Hva Bibelen sier

Spiller det noen rolle hva slags medisinsk behandling du velger?

SYKDOM, lidelser og skader er noe menneskene kjenner svært godt til. Mange søker hjelp gjennom medisinsk behandling når deres helse blir truet. Jesus Kristus var klar over de mulige fordelene ved å søke slik hjelp. Han sa: «De friske trenger ikke lege, men det gjør de syke.» — Lukas 5: 31.

Den bibelskribenten som skrev disse ordene, Lukas, var selv lege. (Kolosserne 4: 14) Det er mulig at Paulus drog nytte av Lukas’ medisinske ekspertise, for eksempel da de var på reise sammen. Men kommer Bibelen med noen retningslinjer når det gjelder hvilke former for medisinsk behandling som er akseptable for de kristne? Spiller det noen rolle hva slags medisinsk behandling du velger?

Bibelske retningslinjer

Bibelen kan hjelpe en person til å treffe kloke avgjørelser i forbindelse med medisinsk behandling. Femte Mosebok 18: 10—12 gjør det for eksempel klart at slike metoder som spådomskunst og magi er ’vederstyggeligheter’ for Jehova. Den «utøvelse av spiritisme» som Paulus advarte mot, innbefatter disse forbudte handlingene. (Galaterne 5: 19—21) De sanne kristne unngår derfor enhver diagnostiseringsmetode eller terapeutisk behandling som er tydelig forbundet med spiritisme.

Bibelen viser også hvor høyt Skaperen setter livets og blodets hellighet. (1. Mosebok 9: 3, 4) Jehovas vitner, som er fast bestemt på å følge befalingen om å ’fortsette å avholde seg fra blod’, motsetter seg medisinske framgangsmåter som utgjør et brudd på dette bibelske påbudet. (Apostlenes gjerninger 15: 28, 29) Det betyr ikke at de avviser all medisinsk behandling. De søker i stedet den best mulige behandling for seg selv og sine  barn. Men de ber helsepersonell om å få en behandling som er i samsvar med deres religiøse overbevisning.

Gi akt på dine skritt

Kong Salomo sa advarende at «den uerfarne tror hvert ord, men den kloke gir akt på sine skritt». (Ordspråkene 14: 15) Selv når en medisinsk avgjørelse ikke er i direkte strid med Bibelens prinsipper, bør en person ’gi akt på sine skritt’. Ikke alle medisinske behandlingsmåter er til hjelp. Det at Jesus sa at ’de som er syke, trenger lege’, er ikke ensbetydende med at han godkjente alle de former for medisinsk behandling som det var mulig å få på hans tid. Han visste at noen former for medisinsk praksis var seriøse, og at noen var bedragerske. *

På samme måte kan noen behandlingsmåter i vår tid være nytteløse, ja til og med bedragerske. Mangel på god dømmekraft kan utsette en person for unødvendig risiko. Man bør også være innforstått med at en behandlingsmåte som er til hjelp for én person, kan være resultatløs — og til og med skadelig — for en annen. Når en som er klok og forsiktig, står overfor en medisinsk avgjørelse, vil han tenke nøye over sine valgmuligheter istedenfor å ’tro hvert ord’, selv når han får råd fra velmenende venner. Han viser at han har «et sunt sinn», ved å søke pålitelig informasjon, slik at han kan foreta et informert valg. — Titus 2: 12.

Vær realistisk og rimelig

Det er riktig å være opptatt av sin helsetilstand. Det at en vier sitt fysiske velvære likevektig oppmerksomhet, viser at en setter pris på livets gave og på livets guddommelige Kilde. (Salme 36: 9) Selv om de kristne er opptatt av å få riktig medisinsk behandling, ønsker de å være likevektige i spørsmål som har med helse å gjøre. Hvis for eksempel en person med noenlunde god helse blir overdrevent opptatt av helse og sunnhet, kan dette føre til at han taper av syne «de viktigere ting». — Filipperne 1: 10; 2: 3, 4.

En kvinne på Jesu tid som var syk og i en fortvilt situasjon, ’brukte opp alt hun eide’, for å få leger til å behandle henne for hennes kroniske sykdom. Hva førte det til? Istedenfor at hun ble kurert, forverret hennes tilstand seg, noe som må ha vært svært frustrerende for henne. (Markus 5: 25, 26) Hun gjorde alt som stod i hennes makt, for å bli bedre, men ingenting nyttet. Det som skjedde med henne, viser hvilke begrensninger legevitenskapen på den tiden hadde. Selv i dag befinner mange seg i en lignende situasjon, trass i framskritt innen medisinsk forskning og teknologi. Det er derfor viktig å ha et realistisk syn på hva medisinsk forskning kan utrette. På det nåværende tidspunkt er det umulig å oppnå fullkommen helse. De kristne er klar over at den tiden da Gud vil bringe menneskene legedom, fortsatt hører framtiden til. (Åpenbaringen 22: 1, 2) Vi må derfor utvikle et likevektig syn på medisinsk behandling. — Filipperne 4: 5.

Det er tydelig at de valg vi treffer, har betydning. Når vi skal ta avgjørelser som gjelder medisinsk behandling, bør vårt valg derfor gjenspeile både vårt ønske om å ha god helse og vårt ønske om å bevare et godt forhold til Gud. Når vi gjør det, kan vi med tillit fortsette å se fram til oppfyllelsen av Jehovas løfte om den herlige, nye verden som skal komme, hvor «ingen innbygger skal si: ’Jeg er syk’». — Jesaja 33: 24.

[Fotnote]

[Bilde på side 26]

«The Doctor», 1891, av sir Luke Fildes

[Rettigheter]

Tate Gallery, London/Art Resource, NY