Charles Orrico/SuperStock, Inc.