Er det grunn til håp?

«Et problem i ulykkelige ekteskap er at partnerne føler seg overbevist om at forholdet ikke kan bli bedre. En slik oppfatning forhindrer forandringer fordi den fjerner motivasjonen til å forsøke å endre din egen tenkning og atferd.» — PSYKIATEREN AARON T. BECK.

FORESTILL deg at du har vondt et sted og går til legen for å bli undersøkt. Du er engstelig, og det er forståelig. Det kan jo være at helsen din — ja kanskje livet ditt — er i fare. Men sett at legen etter å ha undersøkt deg forteller den gode nyheten at selv om problemet ditt langtfra er ubetydelig, så kan det løses. Legen sier faktisk at hvis du er nøye med å følge et fornuftig program når det gjelder kosthold og mosjon, kan du regne med å bli helt frisk igjen. Du ville sikkert bli svært lettet over å høre dette, og du ville med glede følge hans råd.

La oss overføre dette bildet til det emnet vi drøfter nå. Har du det vondt og vanskelig i ekteskapet? Nå er det jo slik at det kan oppstå problemer og uoverensstemmelser i alle ekteskap. Så det at du av og til opplever vanskelige stunder i forholdet, betyr ikke at du har et kjærlighetsløst ekteskap. Men hva hvis den vonde situasjonen vedvarer i uker, måneder eller til og med år? Hvis den gjør det, har du god grunn til å være bekymret, for dette er ikke noe ubetydelig problem. Forholdet mellom deg og din ektefelle kan få stor innvirkning på praktisk talt alle områder i ditt — og også dine barns — liv. Man mener for eksempel at ekteskapelige vanskeligheter kan være en viktig medvirkende faktor til problemer som depresjon, lav effektivitet på arbeidsplassen og dårlige skoleprestasjoner. Men det er ikke alt. Kristne mennesker er klar over at deres forhold til ektefellen også kan ha innvirkning på deres forhold til Gud. — 1. Peter 3: 7.

Det at du og din ektefelle har problemer dere imellom, betyr ikke at situasjonen er håpløs. Når mann og kone har et realistisk syn på ekteskapet og er klar over at det vil medføre utfordringer, kan dette hjelpe dem til å se problemene i det rette perspektiv og forsøke å komme fram til løsninger. En gift mann som heter Isaac, forteller: «Jeg var ikke klar over at det er normalt at ektefellenes lykkefølelse varierer noe i årenes løp. Jeg trodde at noe var galt med oss.»

Selv om ekteskapet ditt er blitt kjærlighetsløst, kan det reddes. De sårene man er blitt påført i et vanskelig forhold, kan utvilsomt være dype, særlig hvis problemene har vedvart i årevis. Ikke desto mindre er det god grunn til å nære håp. Motivasjon er en avgjørende faktor. Selv et par som har alvorlige problemer i ekteskapet, kan forbedre  forholdet hvis det betyr tilstrekkelig mye for dem begge. *

Spør derfor deg selv: «Hvor sterkt er mitt ønske om å oppnå et tilfredsstillende forhold?» Er du og din ektefelle villige til å gjøre en innsats for å få et bedre forhold til hverandre? Psykiateren Beck, som er sitert tidligere, sier: «Jeg er ofte blitt overrasket over å se i hvor høy grad et tilsynelatende dårlig forhold kan bedres hvis partnerne samarbeider om å rette på manglene og styrke de gode sidene ved ekteskapet.» Men hva om ektefellen din ikke vil samarbeide? Eller hva om han eller hun tilsynelatende ikke enser problemet? Vil det være forgjeves om du alene arbeider med forholdet deres? Langt ifra! «Hvis du foretar visse endringer,» sier Beck, «kan det i seg selv utløse forandringer hos partneren din — og det gjør det i mange tilfeller.»

Vær ikke for snar til å trekke den slutning at dette ikke kan skje i ditt tilfelle. En slik oppgitt holdning kan i seg selv være den største trusselen mot ekteskapet ditt! En av dere må ta det første skrittet. Kan du gjøre det? Når du har tatt et skritt i riktig retning, kan det være at ektefellen ser fordelen ved å samarbeide med deg om å gjøre ekteskapet lykkeligere.

Hva kan så du som enkeltperson — eller du og din ektefelle i fellesskap — gjøre for å redde ekteskapet? Bibelens veiledning er til virkelig hjelp i dette spørsmålet. La oss se hvordan.

[Fotnote]