Vi betrakter verden

År 2000-problemet ble dyrt

Datateknikere trakk et lettelsens sukk da de fleste datasystemer fint klarte overgangen mellom 1999 og 2000. Noen analytikere hadde spådd at mange dataprogrammer kom til å bryte helt sammen fordi de ikke ville greie å skille mellom 1900 og 2000 på grunn av en programmeringsteknikk som sløyfet de to første sifrene i årstall. (Se Våkn opp! for 8. februar 1999, sidene 21—23.) For å hindre et sammenbrudd la dataprogrammerere seg i selen for å oppdatere mangelfulle systemer før den skjebnesvangre datoen. Hvor mye kostet dette? En artikkel i den franske avisen Le Monde sier at ifølge en finansgruppe er tallet på «mellom 300 og 600 milliarder dollar på verdensbasis». USA brukte omkring 100 milliarder dollar og Frankrike 20 milliarder dollar. Til sammenligning kostet Golfkrigen de allierte styrker «mellom 46 og 60 milliarder dollar». Men «historien kommer til å gjenta seg . . . med en rekke nye datarelaterte tallproblemer å bekymre seg over,» sier The Wall Street Journal. Heldigvis «kommer trolig ingen av disse problemene til å nå samme høyder som år 2000-problemet».

Passordproblemer

Glemte passord koster næringslivet i USA millioner av dollar hvert år på grunn av tapt produktivitet og behovet for å skaffe teknisk assistanse. «For 20 år siden trengte folk bare å huske personnummeret sitt og kanskje et telefonnummer eller to,» sier The New York Times. Men nå er det å bruke passord for å få adgang til datafiler og e-posttjenester på arbeidet blitt helt dagligdags for mange. Det er faktisk ikke uvanlig at folk har fått flere titall passord, tilgangskoder og personlige identifikasjonsnumre å holde styr på. Én nettverksadministrator har etter sigende 129 aktive passord. Noen firmaer er derfor i ferd med å erstatte systemer som er basert på passord, med fingeravtrykk-scannere og andre høyteknologiske sikkerhetsanordninger.

Sinne og hjerteinfarkt

«Folk som har lett for å bli sinte, løper en nesten tre ganger så stor risiko for å få hjerteinfarkt som dem som ikke blir så fort sinte,» heter det i en avismelding i Globe and Mail. Nesten 13 000 mennesker deltok i en seks år lang undersøkelse som dreide seg om risikoen for å få hjertesykdom. Ingen av deltakerne hadde problemer med hjertet da undersøkelsen begynte. Alle ble stilt en rekke spørsmål og ble inndelt i tre kategorier etter hvor lett de hadde for å bli sinte. I løpet av seksårsperioden fikk 256 av dem hjerteinfarkt. Undersøkelsen viste at de som befant seg i mellomkategorien, løp en 35 prosent større risiko for å få hjerteproblemer. Den som først og fremst stod for undersøkelsen, dr. Janice Williams ved Nord-Carolina universitet, sier: «Sinne kan føre til hjerteinfarkt, særlig blant middelaldrende menn og kvinner med normalt blodtrykk.» Forskerne anbefaler derfor dem som lett blir sinte, å vurdere å bruke teknikker som reduserer stress.

Nytt om røyking

«Etter et århundre med økende sigarettforbruk er verden nå i ferd med å vende seg bort fra sigaretter,» melder Worldwatch Issue Alert. Fra 1990 til 1999 sank sigarettforbruket i verden med 11 prosent. I USA har denne nedadgående tendensen pågått i nærmere 20 år, med en nedgang på 42 prosent fra 1980 til 1999 i tallet på røykte sigaretter. Antirøykekampanjer, bedre kjennskap til farene ved å røyke og høyere priser blir oppgitt som årsaker til nedgangen. Dessuten har «tallet på sigaretter som blir røykt pr. person, sunket med 19 prosent i Frankrike siden rekordåret 1985, med 8 prosent i Kina siden 1990 og med 4 prosent i Japan siden 1992».

Amerikanere uten sykeforsikring ignorerer sykdom

En fersk undersøkelse i USA viste at folk som ikke er sykeforsikret, i høyere grad ignorerer tegn på sykdom, og at det skal mer til for dem enn for andre før de søker medisinsk hjelp, melder nyhetsbyrået Reuters. Undersøkelsen, som først ble offentliggjort i Archives of Internal Medicine, var basert på  opplysninger som var samlet inn av det amerikanske senter for helsestatistikk. Forskning viste at selv når det var tegn på alvorlig sykdom, for eksempel synsforstyrrelser eller en kul i brystet, var det mye mindre sannsynlig at de som ikke hadde sykeforsikring, søkte medisinsk hjelp, enn at de som hadde sykeforsikring, gjorde det. I meldingen heter det: «Det er ironisk at vi i en tid hvor landet vårt er i ferd med å få en pasientrettighetslov, fortsatt ikke har fastslått retten til å være pasient.»

Middelaldersk dyrehage i London

Utgravninger nedenfor det berømte Tower of London har avslørt nye detaljer angående «et middelaldersk menasjeri som bestod av en usedvanlig samling av dyr,» melder London-avisen The Sunday Times. Forskere sier at det er ting som tyder på at det en gang fantes 100 forskjellige dyrearter nedenfor det som nå er West Tower, blant annet neshorn, antiloper, tigrer, strutser, slanger og alligatorer. Eksperter har vært klar over denne dyrehagen en tid, men ny forskning i kongehusets arkiver og i universitets- og kirkearkiver i tillegg til opplysninger man har hentet fra utgravningene, har klargjort en rekke punkter. Menasjeriet ble grunnlagt omkring 1210 av kong Johan og ble stengt i 1835 da London Zoo ble åpnet i Regent’s Park. Da ble noen av dyrene flyttet til den nye dyrehagen, mens andre ble sendt til Amerika. Det som gjorde at menasjeriet bestod så lenge, var først og fremst at etterfølgende monarker viste interesse for det, og at det var forholdsvis stabile forhold i landet. Geoffrey Parnell, sjefarkivaren ved Tower, sier: «Dette er helt klart det underholdningstilbudet i London som har vart lengst; både kongelige og vanlige borgere kunne benytte seg av dette i flere hundre år.»

Rettspleie på stedet

Tre dommere i staten Espírito Santo i Brasil holder på å teste et dataprogram som er laget med tanke på øyeblikkelig rettspleie, melder bladet New Scientist. Programmet, som heter Den elektroniske dommer, brukes på en bærbar PC. Når det inntreffer en mindre trafikkulykke, tilkaller politiet en dommer og en rettsskriver til ulykkesstedet. Dataprogrammet er laget slik at det skal hjelpe dommeren til å vurdere sakens fakta og håndheve lov og rett der og da. Det gjør det ved å presentere en rekke spørsmål for dommeren, for eksempel: «Stoppet bilføreren for rødt lys?», og: «Hadde bilføreren promille?» Så skriver programmet ut sin avgjørelse og resonnementet bak den. Ifølge New Scientist kan programmet også skrive ut «bøter, gi pålegg om skadeserstatning og til og med anbefale fengselsstraff». Man håper at dataprogrammet skal hjelpe dommere til å være mer effektive og derved bidra til å redusere byrden for Brasils overbelastede rettsvesen.

Vann som salgsfremmende tiltak

Noen kjøpmenn i India har utnyttet en tørke som nylig har rammet landet, for å tiltrekke seg kunder. De tilbyr gratis vann ved kjøp av større husholdningsartikler. The Times of India meldte at en butikkinnehaver lovte alle kunder som kjøpte en ovn, et kjøleskap, en vaskemaskin eller et TV-apparat, at de skulle få 500 liter vann fire dager i uken i to sommermåneder. En annen butikk tilbød ’gratis vann resten av sommeren’ til dem som kjøpte et kjøleskap eller en TV. I den nordvestlige delen av delstaten Gujarat, hvor man har hatt en av tidenes verste vannkriser, fant man ut at vann var et mye bedre trekkplaster enn gaver av gull og sølv og gratis feriereiser. I byen Rajkot hevdet næringsdrivende at de ved å tilby folk vann hadde fått salget til å øke til det tredobbelte.

Diamantmysterium løst

Det hardeste naturlige stoffet vi kjenner til, diamant, blir dannet når karbon blir utsatt for ekstreme temperatur- og trykkforhold. Men hva blir en diamant når den selv blir satt under trykk? Forskere har prøvd å finne svaret på det spørsmålet i 40 år — det vil si fram til ganske nylig. «Det viser seg at når det blir anvendt et stort nok trykk i de rette vinkler, blir det hardeste naturlige stoffet vi kjenner til, omdannet til grafitt, det samme karbon . . . som det er dannet av,» melder The Buffalo News. Forskere sier at de håper å bruke det de har funnet ut ved sine eksperimenter, til å lage bedre diamantverktøy.